[Klikk her for g tilbake til hovedsiden!]

Se opp for...

DEN FELLESKIRKELIGE
BEVEGELSEN!

I flere aviser kan vi lese følgende tekster: «Stor oppslutning om fellesmøter», «Tverrkirkelig bønneuke», «Kirkene sammen i sosialetisk forum», «Felleskirkelig råd stiftes 14. desember», «Evangelikale og katolikker forenes», «Fougner (biskop i den Lutherske Kirke) tar med seg prester til Vatikanet», «Religiøst Verdensparlament», «Ny verdensorden gjennom global etikk» osv. Det er en voldsom bevegelse i gang for å samle verden, ikke bare på det politiske, men også på det religiøse området. Det ser ut for at taktikken er klar. Akkurat som i politikken, har de i lang tid arbeidet for å få i stand en sentralisering. Biskoper og prester har laget sitt eget system, et hiarkisk system, hvor nye retningslinjer, ved flertallsbeslutninger, stakes ut av den religiøse makteliten, gjennom de store kirkerådene - slike som Verdensalliansen, Kirkenes Verdensråd, Det lutherske verdensforbund m.fl... og så skal resten av kristenheten innordne seg etter den troen og de retningslinjene som de meisler ut.

FLERTALLSBESLUTNINGER

Den religiøse makteliten har for lenge siden falt for den såkalte «demokratiske» modellen, hvor flertallsbeslutninger skal være retningsgivende. Kirkeledere har blitt slaver av flertallsvedtak, vedtak som ofte strider mot Bibelens lære. Dessuten tar denne modellen bort det personlige ansvaret.

Den religiøse eliten forsøker å forene de forskjellige kirkesamfunnene gjennom stikkord som ekumenikk, solidaritet, karismatikk, felles-gudstjenester og bønnemøter, en ekumenisk/katolsk nattverd, nyteologiske fellessangbøker m.m. Kirkelederne har i lang tid forsøkt å finne felles trospunkter, som ofte ikke er et «så sier Herren». Trospunkter som de ikke kan enes om, selv om det er et klart Bibelsk trospunkt, lar de ligge.

Den Katolske Kirke har hele tiden ønsket å samle verden under sine «vinger». Metodene har vært mange, men etter det 2. Vatikankonsil (1962-65) gikk den Katolske Kirke mer åpent inn for den ekumeniske bevegelsen. Protestantene ble da ikke lenger kalt for «kjettere», men «adskilte brødre».

Både i pavens hyrdebrev (encyklika), som utkom i 1995, og i den nye Katolske Kirkes Katekisme, ivrer pave Johannes Paul II sterkt for kristen enhet - på den Katolske Kirkes premisser.

«SKAP-KATOLIKKER»

Mange midler blir brukt for å få til en enhet. «Ulver i fåreklær» og «skap-katolikker» er ord som forteller litt om hvordan flere danske statskirkeprester i lang tid har arbeidet gjennom en eksklusiv lukket broderskap-losje, målrettet og systematisk for å innføre katolsk tankegang, filosofi og teologi i den danske statskirken (folkekirken).1

I «Aftenposten» 16. mars 1994 blir en norsk organisasjon omtalt under overskriften: «Mediesky orden for prester og lekfolk». De ønsker å fornye kirken innenfra. Mottoet er det latinske «Ordo Crucis» (korsets Orden), og de arbeider også med å innføre skriftemål og en nattverdspraksis som åpner for mer katolsk innhold. Dette er ekumenikk på høyt plan.

MOT RELIGIØS ENHET

Vi ser også hvordan de store verdensforkynnerne, slike som Benny Hinn, Billy Graham, Pat Robertsen, Robert Schuller, Paul Croush og mange mange flere forsøker å forene kirkesamfunnene og være brobyggere, ikke minst overfor den Romersk Katolske Kirke, med paven i spissen. Den kjente predikanten Robert Schuller sier: «Det er nå tid for oss protestanter å komme til den Hellige Far i Rom å si: Hvordan kan vi komme hjem?»

