[Klikk her for g tilbake til hovedsiden!]

Krig og uro, vold og mord, sult og nød, tornadoer, oversvømmelser, jordskjelv... lite av dette er nytt av dato. Likevel står dagens generasjon overfor nye og vanskelige utfordringer: miljøproblemer, genmanipuleringer, værforandringer, matvare-epidemier m.m. Mange legger også merke til at vårt samfunn er i ferd med å gå bort fra grunnleggende moralske verdier.

Mange føler seg små og maktesløse, men skal vi slutte å stille spørsmålet: Hvorfor skjer alt dette ?

Bak denne utviklingen finnes en årsak. De gode nyheter er at det finnes også en løsning!
Vi snakker ikke om de løsninger som blir presentert av dagens politikere eller religiøse ledere. Historien viser oss at til tross for fredsforbund, samarbeisavtaler og gode planer, så opphører ikke maktlysten og begjæret som ligger i menneskenes hjerter.

Det er en kamp mellom godt og ondt som pågår, men den vil ta slutt! Bak den kaotiske virkeligheten finnes en plan, som vil gjennomføres.

Bøkenes bok, Bibelen, har noe helt konkret å si om den situasjon vi lever i. Den taler spesielt til deg som søker en forklaring, og som ønsker å vite hva fremtiden vil bringe!
Bibelens profetier har så langt aldri slått feil! Derfor tror vi at de siste profetiene også vil gå i oppfyllelse.

I Johannes Åpenbaring finner vi en rekke profetier som nå er i ferd med å oppfylles! Disse skal vi ta en nærmere titt på nå.

Det første budskapet

I den siste boken i Bibelen, Johannes Åpenbaring, finnes en rekke profetier som forteller mye om historien som har vært, om en tiden vi lever i, og om den nære framtid. Der finner vi også tre helt unike budskaper, som er høyst aktuelle i dag, og som vi bør gi nøye akt på.

Det står at disse tre budskapene er gitt av engler. Det greske ordet for «engel» er «angelon», og betyr budbærer. De tre englene er derfor en symbolsk framstilling av mennesker som arbeider i harmoni med Guds vilje, og som med kraft vil gi dette budskapet, det «evige evangeliet», til verden.

Det Evige Evangeliet

Hva er så det «evige evangeliet»? Jo, det finner vi kort beskrevet i Bibelen, i Johannes evangeliums 3. kapittel og 16. vers. Der står det slik:

«For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv.» (Joh.3.16)

Vi kjenner alle til Bibelens historie om Adam og Eva som var ulydige og spiste av den forbudte frukten. De hadde fått en advarsel, og visste at de da ville dø. Bak denne tilsynelatende enkle framstillingen skjuler det seg en dyp tragedie som forplantet seg til hele menneskerasen. Bibelen bekrefter at syndens lønn er døden (Rom. 6.23) og vi snakker da om en evig død. Gud, Skaperen, er kilden til alt liv, og da våre forfedre valgte å trosse Guds advarsler, forlot de Ham som er Livet. Men Gud elsker menneskene. Han valgte å sende sin Sønn, Jesus Kristus, som var villig til å gi sitt liv, for at vi kunne bli frelst.

Selv om Jesus var Gud, kom han som et menneske. (Joh. 1. 1-3 + 14 vers, og Fil. 2. 5-8). Som et menneske skulle Han bli prøvd i alt i likhet med oss. Siden Han skulle stille seg i vårt sted, var det kun ved å leve et rettferdig liv, uten å synde, at Han kunne ta vår straff uten selv å være skyldig. Kristus overvant ALLE fristelsene i Guds kraft. (Heb. 2. 17-18). Det er det kun Han som har gjort. (Rom 3.23) Til slutt ga Han sitt liv på korset, for å utfri deg og meg fra den evige død. For det står:

«Uten blod blir utgydt skjer ingen forlatelse.» (Heb. 9.22)

Derfor er det opp til deg og meg å ta imot Jesu offer i tro. Hvis du ser på deg selv som en synder, så kan du bli kvitt syndebyrden ved å komme til Jesus. Bibelen sier det slik:

«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1. Joh. 1.9),

og det er hver den som tar imot denne rettferdigheten i tro som vil bli frelst. Er ikke det gode nyheter?

Frykt Gud og Gi Ham Ære

Men livet stopper ikke når vi har sagt JA til Jesus. Da begynner livet med Kristus. Da vil det vises i vårt liv at det har skjedd en forandring med oss. Bibelen sier at vi vil bli forvandlet ved fornyelsen av vårt sinn. (Rom. 12. 2). Det er det som skjer når vi sier JA til Jesus, og den Hellige Ånd får innpass i vårt sinn. Da vil vi - med den Hellige Ånds hjelp_ følge det Gud viser oss, og ikke gå vår egen vei. Da vil karaktertrekk som kjærlighet, glede, fred, godhet og vennlighet framkomme i våre liv, i stedet for hissighet, vrede og begjær... (Gal. 5. 16-26). Dette klarer vi ikke selv, men med Guds hjelp vil vi klare det. Derfor, å gi Gud ære betyr å åpenbare Hans karakter i våre egne liv, og på den måten gjøre Ham kjent for våre omgivelser. Jesus har gitt oss et eksempel, og nå er det opp til oss - med Guds hjelp - å fortsette Hans misjon ved å åpenbare Hans karakter i liv og lære. (1. Pet. 2.21 og Ef. 3.10)

