EU må holde Søndag som hviledag,
sier den Katolske Kirke
Det er verdt å legge merke til at nåværende pave, Benedict XVI engasjerer seg meget intensivt for å håndheve søndagen som hviledag. Han reiser nå rundt i verden og driver propaganda for søndagen som hviledag. Han sier bl.a: ”Vi kan ikke leve uten søndagen”, og ”å holde søndagen er en plikt for de kristne”. Han sier også at ”søndagen har sin opprinnelse fra gryningen av skapelsens begynnelse, og den er kirkens ukentlige skapelsesfest.” (Fra Italias mest populære avis Corriere Della Sera, 29. mai og fra www.theTrumpet.com).
Nåværende pave har snakket mye om at vi må tilbake til Europas katolske røtter (han sier ”kristne røtter”), og han presser nå på for å få til en tekst i EU-lovverket som sier at søndagen skal bli Europas hviledag. EU-Parlamentet har debatert forandringer som de mente burde gjøres i Arbeids Tids Direktivet (Working Time Directive). Flere Parlamentsmedlemmer som har jobbet med saken, var enige, og anbefalte at den nye teksten i Arbeids Tids Direktivet burde bli slik: ”den minimale ukentlige hvilen må inkludere søndagen”. Andre mente at teksten burde bli slik: ”Den minimale hvileperioden skal i prinsippet inkludere søndagen.” Disse tekstforslagene var ikke gode nok. Nå har fem EU-Parlamentsmedlemmer kommet med et nytt lovforslag den 2.februar 2009. Dette lovforslaget sier at EU skal beskytte søndagen som ukens hviledag. Den essensielle teksten ser slik ut:
”Det Europeiske Parlamentet henstiller til medlemsstatene og EU institusjonene til å beskytte søndagen som en ukentlig hviledag, og å lage fremtidige nasjonale og EU-lover for å beskytte arbeidernes helse og rettferdiggjørelse av arbeid og familieliv.”
Hvis EU vedtar en slik lov, at søndagen skal bli en almen hviledag, så vil de presse fram en livsstils-forandring på befolkningen i EU, enten de liker det eller ikke. Det vil da bli et Europa som presser fram en stats-religion -–Katolisisme. Da vil vi oppleve en mektig, Vatikan-Europeisk alliert supermakt. Å tvinge fram en søndags-hviledag vil være det samme som å innføre katolikkenes autoritetsmerke, søndagen, som tvungen, lovfestet søndagshelligholdelse. Kirken får da hjelp fra staten til å innføre lojalitet og tilbedelse av en menneskeinnstiftet katolsk-og frafallen protestantisk søndagshviledag.
I dette lovforslaget legger vi også merke til at EU oppfordres til å lage flere søndagslover for - som det så fint heter - for å beskytte arbeidernes helse og familieliv. Så det kommer mer. Dette er bare første del. Søndagen som hviledag vil ytterligere bli innskjerpet. Først da kan vi si at de innfører ”dyrets merke” = søndagen som hviledag ved lov eller tvang.
Når paven sier at det er en plikt for oss å holde søndagen hellig, og at EU må holde søndagen som en hviledag, og at dette skal bli en lov for alle folk i EU, da gir han signaler til alle folk i Europa og ellers i verden om at han ikke respekterer at hver person på denne kloden har en fri vilje til å tilbe Gud etter hans eller hennes egen samvittighet. Hver mann og kvinne har rett til å følge sin egen samvittighet i religiøse saker.
flere dokumenter på vår internettside www.endime.net har vi tatt fram flere eksempler på at USA sammen med pavemakten vil innføre ”dyrets merke”, og så vil de andre landene i verden følge etter i raskt tempo. (Åp. 13. 15-16). Hvis EU vil innføre søndagen som felles hviledag ved lov eller tvang, så er det naturlig å forvente at USA snart vil innføre søndagen som en nasjonal hviledag ved lov eller tvang.