Paul Crouch: «Det er slutt på protestantismen. Jeg sletter ordet protestantisme til og med ut av mitt vokabular. Jeg protesterer ikke lenger. Det er tid for katolikker og ikke-katolikker til å komme sammen som én i ånden og én i Herren.»2

Den karismatiske bevegelsen er også med til å samle kirkesamfunnene under falske ånds-manifestasjoner, med hyl, skrik, mirakler, kommandobesvimelser ved symbolberøring, hypnotiske repetisjoner og suggererende ord, ekstatisk og ukontrollert latter osv. (Se mer om dette i brosjyren «Se opp for den Karismatiske bevegelsen og Toronto-bevegelsen»).

La oss også nevne mannsbevegelsen «Promise Keepers» (løftesholderne). Den etterhvert verdensomspennende bevegelsen er med til å danne broer, skape tillit og opprette forbindelser mellom pastorer av ulike nasjonaliteter, kulturer og kirkesamfunn. Denne bevegelsen er med til å samle mennene i de forskjellige kirkesamfunn i løftes-bånd, som leder alle kirker til å akseptere den Romersk-Katolske Kirke som den ledende «kristne» kirke. «Promise Keepers» er en av de mektigste bevegelsene i slutten av dette århundre som forbereder kirkene for en global religiøs enhet, en ny verdensorden.

Her kommer nok et klart eksempel på hvordan forskjellige kirkesamfunn forener seg: «ENSTEMMIG, med stående applaus og følgende salmesang vedtok kirkemøtet (15.11.94) at den Norske Kirke skal undertegne den såkalte Porvoo-avtalen. Avtalen innebærer et omfattende samarbeid mellom de lutherske folkekirkene i Norden og Baltikum og de anglikanske kirkene i Storbritannia og Irland. Avtalen innebærer full teologisk og praktisk anerkjennelse av hverandres kirker og embeter. I praksis betyr det at prester kan forrette gudstjenester i hverandres kirker. På samme måte har også vanlige kirkemedlemmer fulle rettigheter i kirker som har skrevet under avtalen.»3

KATOLSK INFILTRASJON

Vi bør også være klar over at den Katolske Kirke gjennom flere århundre har satset på utdannelse. De har sine egne skoler og universiteter verden over, men de har også i lengre tid fått sine menn og kvinner inn på protestantiske skoler og universiteter. De strever etter å få sine menn og kvinner inn i beslutningsdyktige posisjoner, for på den måten å påvirke både den religiøse og politiske utviklingen etter deres mønster. La oss ta med et par uttalelser fra deres egne kilder som bekrefter dette. De sier det bl.a. slik: «Alle katolikker må bli aktive elementer i det daglige politiske livet i landet der de bor. Alle katolikker må utøve sin makt for å bidra til at nasjonenes grunnlover blir formet etter prinsippene til den Sanne kirke.»4

Opus Dei og Jesuittene er to grupper innen den Katolske Kirke som arbeider meget bevisst for å infiltrere andre kirkesamfunn, skoler osv. I den fullstendige jesuitt-eden leser vi om hvordan disse spesial-trente katolikkene blir oppfordret til «å være en kalvinist blant kalvinistene, en protestant blant protestantene, en jøde blant jødene,» osv.... «for om mulig å samle all informasjon til nytte for din orden (pavens orden) som en trofast Pavens soldat.»5

Som en «lutheraner», «pinsevenn», «adventist» eller «baptist» vil Vatikanets infiltratører ha mulighet til å få innflytelse og posisjoner i disse menighetene. Dette vil etterhvert gi dem anledning til å påvirke utviklingen mot et katolsk mønster. Ser vi den trenden i kirkelivet i dag?