Å leve med Kristus og åpenbare Hans karakter i våre liv innbefatter mye. Jesus sier det slik:

«Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Og: «Hvis dere elsker meg så holder dere mine bud.» (Matt. 16. 24 og Joh. 14. 15)

Den som har tatt imot Jesus i tro, vil glede seg over å holde Hans bud. Guds bud gir uttrykk hva Gud står for, og disse ti punktene har Gud laget for at vi skal vite hvordan vi skal forholde oss til Gud og til hverandre. I Bibelens første brev fra Johannes, blir vi satt på prøve på denne måten:

«På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: "Jeg kjenner Ham" og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham. Den som sier at han blir i Ham, han skylder også å vandre slik som Han vandret.» (1. Joh. 2. 3-6)

Derfor: Å frykte Gud innbefatter også å lyde Gud.

Når vi virkelig forstår hvor mye Jesus har ofret for å frelse oss, så vil det være en glede å holde Guds bud. Da blir det ikke noen lovtrelldom, men vi gjør det i kjærlighet og takknemlighet til Gud som elsket oss først.

Da Jesus for opp til himmelen, sa han til disiplene sine:

«Dere skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over dere» (Ap.gj. 1. 8)

Den samme kraften er tilgjengelig for oss. Derfor, akkurat som Jesus måtte hente kraft fra Gud for å seire over synd, slik kan vi også vinne seier over enhver fristelse som møter oss. (Joh. 5.30 og 1. Kor. 10. 13). En Kristi etterfølger vil ikke bare være ordets hører, men også dets gjører. Troen vil komme til uttrykk i gode gjerninger. Livet/gjerningene vil være i harmoni med Guds vilje. (Jak.1. 22 og 2. 14-26, samt 1. Joh. 2. 29).

Bibelen gjør det klart at den Hellige Ånd blir gitt til dem som lyder Gud (Ap. gj. 5. 32), og det er nettopp den Hellige Ånd som hjelper oss til ikke å synde. Bibelen gir oss dette løftet:

«Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud.» (1. Joh. 3. 9 og 2. Peters brev, 1. 4)

Når vi tør å tro på dette løftet, vil vi erfare at vi får hjelp til å seire over enhver fristelse som møter oss. Da har vi den sterkeste på vår side. Håper du også vil erfare dette samspillet mellom menneskelige og guddommelige krefter, for det er noe vi alle må erfare for å ære Gud i livets forskjellige sysler.

«Men,» sier du: «hvis vi skulle glemme Guds hjelp og falle i fristelse, hva så?» Da er det vi som har glemt Hans hjelp, og ikke motsatt. Da er det om å gjøre å klynge seg til Jesus på nytt. Han vil gjerne ta imot og tilgi enhver angrende synder. Den Hellige Ånd vil kalle på oss til å innse vår synd, angre, be om tilgivelse og ta imot frelsen i Jesus Kristus på nytt. Bibelen sier det slik:

«Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde; og om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verden.»
(1. Joh. 2. 1-6)

Disse ordene har vært til stor oppmuntring for de som har følt seg helt fortapt. Hvis du er en av dem, skal du vite at Jesus alltid er rede til å ta imot deg. Men det er heller ingen annen vei til frelse. Vi må alle gå gjennom Jesus Kristus for å bli frelst. Derfor sier Jesus:

«Jeg er veien sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg». (Joh. 14. 6)

Å forkynne «det evige evangeliet» og «gi Gud ære», innbefatter altså ikke bare at vi på et eller annet tidspunkt har tatt imot Jesus som vår personlige frelser, men at vi også skal leve dagliglivet sammen med Kristus, og åpenbare Hans karakter i våre liv. Når vi slik samarbeider med himmelske krefter, får vi den hjelpen vi trenger for å være levende vitner for Ham, og ved Hans nåde vil vi være rede når Kristus snart kommer for å hente Sine.

Bibelen oppfordrer oss også til å ære Gud i våre legemer. I 1. Kor. 6. 19, står det slik:

«Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? for dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!» (1. Kor. 6. 19)

Er det ikke litt tankevekkende at kroppen vår er sammenlignet med et tempel? I det Gamle Testamentet var tempelet innviet til Gud. Slik skal vi også innvie våre liv til Gud. Den fine kroppen som Gud har gitt oss, skal vi - med Guds hjelp - prøve å ta vare på, på beste måte. Vi må gå tilbake til naturens enkle legemidler: Frisk luft, sollys, fysisk mosjon, sunt kosthold, god hygiene, tilstrekkelig søvn og hvile, avhold, rikelig tilførsel av rent vann og tillit til Gud.

Da vil vi få bedre livskvalitet, både på det fysiske, psykiske og det åndelige planet.

Å ta vare på kroppen vår på beste måte, er også en måte å ære Skaperen på. Det bør enhver Kristi disippel gjøre noe med.