I et av våre hefter som heter ELITEN STRAMMER GREPET, så har vi, ved den Hellige Ånds hjelp, for mange år siden fortalt om denne utviklingen i EU. Det står slik:
”Innførelsen av «dyrets merke» vil bli selve trumfkortet i den europeiske og globale samlingen vi ser i dag, fordi søndagen som hviledag er noe både katolikkene og de fleste andre kirkesamfunn kan stå sammen om. Det ser ganske planlagt ut at den religiøse dimensjonen som samlingspunkt kommer til slutt. Da ser det ikke ut for at det legges så mye vekt på dette punktet, eller at det er så viktig. Men det synes å være en smart strategi, for når de har fått enhet på det økomomiske, politiske og militære området, ligger det liksom i kortene at de også skal ha enhet på det religiøse området. Jaques Delors vil ha EN sjel, EN mening og EN åndelighet i de europeiske institusjonene («Dagen» 29/9-92). I EU bygger de videre på denne modellen. De vil også ha felles religiøse standariserte regler. Det er her søndagen som hviledag kommer inn, og da må alle medlemslandene innordne seg også på dette punktet.
En prest fra Danmark spurte en av byråkratene i Brüssel: «Hva er det viktigste i Maastricht?» Han svarte: «Keep Sunday holy!» (søndagshelligholdelse).”
Når pave Benedict XVI sier at søndagen har sitt opphav fra gryningen av skapelsens begynnelse, og at dette var kirkens ukentlige skapelsesfest, så må paven her henlede til den første skapelsesdagen, som tilsvarer vår søndag. Søndagen har sin rot i soltilbedelsen, på ukens første dag, og solens dag betyr søndag. Sunday på engelsk. Sonntag på tysk osv. Men den første dag i skapelsesuken er ikke Bibelens hviledag. Dette er ikke i harmoni med Bibelen. Bibelen sier: ”Slik ble himmelen og jorden og hele deres hær fullført. På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.” (1. Mos. 2,1-3). Og i hviledagsbudet, Bibelens 4. Bud, leser vi: ”Husk på hviledagen så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din budskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den” (2. Mos. 20,8-11).
Sabbaten er altså Bibelens syvende dag i uken, lørdag. Søndag er Bibelens første dag i uken (Lukas 24, 1-6). Søndagen som hviledag har sin opprinnelse fra menneskelagde lover, og stammer ikke fra Bibelen.
Legg merke til følgende utsagn:
KATOLIKKENE TALER:
Fra en Romersk-Katolsk troslærebok:
Spørsmål: Hvilken dag er sabbat?
Svar: Lørdag er sabbat.
Spørsmål: Hvorfor holder vi søndag i stedet for lørdag?
Svar: Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den katolske kirke på kirkemøtet i Laodikea (år 336 e.Kr.) overførte sabbatens hellighet fra lørdag til søndag.
Spørsmål: Kan du på noen annen måte bevise at kirken har makt til å innsette festdager ved lov?
Svar: Dersom den ikke hadde slik makt, kunne den ikke ha gjort det som alle nåtidens religionsbekjennere er enig med den i; Den kunne ikke ha innført helligholdelsen av søndagen, den første dag i uken, i stedet for helligholdelsen av lørdag, den syvende dag i uken, en forandring som det ikke finnes noen autoritet for i Skriften.” (Fra ”Doctrinal Cathecism”, s. 176 og ”The Convert’s Cathecism of Catholic Doctrine”, 1977 utgave, s. 50. Uthevelse tilføyd)
Pave Johannes Paul II erkjente i sitt hyrdebrev “Dies Domini”, mai 1998, at sabbaten er Guds opprinnelige hviledag, men han sa likevel at de “kristne, som er kalt til å proklamere friheten som er vunnet ved Kristi blod, følte at de hadde autoritet til å overføre sabbatens mening til oppstandelsens dag.” Den avdøde paven snakket også om “den åndelige og pastorale rikdommen med søndagen, som har blitt gitt oss ved tradisjonen.”
Ser du svakhetene i denne argumentasjonen. Paven skrev altså at de følte at de hadde autoritet til å gjøre denne forandringen, og han innrømmer at søndagen som hviledag er en tradisjon.
”Vi holder søndag i stedet for lørdag fordi den Katolske Kirke har overført lørdagens hellighet til søndag.” (Pieter Geiermann, CSSR: A Doctrinal Cathecism, 1957 utgave, s. 50).
”Søndagen er en katolsk innstiftelse, og dens krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser” (The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900).