I den fullstendige eden til katolikkenes frontkjempere, jesuittene, står det at de vil arbeide for paven i de land de kommer til, og «gjøre mitt ytterste for å utrydde de hedenske protestantiske eller liberale doktriner,og å ødelegge alle deres påståtte statsmakter, kongelige eller annet.»6

RELIGIØS PLURALISME

Her ser vi hvilken strategi den Katolske kirke har med protestantiske land. De vil ødelegge de selvstendige landene og bryte ned protestantismen. Idag ser vi at protestantismen er i ferd med å bli ødelagt gjennom katolsk infiltrasjon og liberal teologi, slik katolikkene har som målsetting. De har fått sine menn og kvinner inn i kirkelivet og i politikk, og staten og stat-kirken vil nå oppdra barna til religiøs pluralisme. Dette ser vi rent praktisk i kirkelivet og i skolevesenet. I det nye kristendomsfaget skal barna på barne- og ungdomsskole-trinnet få undervisning i en blandingsreligion. De skal lære om gresk myteologi, fremmede religioner og filosofi og etikk, som skal inn i timeplanen uten at timetallet økes. Dessuten skal elevene «tilegne seg kunnskap og få opplevelser gjennom arbeid med» jesuittene og den spiritistiske jesuitt-grunnleggeren Ignatius de Loyola. Faget inneholder også kunnskap om katolsk historie, katolsk utbredelse, katolsk tradisjon og religiøse særpreg. Den rene protestantismen har i lengere tid gradvis blitt brutt istykker, i pakt med katolikkenes strategi og kamp-plan, og nå skal barna og de unge forføres.

PROTESTANTENE GIR ETTER

Flere protestanter påstår at katolisismen idag ikke avviker så sterkt fra protestantismen som tidligere. Det er riktig at det har skjedd en forandring, men det er ikke pavedømmet som har blitt annerledes. Katolisismen ligner i sannhet protestantismen idag, fordi protestantismen har forandret seg siden reformatorenes tid.

Mange protestanter har idag lukket sine øyne for katolisismens sanne karakter, og de farer som dens herredømme fører med seg. Folket trenger til å vekkes for å kunne motstå denne fiendens framgang, som truer både den borgelige og religiøse frihet.

Romerkirken viser seg nå for verden fra en tiltalende side. Den kler seg i en «kristelig» drakt, men har ikke forandret seg. Pavedømmets prinsippper er de samme. De doktriner som ble til i den mørke tidsalder, gjelder fremdeles.

Den Katolske Kirke er i ferd med å få sin tidligere maktdominans igjen, ikke minst gjennom EU og de felleskirkelige alliansene. Bibelen sier at hele verden vil undre seg og følge etter dyret = pavemakten.7 Martin Luther sa på sin tid: «Paven bærer Antikrists kjennetegn».8 Dvs. alle Bibelens kjennetegn på den store Antikristelige maktfaktoren som Bibelen omtaler, passer på pavemakten.

VERDEN FORENES

Når nå nesten hele verden forener seg med pavemakten, både på det religiøse og politiske planet, forstår vi bare at Bibelens profetier er i ferd med å oppfylles. Bibelen sier at dragen = Satan, (gjennom spiritismen,) dyret = pavemakten, og den falske profet = den frafalne protestantismen, vil gå sammen i den siste tiden like før Jesus kommer igjen. Dette forteller oss at den globale samlingen vi ser i dag, er et av tegnene i tiden som innvarsler Jesu snare gjenkomst.9 Bibelen advarer oss derfor meget sterkt om ikke å gå inn i ekumeniske allianser med Antikrist.

Bibelen beskriver også den store Antikristelige maktfaktoren som «skjøgen». Alle kjennetegnene på «skjøgen» passer på pavemakten.10 «Skjøgen» har også sine skjøgedøtre, og de vil gå inn i samarbeidsforhold med «skjøgen». Ser vi at dette blir oppfyllt idag, bl.a. gjennom den felleskirkelige bevegelsen?