Nå skal vi se på en annen del av dette første budskapet som skal forkynnes med høy røst i dag:

Timen for Hans Dom er Kommet

Bibelen sier at før Jesus Kristus kommer igjen, vil det være avgjort hvem som vil bli frelst og hvem som vil gå fortapt. Det er egentlig vi selv som bestemmer hvilken gruppe vi skal havne i. Bibelen forteller at Jesus nå er Øversteprest i den himmelske helligdommen, hvor Han går i forbønn for oss. For å forstå den tjenesten Han gjør for oss der oppe, har vi fått en modell vi kan studere: Den jordiske helligdommen, som vi kan lese om i det Gamle Testamentet. Paulus kaller den «avbildet og skyggen av de himmelske ting». (Heb. 8. 5) Den var altså en modell i miniatyr av den himmelske helligdommen. Dette kan du lese om i Hebreerbrevets 8. og 9. kapittel.

I modell-helligdommen på jorden gjorde presten tjeneste hver dag i den første avdelingen. Den kalles «Det Hellige». (3. Mos. 4. kapittel). Ved slutten av gudstjenesteåret, kun én dag om året, på den store forsoningsdagen, gikk han inn i den andre avdelingen; «Det Aller Helligste». Heb. 9.7

I den gammeltestamentlige helligdomstjenesten hadde folket symbolsk overført syndene sine (gjennom offerdyrs blod) til helligdommen. På denne spesielle dagen; «den store forsoningsdagen», skulle helligdommen renses fra syndene som symbolsk hadde blitt overført til den. Det var en domsdag. (Les 3. Moseboks 16. kapittel). Synden ble symbolsk renset ut av helligdommen, og ikke lenge etter kunne de feire sin neste høytid: «Løvhyttefesten». Løvhyttefesten var en gledes- og takkefest.

Siden den gammeltestamentlige helligdomstjenesten var et bilde på det Jesus skulle utføre i den himmelske helligdommen, er det tydelig at det også her måtte finne sted en domsdag før «gledesfesten» når Jesus samles med sine.

Profeten Daniel forteller om denne domsdagen - denne «renselsen» (rettferdig-gjørelsen) av den himmelske helligdommen.

I Daniels bok, det 8. kapittel og 14. vers, får vi vite at tiden da denne domshandlingen skulle begynne var fastsatt. Dette stemmer med overskriften vår: «Timen for hans dom er kommet». Når kom denne bestemte «timen»/tiden? Daniel fikk høre at det skulle gå 2300 dager, og så skulle denne domshandlingen begynne.

I profetisk tid er 1 dag = 1 år (Esek. 4. 6), så vi snakker om en lang tidsperiode på 2300 år.

Litt senere i Daniels bok får vi startpunktet for profetien (les Dan. 9. 25), og historien forteller oss at begivenheten som skulle være startsskuddet fant sted om våren i år 457 f. Kr..

Regner vi oss så 2300 år framover ender omtrent på midten av 1840-tallet. I følge profetien var det da «den store forsoningsdag» i himmelen skulle begynne.

Bibelen sier at dommen skal begynne med de som har bekjent seg til å være Guds barn (1. Pet. 4. 17). Navnene deres gåes igjennom, og deres liv prøves i lys av Guds lov, som nettopp finnes i den andre avdelingen i helligdommen: «Det Aller Helligste». (Heb. 9. 3 - 4).

I gammeltestamentlig tid måtte all synd være bekjent og oppgjort før den store forsoningsdagen kom, slik at den kunne sones.

Slik må vi også nå legge all synd fram for Gud, mens det ennå er nådens dag, slik at Jesus kan sone vår synd. Når «doms-dagen» i himmelen avsluttes er nådetiden slutt.

Dette vil skje like før Jesus kommer igjen som Frelser og Konge. Jesu blod vil kun ha hatt mulighet til å rense de som har bedt om det - de som har angret og bekjent sin synd og fått tilgivelse gjennom Jesus Kristus. De andre vil gå fortapt. Selv om Jesus har ønsket å frelse dem også, har de ikke tatt imot frelsens gave. En dag vil det bli for sent, og selv om Gud er lei seg for det, krever rettferdigheten at de blir dømt etter sine gjerninger. Det står at de vil bli tilintetgjort med ild og svovel. (Åp. 20.12 og Åp. 21. 8).

Nå er Jesus i himmelen. (Joh. 14. 1-3 og Ap.gj. 1. 8-11). Ingen vet når Jesus avslutter sin øversteprestelige tjeneste og sin domsprosess der. Ingen vet når livet kan gå tapt. Derfor har vi ikke noe tid å miste. Det er det er nådens dag. Det er Gud kaller på deg til å vende om og i ydmykhet legge all din synd fram for Jesu føtter.

«Den som kommer til meg vil jeg ikke støte bort», sier Jesus. (Joh. 6. 37).

Slik er Han. Du kan alltid komme til Ham. Han vil ta imot deg, og gi deg fred, Sin fred, en fred og trygghet som ikke verden kan gi! (Joh. 14. 27). Vil du ta imot dette tilbudet? Det er opp til deg, men du skal vite at du aldri trenger å angre, om du svarer JA på dette spørsmålet. Husk på Bibelens ord:

«Når Sønnen får frigjort deg, da blir du virkelig fri» (Joh. 8. 36), og «der hvor Herrens Ånd er, der er frihet!» (2. Kor. 3. 17).