”Det er best å minne presbyterianere, baptister, metodister og alle andre kristne om at Bibelen ikke gir dem noen som helst støtte i deres søndagshelligholdelse. Søndagen er en innstiftelse som kommer fra den Romersk-Katolske Kirke, og de som holder denne dagen holder et bud som tilhører den Romersk-Katolske Kirke.” (Pater Brandy i en tale, gjengitt i the Elizabeth, N.J. News, 18. Mars 1903).
”Vanlig sunn fornuft krever at en godtar det ene eller det andre av disse alternativene: Enten protestantisme og helligholdelsen av lørdag, eller katolisisme og helligholdelse av søndag. Noe kompromiss er umulig.” (The Catholic Mirror, 23.des. 1893).
Konklusjon:
Den Katolske Kirke innrømmer åpent at det er dem som har endret hviledagen fra lørdag til søndag – ved lov - i 336 e.Kr. De innrømmer også at hvis vi skal følge Bibelen, så bør vi holde sabbaten hellig, ikke søndag.
PROTESTANTENE SNAKKER:
Anglikaner: ”Og hvor i Skriften blir vi i det hele tatt fortalt at vi skal holde den første dag? Vi blir befalt å holde den syvende dag, men ikke noe sted blir vi befalt å holde den første dag.” (Isaac Williams: Plain Sermons on the Cathecism, s. 334,336).
Metodist: ”Det er sant at det ikke finnes noe bestemt påbud om barnedåp. Heller ikke finnes det et slikt påbud om å helligholde ukens første dag. Det er mange som tror at Kristus forandret Sabbaten. Men ut fra hans egne ord ser vi at han ikke kom med noe slikt for øye. De som tror at Jesus forandret Sabbaten, bygger på ren antakelse.” (Amos Binney: Theological Compendium, s. 180-181).
Baptist: ”Det er- og er fremdeles- et bud om å holde sabbatsdagen hellig, men denne sabbat er ikke søndag. Det kan imidlertid med letthet sies, og med en viss overtone av triumf, at Sabbaten, med alle dens plikter, privelegier og sanksjoner, ble overført fra den syvende til den første dag i uken. Da jeg oppriktig ønsket å få opplysninger om dette emnet jeg har studert gjennom mange år, spør jeg: Hvor finner man nedskrevet en slik overføring? Ikke i det Nye Testamentet, absolutt ikke. Det finnes ikke noe bibelsk bevis for at Sabbaten ble forandret fra den syvende dag til den første dag i uken.” (Dr. E.T. Hiscox, forfatter av baptisthåndboken).
Når vi snakker om hva som vil skje i den nære framtid angående dette spørsmålet:
”Fryktelige ting er i vente. Jordens makter vil slutte seg sammen mot Guds bud og bestemme at “alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller” skal følge kirkens skikker og holde den falske sabbaten. Alle som nekter å føye seg, blir utsatt for straff-forfølgning, og til sist blir det bestemt at de fortjener døden. Men Guds lov påbyr oss å helligholde Skaperens hviledag og kunngjør hans vrede over alle som overtrer hans bud. (Åp 13,16).
Den som er blitt klar over dette og likevel overtrer Guds lov for å følge menneskelige påbud, tar “dyrets merke”. Han tar imot tegnet på lojalitet mot den makten som han foretrekker å lyde fremfor Gud. Varselsbudskapet fra himmelen lyder slik: “Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger.” (Åp 14,9.10).
Ingen blir utsatt for Guds vrede før de har forstått sannheten og ikevel forkastet den. Mange har aldri hatt anledning til å høre Guds spesielle budskap for vår tid. De er ikke blitt klar over forpliktelsen til å rette seg etter det fjerde bud. Han som kjenner hvert menneske og veier hvert motiv, vil ikke at noen som ønsker å kjenne Guds vilje, skal bli bedratt med hensyn til det saken gjelder. Folk skal ikke bli tvunget til blindt å følge ordre. Den enkelte skal ha nok lys til å treffe sitt valg etter moden overveielse.
Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar “dyrets merke”, velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed “Guds segl”.
Verden på valg
De som har forkynt den tredje engels budskap, er blitt betraktet som ulykkesprofeter. Deres forutsigelser om at De forente stater skulle bli preget av religiøs intoleranse, slik at kirke og stat skulle gå sammen om å forfølge dem som holder Guds bud i hevd, er blitt stemplet som grunnløse og urimelige.