I Åpenbaringsbokens 18. kapittel, versene 1-4, er vi meget sterkt oppfordret til å GÅ UT fra Babylon (pavemakten og frafallen protestantisme). Det står slik i vers 4: «GÅ UT FRA HENNE, MITT FOLK, forat dere ikke skal ha del i hennes synder, og forat dere ikke skal få noen av hennes plager.»

Hvis du og jeg anser oss for å være endel av Guds folk, så bør vi ikke gå inn i ekumeniske forbindelser med pavemakten og frafallen protestantisme. Vi er på det sterkeste oppfordret til å gi en høy og klar advarsel om å GÅ UT fra denne falske ekumeniske bevegelsen, som forsøker å samle verden under falske, villedende og ubibelske doktriner. Vil du følge Bibelens oppfordring? Det vil være det beste for deg, og en befrielse i ditt liv! Den ekumeniske bevegelsen maner til enhet. Men vi bør ikke godta en enhet for enhetens skyld - for å være med i «klikken». En sann kristen enhet skal bygges på alt det Jesus sto for, både i tro, liv og lære. Det skal være enhet på Bibelens prinsipper og ikke enhet pga. flertallsbeslutninger, som ofte er en avvikelse fra et «så sier Herren». Ekumenikk og katolisisme er derfor et avvik og en hindring for sann kristen enhet.

ALTERNATIVET

Når det 3-foldige budskapet i Åpenbaringsbokens 14. kapittel, versene 6-12 og budskapet om å gå ut fra Babylon blir forkynt med klar røst, da vil dette budskapet vekke verden. Menneskene vil bli satt på valg; politikere, religiøse ledere, industriarbeidere, bønder, fiskere, bankfolk - ALLE. Enhver må velge om de fortsatt vil bli styrt av Babylons falske system og vranglære, eller om de vil bryte ut og stille seg helt og fullt på Jesu side.

  • Når du sier ja til Jesus, tar du imot Hans nåde og frelsens gave - i tro.11
  • Når du sier ja til Jesus, vil du bli frigjort fra syndens slaveri i ditt liv.12
  • Når du sier ja til Jesus, vil du med Guds hjelp, vende deg bort fra synd.13

    Måtte vi i vårt sinn og vårt liv innstille oss på å følge i Jesu fotspor, og inderlig be om kraft til å leve rett, både ovenfor Gud og mennesker, slik at vi kan være rene - i kraft av Lammets blod - når Jesus snart kommer for å hente sine.14

    En sann Jesu disippel vil følge Jesus og forkynne Bibelens sannheter, og ikke følge menneskelige tradisjoner og skikker. Han vil oppfordre til omvendelse, som innbefatter at vi innser vår synd, angrer, bekjenner vår synd, ber om tilgivelse og tar imot frelsens gave.15 Han vil oppfordre til avståelse fra synd - ved den Hellige Ånds hjelp.16 Han vil forkynne at frelsen ikke er en selvfølgelighet, men at det er hver den som tror på Ham, som ikke skal fortapes, men ha evig liv.17 Han vil være et medmenneske og en tjener, slik Jesus var. Han vil praktisere Jesu dåpsform, troens dåp.18 Han vil med glede - med den Hellige Ånds hjelp - praktisere de 10 Guds bud, inkludert sabbatsbudet,19 og ikke skjule at vi alle skal fram for Guds domstol.20

    En sann Jesu disippel vil ved hjelp av Bibelens endetidsprofetier forstå tidenes tegn, og forkynne at «Himmelens rike er kommet nær!»21

    De som setter sin lit til Herren og stoler på Ham, har et herlig framtidshåp. I all elendigheten som råder på vår klode, vil de forstå at dette bare er tegn i tiden som viser at Jesus Kristus, verdens Frelser, snart kommer igjen! De vil forstå at dette er noe vi må igjennom før Jesus kommer igjen. «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.»22