La oss ikke være slaver under Satan og syndebyrden i våre liv, men med Gud hjelp rive oss løs, og bli frie i Kristus. Da har vi gått over fra døden til livet. La oss ta denne beslutningen nå, mens det er nådens dag! (Mer om dette emnet i videoen: Endetidsbudskapet som vil gi vekkelse og dele verden i to leirer! ...og i den annonserte boken «Mot Historiens Klimaks»).

Den siste del av det første budskapet som nå skal forkynnes med klar røst lyder slik:

Tilbe Ham som Gjorde Himmelen og Jorden, Havet og Vannkildene

Bibelen forteller at Gud skapte himmelen og jorden, havet og alt det som er i dem på seks dager, og hvilte på den syvende dagen. Og Gud velsignet den syvende dagen og helliget den. (1. Mos 2. 1-3). I det fjerde budet i Bibelen, i 2. Moseboks 20. kapittel, versene 8-11, finner vi hviledagsbudet. Der finner vi den samme oppfordringen til å tilbe Skaperen. Hviledagen, som Bibelen kaller sabbaten, er satt til side for at vi på en spesiell måte skal ta tid til å tilbe, opphøye og bli mer kjent med Skaperen. Vi kan bli mer kjent med Gud gjennom studiet av Hans Ord og ved å beskue skaperverket. Selv om naturen er i ferd med å bli ødelagt, er det fortsatt mye vakkert å se på i naturen. Jo mer en blir kjent med skaperverket, jo mer vil en verdsette Skaperen. Ja, det er så mye fint i naturen, at en kan bli helt betatt. Betrakt et lite insekt, en blomst, en hund eller et menneske. Alt er laget så fantastisk fint og hensiktsmessig!

Det er trist at noen har begynt å tvile på at Gud er Skaperen. På 1800-tallet framsatte Charles Darwin sine teorier om artenes opprinnelse. Dessverre har mange mennesker falt for denne menneskeproduserte utviklingsteorien, som stadig gjennomsyrer undervisningsmateriellet ved skoler og universiteter.

La oss ikke opphøye skapningen og menneskenes villedende teorier om livets begynnelse, men opphøye og tilbe Skaperen som skapte på seks dager og hvilte på den syvende dagen for ca. 6000 år siden.

Han har laget alt så fantastisk flott for oss. Hvis du fortsatt tviler på at Gud er Skaperen, lukk øynene dine en hel dag, og forstå hvor mye synet har å si for alle bevegelsene vi gjør. Slik er alle lemmene viktige for at vi skal fungere optimalt. Og til slutt: La oss takke Gud/Jesus Kristus for livet. Bibelen sier det slik:

«Han er før alle ting, og alle ting står ved Ham» (Kol. 1.17; Joh. 1. 1-3, + 14 vers og 1. Mos. 1. 26).

Hvis alle hadde tatt tid til å tilbe Gud på den dagen som Han har satt til side til hellig bruk, ville det ikke ha vært mange evolusjonister og fritenkere i dag! Gud har rike velsignelser til alle de som vil tilbe Ham i ånd og sannhet.

Det andre budskapet

«Og atter en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin.» Åp. 14. 8.

Falt, Falt er Babylon

Hvem er «Babylon», «Babylon den store» og «Skjøgen»?

I Åpenbaringsbokens 17. kapittel beskrives «Skjøgen». Hun har mange kjennetegn, slik at hun skal være lett å identifisere. Kanskje kan det i første omgang høres hardt ut, men likevel: Alle Bibelens kjennetegn passer på den Katolske Kirke. Det er helt sikkert mange gode, oppriktige mennesker i dette kirkesamfunnet, og det er ikke dem vi vil «til livs». Likevel føler vi et kall til å advare både dem og andre medmennesker imot det systemet og flere av de læresetningene som dette systemet bygger på. Bakgrunnen for denne advarselen er at vi ikke kan finne at læren passer med Bibelens klare ord, og i tillegg fordi Bibelens kjennetegn på «Skjøgen» passer på denne maktfaktoren. (Åp. 17. 1-6).

Et av kjennetegnene beskrives slik:

«Og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.» (Åp. 17.5)

Den Katolske Kirke betegner seg selv som moderkirken. I et brev til alle biskopenes konferenser på verdensplan, skriver kardinal Joseph Ratzinger: "Det må alltid være klart at den ene, hellige, katolske og apostoliske universelle kirke ikke er en søster, men moren til alle kirker." (The Daily Telegraph, 4. sept. 2000). Slike uttalser er med til å bekrefte at den Katolske Kirke er oppfyllelsen av Åpenbaringen 17. 5.