Man har hevdet at De forente stater aldri vil opphøre med å være trosfrihetens forsvarer. Men etter hvert som spørsmålet om å innføre søndagsfeiring ved lover kommet mer og mer frem i den offentlige debatt, later det til at det man så lenge har avvist som usannsynlig, nå synes å bli aktuelt. Den tredje engels budskap kommer derfor til å ha en gjennomslagskraft som det ikke ellers kunne oppnå.
I hvert slektsledd har Gud sendt sine tjenere for å gå til felts mot synden både i verden og i kristenheten. Men folk vil ha et mildt og hyggelig budskap og bryr seg ikke om den rene og uforfalskede sannhet. I begynnelsen av sin virksomhet var mange av reformatorene svært forsiktige når de gikk i rette med kirkens og folkets synder. Ved en ren, kristelig livsførsel håpet de ved eksemplets makt å lede folk tilbake til Bibelens troslære. Men Guds Ånd kom over dem likesom den kom over Elia da han fikk pålegg om å irettesette den ugudelige kongen og det frafalne folket for deres synd. De kunne ikke la være å fremholde Bibelens tydelige ord - et budskap som de før hadde nølt med å forkynne. De følte seg tilskyndet til med iver og glød å forkynne sannheten og informere om faren som truet. Fryktløst fremholdt de det Herren gav dem, og folk var nødt til å høre advarselen.
Slik vil den tredje engels budskap bli forkynt. Når tiden kommer da det skal lyde med maksimal kraft, vil Herren benytte ydmyke redskaper og veilede dem som vier seg til hans tjeneste. De vil bli mer kvalifisert til gjerningen ved det som Den Hellige Ånd gjør for dem, enn ved en akademisk utdanning. Troens og bønnens kvinner og menn vil bli drevet av hellig iver til å forkynne det som Gud pålegger dem. De vil avsløre Babylons synder. Alt vil komme for dagen - spiritismens utbredelse, pavemaktens skjulte, men raske vekst, og de fryktelige følger av at myndighetene håndhever kirkens påbud.
Den alvorlige advarselen vil vekke folk opp. Tusener av mennesker som aldri tidligere har hørt slik forkynnelse, vil lytte oppmerksomt. Med forbauselse hører de at Babylon er menigheten som har falt på grunn av sine villfarelser og synder, og fordi den har forkastet sannheten som er sendt fra himmelen.
Folk oppsøker sine tidligere sjelesørgere og spør inntrengende om dette er sant. Disse svarer med å fortelle fabler og komme med hyggelige profetier for å fjerne frykten og berolige samvittigheten. Men mange nekter å bøye seg for menneskelig autoritet og forlanger et klart “så sier Herren”. I likhet med fariseerne i gammel tid blir de religiøse ledere rasende når de ser at deres myndighet blir dratt i tvil, og stempler budskapet som Satans verk. De hisser opp folkemassene som lever i synd, og får dem til å håne og forfølge dem som forkynner budskapet.
Mens konflikten utvider seg til nye felter, og folk blir gjort oppmerksom på Guds lov som de fleste har forkastet, blir djevelen aktiv som aldri før. Den kraften som følger budskapet, tenner motstandernes raseri. Geistligheten gjør nesten overmenneskelige anstrengelser for å holde lyset borte fra deres tilhengere. De vil gjøre alt for å hindre at disse viktige spørsmålene blir drøftet. Kirkene vil be myndighetene om hjelp, og dette vil katolikkene og protestantene gå sammen om.
Etter hvert som arbeidet med å håndheve søndagen blir mer dristig og målbevisst, vil landets lover bli brukt mot dem som holder Guds lov i hevd. De blir truet med bøter og fengsel, og noen får tilbud om innflytelsesrike stillinger og annen form for belønning og privilegier hvis de vil oppgi sin tro. Men de svarer uten å nøle: “Vis oss fra Guds ord at vi tar feil.” Det var dette Luther svarte under lignende forhold. De som står anklaget, vil med stor kraft forsvare sannheten. Noen av dem som hører på, blir overbevist og bestemmer seg for å rette seg etter alle Guds bud. Slik blir lyset tent for tusener som ellers ikke ville ha vært informert. ”(Fra boken Mot Historiens Klimaks s. 466-468 (pocketutgaven). Boken kan fås gratis fra undertegnede.
Vennlig hilsen Abel og Bente Struksnes