    Det vil koste å være annerledes enn verdens skikker og levesett, men har du valgt Jesus, så har du valgt livet, det evige livet.17

    KONKLUSJON

    Bibelen åpenbarer at det vil bli et klarere og klarere skille mellom «skjøgen (den Katolske Kirke) og «skjøgedøtrene» (de som samarbeider og inngår forbund og allianser med den Katolske Kirke) på den ene siden, og de som velger å følge i Jesu fotspor og ha Ham som sin samarbeidspartner på den andre siden. Dette skillet og denne brytningen har allerede begynt å vise seg. Ja, det er den prosessen som foregår nå. Vi ser det i forskjellige kirkesamfunn og i samfunnet ellers. Vi må hver enkelt ta vårt valg - velge hvilken side vi vil stå på. Gud tillater at denne utrenskningsprosessen nå finner sted for å skille «slagget» fra «gullet». Bibelen gjør det klart at det kun vil bli en rest, eller en levning, som ikke vil la seg bli styrt av det sentraliserte og internasjonale lovverket som den politiske og religiøse makteliten nå produserer.23 De vil heller ta sin tilflukt til Herren, og stole på Ham, i stedet for på mennesker. Det er de som vil seire i denne prøven, fordi de har overgitt seg helt til Jesus. De har fått Guds Ånd, og følger i Hans fotspor. Det er de som har de helliges tålmodighet, som holder Guds bud og har Jesu tro.24 Måtte du og jeg være blant dem!

    Vennlig hilsen
    Bente og Abel Struksnæs


    Kildehenvisninger:

    1. Dansk presse: «Extra-bladet», 22. feb. 1994.
    2. Referert av Texe Marrs i publikasjonen: «All Fall Down; The Plot to Crown the Pope the Prince of Peace.»
    3. Avisen «Vårt Land» 17/11-94.
    4. Pave Leo XIII, hyrdebrev av 1890.
    5. Ceremony of induction and extreme oath of the jesuits: Library of Congress Catalog Card, number 66-43354.
    6. T. W. Callaway: Romanism vs. Americanism, 1923, s. 58 - 61.
    7. Johannes' åpenbaring (Åp.) 13. 3.
    8. Fra de lutherske bekjennelsessktifter, norsk utgave, 1957, s. 539.
    9. Åp. 16. 13 + 14; Åp. 17. 12 - 14; Åp. 13. 3.
    10. Åp. 17. 1 - 6.
    11. Joh. ev. 3. 16 og 1. Joh. 2. 1 + 2
    12. Joh. ev. 3. 3 - 6 og Joh. ev. 8. 31 - 36.
    13. 1. Joh. 3. 4 - 9.
    14. 1. Joh. 2. 1 + 2; 1. Joh. 3. 9 og 1. Kor. 10. 13.
    15. Ap. gj. 2. 37 + 38; Ap. gj. 3. 19.
    16. 1. Joh. 3. 9; 2. Pet. 1. 10; Jak. 1. 4.
    17. Joh. ev. 3. 16.
    18. Matt. ev. 3. 13 - 17; Luk. ev. 16. 16; Ap. gj. 8. 12; Rom. 6. 3 - 6.
    19. 2. Mos. 20. 3 - 17 og 1. Joh. 5. 3.
    20. Pred. (Forkynneren) 12. 13 + 14; Jakobs brev 2. 10 - 12.
    21. Matt. ev. 10. 7.
    22. Es. (Jes.) 40. 29 - 31.
    23. Sefanias 3. 12 + 13; Es. (Jes.) 10. 21 + 22.
    24. Åp. 14. 12


    [Tilbake til hovedsiden]


    Denne siden tilhører Abel Struksnes. For mer informasjon, skriv til Kristen Informasjonstjeneste, Bente & Abel Struksnes, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge, eller send meg en e-mail: abels@online.no