En fryktelig tilstand i den religiøse verden er beskrevet i det andre englebudskapet. Bibelen åpenbarer at «Skjøgen», eller «Babylon den store», vil forføre verden gjennom sine ubibelske doktriner eller «sin berusende vin». Kanskje den største falskheten som den Katolske Kirke har utført gjennom tidene er at den har endret Guds ti bud, slik at katekismebudene på flere punkter er annerledes enn i Guds ti bud, slik vi finner dem i 2. Mosebokens 20. kapittel, versene 3-17. Dessverre har også de Lutherske Kirkene akseptert de falske budene i sin katekisme, og har forført folket med falske bud. (Vi kommer mer tilbake til dette punktet under avsnittet «Guds segl eller dyrets merke»)

Babylons Berusende/Utukts Vin

Den Katolske Kirke eller «Skjøgen» (Åp. 17. 5), har også innført mange andre ubibelske læresetninger, bl.a. tilbedelsen av jomfru Maria, samt læren om sjelens udødelighet, som også viser seg i New Age og i spiritismen. I dag godtar flere kirkesamfunn spiritismens læresetninger. Troen på spiritistiske fenomener åpner døren for ånder som fører vill og lærdommer som stammer fra onde makter. Innflytelsen fra onde engler vil bli mer og mer merkbar i de forskjellige kirkesamfunn ettersom vi går mer inn i endetiden. (5. Mosebok 18. 10-12 og 2. Tess. 2. 9). Les mer om dette i traktaten «Maria åpenbarelser»

* Nattverden

Den Katolske Kirke lærer at nattverdskjeksen og vinen blir til Jesu bokstavelige legeme og blod når presten løfter disse opp i luften og velsigner dem, og at de ofrer («dreper») Jesus på nytt hver gang de eter nattverdskjeksen og drikker vinen. Derfor kalles det messeoffer. Dette er en av de store styggedommene som den Katolske Kirke har innført. Bibelen derimot sier at Jesus ble ofret én gang for alle, og at nattverden skal være til minne om det Jesus gjorde for å frelse oss. (Heb. 9. 24-28 og 1. Kor. 11. 23-26).

Det er mye som tyder på at den frafalne protestantismen også vil godta den katolske nattverdspraksisen i nær framtid.

* Felleserklæringer

Vi har ganske kort fortalt litt om noen av de falskhetene (den berusende vinen) som litt etter litt har sneket seg inn i andre kirkesamfunn. Det er trist å oppleve at de Lutherske Kirkene og den Katolske Kirke den 31. oktober 1999 skrev under på en felleserklæring angående rettferdiggjørelses-læren. Mange mennesker i den Lutherske Kirke vet ikke engang hva denne overenskomsten går ut på, så det er makteliten i kirkene som har bestemt dette gjennom de store kirkerådene, over hodet på folket. Denne felleserklæringen sier blant annet at vi er samtidig syndere og rettferdige. Bibelen sier derimot at når vi har tatt imot Jesu rettferdighet, er vi ikke lenger syndere, men rettferdige. (1. Joh. 1. 9). Og dessuten, hvis vi hele tiden er syndere, ville ingen bli frelst, for det står at intet urent skal komme inn i Guds rike, og Jesus kom for å frelse menneskene fra synd og ikke i synd. (Åp. 21.27 og Matt. 1.21).

* Rettferdiggjort gjennom sakramenter?

Felleserklæringen sier også at troende er totalt rettferdige, fordi Gud tilgir dem deres synder gjennom ord og sakrament. Men vi kan ikke få tilgivelse og bli rettferdiggjort ved gjerninger (sakramentene). Dette er katolsk, og stammer fra Konsilet i Trent på 1500-tallet. Hvorfor har lutheranerne gått tilbake til Rom på dette viktige punktet? Dåpen og nattverden, som er en del av de såkalte sakramentene, er symbolske handlinger. Vi må ikke sette noe i mellom Kristus og oss som kan frelse eller rettferdiggjøre oss. Det er kun ved å gå direkte til Jesus Kristus med vår synd at vi kan bli rettferdiggjort.

* Spebarnsbestenkelse

Felleserklæringen sier også at «menneskene som hører og tror blir rettferdiggjort gjennom dåpen». Nå vet vi at sprinkling av vann på spebarns hoder er inngangsbilletten til både den Katolske og den Lutherske Kirke. Men et lite barn kan ikke ha noen egen tro. Det er heller ikke rett at andre kan tro for deg. Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen av Guds Ord, og den som tror og blir døpt, skal bli frelst. (Rom. 10. 17 og Mark. 16. 16). Dåpen er en god
samvittighetspakt
mellom Gud og mennesker (1. Pet. 3. 21), og et lite barn kan ikke forstå hva paktsinnholdet går ut på. Enhver må først få evangeliet forkynt, og så ta stilling til om de vil inngå denne gode samvittighetspakten med Gud eller ikke. Dessuten er bibelsk dåp en begravelse i vannet, hvor en symbolsk begraver det gamle livet i synd, og står opp til et nytt liv med Kristus (Rom. 6. 3-6).

Charta Oecumenica

Felleserklæringen er et forvirrende dokument, og ikke et «så sier Herren». I senere tid har de store lutherske og katolske organisasjonene i Europa, CEC (Conferense of European Churches) og CCEE (Catholic Bishops` Conference of Europe), gått sammen om et nytt felleskirkelig dokument som heter Charta Oecumenica. Dette dokumentet er på flere punkter nesten en kopi av den Katolske Kirkes- og jesuittenes planer fra 1995. (Fra Jesuittenes Generalforsamling 1995). Referat fra denne generalforsamlingen viser at de går inn for full kirkelig enhet. Det er vel unødvendig å nevne at denne enheten vil de ha under den Katolske Kirkes paraply. I Charta Oecumenica får vi gjentatt nesten det samme. Det står slik: «Inntil vi når målet av full kirkelig enhet, har vi til hensikt å arbeide sammen i alle saker hvor ingen dype overbevisnings-forskjeller krever at vi handler separat». For å oppnå dette vil de gå inn i DIALOG med andre kirkesamfunn, hvor andre kirkesamfunn kan fortelle om det de tror på. Siden skal de forsøke å samle seg om det de kan ha felles, og la uenighetene ligge. Men en sann Kristi disippel vil også ta opp de prøvende sannheter, og i bønn til Gud be om hjelp til å komme i harmoni med Guds vilje på alle områder.

Charta Oecumenica går også inn for å «fremme ekumenikk i kristen utdannelse, i teologisk utdannelse og i utdannelse utover dette». Hvordan skal vi beskytte våre unge mot en slik ensrettet ekumenisk/katolsk-preget massiv påvirkning?

Charta Oecumenica vil også bruke bønnen til å samle kristenheten under ekumenikkens fane. De sier det slik: «Å be sammen er selve ekumenikkens hjerte.» Det er viktig å be til Gud, men vi forstår at det er en bestemt strategi bak slike bønne-partner-engasjementer.

Charta Oecumenica går inn for en «felles evangelisering og misjon i Europa», og de skal ikke evangelisere for å «stjele» medlemmer fra andre. De som godtar Charta Oecumenica skriver under på at de ikke skal oppfordre mennesker til å forandre sitt kirkelige medlemskap. Hvis en skal følge denne taktikken, er friheten til fritt å forkynne, og å kalle folk ut fra «Babylon» borte. Dette må vi advare meget sterkt imot! I og med Charta Oecumenica er religionsfriheten i fare! Vi går imot utrolig vanskelige tider! Det er helt tydelig at de favoriserer de store maktblokkene innen kristenheten, og de sier at det er viktig å skille mellom kirkesamfunn og sekter. La oss heller stå på lag med Paulus som fulgte den veien som ble kalt en sektlære (Ap. gj. 24. 14), enn å la disse maktblokkene binde oss inn i deres ekumeniske og katolske mønster. (Les mer om dette i brosjyren Charta Oecumenica).

Skjøgedøtre

Vi ser med dette at de Lutherske Kirkene og andre kirkesamfunn som inngår overenskomster og underskriver felleserklæringer med den Katolske Kirke, og som holder fast ved falske læresetninger på viktige punkter, har blitt «skjøgedøtre» , slik Bibelen beskriver det i Åp. 17. 5.

Første gang vi møter på ordet «Babel» og «Babels tårn», er i 1. Moseboks 10. og 11. kapittel. Det var Nimrod som var herskeren der, og det var under hans herredømme at de bygget Babelstårnet. «Babylon» var fra begynnelsen ensbetydende med opprør mot Guds overherredømme. Menneskene inntok den førsteplassen som kun tilhørte Gud. Babelstårnet ble bygget for at menneskene selv kunne nå opp til Gud. «Babylon» ble på den måten mor til alle falske religioner, og religionen var at de skulle frelses ved egne gjerninger. Ugudelighet, maktkonsentrasjon og forvirring oppsto. Derfor forbinder vi «Babylon» med forvirring. Ordet «Babylon» betyr forvirring.

Byen «Babylon», som eksisterte ca 600 år før Kristi tid, hadde også mange av de samme kjennetegn på frafall og forvirring. Denne «verdensmakten» undertrykte Guds folk, og Bibelen gir denne oppfordringen til folket på den tiden:

«Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at dere ikke omkommer ved Babels misgjerninger! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort».. «vi har søkt å lege Babel, men det lot seg ikke gjøre..» (Jer. 51. 6 + 9).

I uttrykket: «Falt, falt er Babylon» (Åp. 14. 8) blir «Babylon» brukt symbolsk. Det forteller om kirkesamfunn som en gang har kjent sannheten, men som har falt ifra. Det er et bilde på den åndelige korrupsjon som har funnet sted innenfor kristenheten. Gud retter en anklage og en irettesettelse mot en kristenhet som er frafallen. De lutherske kirkene er et godt eksempel på det. Martin Luther tok et kraftig oppgjør med pavemakten på sin tid, men i dag har den Lutherske kirke alliert seg med Rom på flere viktige punkter. Vi har allerede gitt noen eksempler, men du vil snart se at frafallet strekker seg såre vidt.

Derfor er Babylon en beskrivelse av den falske menighet som vil forføre folkene på jorden. Den falske babylonske menighet er den Katolske Kirke, fordi den bærer Babylons kjennetegn videre fra det gamle Babylon. De Lutherske Kirkene har nå etterhvert blitt mer og mer lik «Babylon», og dermed en del av «Babylon». Bibelen indikerer at fallet vil bli stort, både for den Katolske- og den Lutherske Kirke, ...og alle som følger i samme spor... Den nærmeste tiden vil vise dette.

Tross det åndelige mørke og den fremmedgjøring overfor Gud som preger de kirkesamfunn som utgjør «Babylon», finnes en stor del av Kristi sanne etterfølgere fremdeles i de kretsene. Mange av dem har ennå ikke fått øynene opp for de spesielle sannheter som gjelder vår tid. Ikke få er misfornøyd og lengter etter klarere lys. Forgjeves leter de etter Kristi speilbilde i de kirkesamfunnene de er knyttet til. Etterhvert som disse kirkesamfunnene fjerner seg mer og mer fra sannheten, og knytter seg fastere til verden, øker forskjellen mellom de to gruppene. Til sist vil det bli fullstendig brudd. Tiden kommer da de som elsker Gud over alt annet, ikke lenger kan oppprettholde forbindelsen med dem som...

«elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft». (2. Tim. 3. 5)

Bibelens oppfordring til oss i endetiden er derfor klar:

«GÅ UT FRA HENNE MITT FOLK!» (Åp 18. 1-4).

(Lær mer om felleserklæringen og «Babylon» i videoen: «Joint Declaration», av Reggie Wright).

Enhet i Kristus

Den ekumeniske (felleskirkelige) bevegelsen forsøker gjennom kompromissløsninger og flertallsbeslutninger å meisle ut noen få punkter som de er nogenlunde enige om, og så lar de andre prøvende sannhetspunkter ligge. Bibelen derimot sier klart at Guds ord må være det vi må rette oss etter. Da vil vi nå fram til en sann enhet.

Bibelen er for enhet, men det må være enhet på et klart bibelsk grunnlag. Det må være enhet i Kristus.

Jesus sier det slik:

«Jeg ber om at dere alle må være ett, slik Du, Far er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg.» (Joh. 17. 21-23).

Guds barn vil stå sammen og oppnå enhet i og med Kristus. Enheten vil oppnås etter Guds standarder og ikke etter kompromissløsninger og flertallsbeslutninger, som ofte ikke er basert på et «så sier Herren.»

Gå Ut fra Babylon

Bibelen beskriver tilstanden i endetiden slik:

«For alle folkeslag har drukket av hennes («Skjøgens») horelivs vredes-vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overflod av hennes luksus.» (Åp. 18. 3).

Dette er en dyster situasjon, men det er et lys i mørket. Gud har ennå et folk i «Babylon», og disse vil nå i endetiden få en kraftig oppfordring. Det vil oppstå en bevegelse, symbolisert ved en engel. Med veldig røst kunngjør de «Babylons» synder. Og så lyder budskapet: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.» (Åp. 18.4).

Denne kunngjøringen, sammen med «den tredje engelens budskap», utgjør den siste advarselen til menneskeheten. Hvis du anser deg for å være en del av Guds folk, bør du ta imot denne advarselen og gå ut fra den ekumeniske forførelsen.

Nå skal vi se på det siste budskapet som skal forkynnes nå, like før nådetiden avsluttes og Jesus kommer igjen.

Det tredje budskapet

«Og atter en tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar merket i sin panne eller i sin hånd, da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine, og røken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar dets navns merke. Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og har Jesu tro.» Åp. 14. 9 - 12

Guds Segl eller Dyrets Merke

«Dyrets merke» eller «Guds merke» - det er valget i de siste dagene. Det har å gjøre med lydighet mot Gud eller mot mennesker. Gud har sitt fysiske segl eller merke i hviledagsbudet. Et merke består av lovgiverens navn, tittel og herskerområde. I hviledagsbudet står det slik:

«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeide gjøre, verken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innen dine porter. For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dagen og helliget den.» (2. Mos. 20.8-11).

Her står det at lovgiverens navn er «Herren», lovgiverens tittel er han som «gjorde» (Skaperen), og lovgiverens herskerområde er «himmelen og jorden, havet og alt som i dem er». Denne teksten har den Katolske Kirke tatt helt bort i katekismebudene. Da er teksten tatt bort som viser at Gud er lovgiveren. Når det var gjort, har den tatt seg den frihet til selv å være lovgiveren og dermed endre budene, slik vi finner dem i katekismen. Men husk på Jesu egne ord:

«Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt». (Matt. 5. 17-18).

Den Katolske Kirke har også tatt bort nesten all teksten i hviledagsbudet, også den teksten som sier at vi skal tilbe Gud på sabbaten, Bibelens syvende dag, og ikke på søndag, Bibelens første dag i uken. Derfor står det bare denne lille teksten i den Lutherske Katekismen: «Du skal holde hviledagen hellig.» Her står det ikke noe om hvilken dag vi skal ha som hviledag. Derfor har den Lutherske kirke valgt å følge den falske, menneskeproduserte hviledagen, og ikke Bibelens hviledag.

Overføringen av hviledag fra sabbat til søndag ble gjort over tusen år før reformatorenes tid. I dag vet svært få av de vanlige borgerne om denne forfalskningen, og mange holder søndagen som hviledag i god tro på at dette er Bibelens hviledag. Men her har prestene forført folket, og ikke forkynt ordet klart og rent slik det står i Skriften.

Hvilken Dag er Sabbat?

«Men, hvilken dag er Bibelens 7. dag?» spør du kanskje. I forbindelse med Jesu død, begravelse og oppstandelse kaller Bibelen den dagen som Jesus døde på for «beredelsesdagen», eller «dagen før sabbaten». Vi kaller den også for langfredag. Den dagen da Jesus sto opp fra graven kalles den første dag i uken, vår søndag. Dagen mellom disse to dagene kalles «sabbaten», «den syvende dag», lørdag. Jesus, som er sabbatens Herre, hvilte i graven på lørdag, og sto opp til ny virkedag på søndag. Derfor er søndag - ifølge Bibelen - den første av de seks arbeidsdagene i uken. I Bibelen regnes dagene fra solnedgang til solnedgang (1. Mos. 1: 14-19; 3. Mos. 23: 32; Neh. 13: 16-21; Luk. 23: 54-56). Bibelens syvende dag, sabbaten, varer derfor fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag.

Den katolske kirke og flere protestantiske kirkesamfunn kaller søndagen for «Herrens dag», men Bibelen sier at sabbaten er «Herrens dag» (Jes. 58. 13). «Herrens dag» er derfor ikke søndagen, men sabbaten (lørdag).

Dies Domini

Pave Johannes Paul II erkjenner i sitt hyrdebrev «Dies Domini», mai 1998, at sabbaten er Guds opprinnelige hviledag, men han sier likevel at de «kristne, som er kalt til å proklamere friheten som er vunnet ved Kristi blod, følte at de hadde autoritet til å overføre sabbatens mening til oppstandelsens dag.» Paven snakker også om «den åndelige og pastorale rikdommen med søndagen, som har blitt gitt oss ved tradisjonen.» Ser du svakhetene i denne argumentasjonen. Paven snakker om at de følte at de hadde autoritet til å gjøre denne forandringen, og han innrømmer at søndagen som hviledag er en tradisjon.

«Søndagen er en katolsk innstiftelse, og deres krav om helligholdelse kan bare forsvares ut fra katolske premisser» (The Catholic Press, Sydney, Australia, august 1900).

Nå er det slik at alle Bibelens kjennetegn på den Antikristlige maktfaktoren «dyret», passer på pavemakten. Reformatorene sa da også rett ut at Paven bærer Antikrists kjennetegn. Dette står også i Den Augsburgske Trosbekjennelse, s. 539.

Vi har også sett at den Katolske Kirke har tatt bort Guds fysiske segl eller merke i sine katekismebud, og så sier de i forskjellige utsagn at søndagen er deres autoritetsmerke, og at andre erkjenner kirkens makt ved å helligholde søndagen. (H.F. Thomas, Chancellor of Cardinal Gibbons og The Douay Catechism, s. 59).

Nattverd + Søndagshelligholdelse

I sitt hyrdebrev Dies Domini oppfordrer Pave Johannes Paul II prestene til å holde katolsk nattverd hver søndag. Dvs. han oppfordrer folk til å innføre to ubibelske skikker på en gang, katolsk nattverd og den falske sabbaten. Vi ser nå klarere og klarere hvordan tingene tilspisser seg, og paven sier i et annet hyrdebrev, «Ad Tuendam Fidem», utkommet den 28. mai 1998, at den som ikke er lojale mot de katolske prinsippene skal «straffes som en kjetter». Disse uttalsene er som et gufs fra fortiden. Men la deg ikke skremme. Den som har Kristus som sin leder, har den sterkeste på sin side, og Han vil gi sine barn kraft til å holde ut selv under trusler og forfølgelser.

Dyrets Tall

I heftet «Se opp for makteliten og den globale union!» finner vi 16 kjennetegn på «dyret». Alle kjennetegnene passer på den Katolske Kirke, også tallet som dyret har, dyrets tall = 666. Bibelen sier at dette tallet er ET MENNESKETS TALL og ikke et sifferkode-systems tall. De som sier at sifferkodesystemet eller micro-chip'en er dyrets merke eller dyrets tall, villeder folk. Dette har ikke noe direkte med dyrets merke å gjøre. At det elektroniske systemet kan bli brukt til å kartlegge folk og sørge for at de som ikke tar dyrets merke ikke kan få kjøpe og selge, ja, det er mye mulig.

Men tilbake til dyrets tall. Bibelen sier altså at dette er et menneskets tall. Hvilket menneske er det?

Alle pavene har et felles navn, eller en felles tittel: VICARIUS FILII DEI, som betyr «Guds sønns stedfortreder» på jorden. («Our Sunday Visitor» = katolsk ukemagasin, Bureau of Investigation, Huntington, Ind., 18. april 1915).

De latinske bokstavene har bestemte tall-verdier, og setter en inn disse tallverdiene, får en 666. (V og U = 5, I = 1, C = 100, A = 0, R = 0, S = 0, F = 0, L = 50, D = 500, E = 0). Tilsammen 666.

«Dyrets tall», «dyrets merke» og «dyrets bilde» er kun tre av mange kjennetegn på «dyret». Alle kjennetegnene må passe på en bestemt maktfaktor, og alle passer på pavemakten. Luther og reformatorene hadde rett når de sa at paven bærer Antikrists kjennetegn.

I Pannen eller i Hånden

Bibelen sier at dyrets merke vil bli akseptert enten i pannen eller i hånden. Det står slik: «Og det (USA, påvirket av pavemakten) utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i deres høyre hånd eller i sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge, uten den som har merket, eller dyrets navn, eller tall.» (Åp. 13. 16).

Bibelen forklarer seg selv, og sier at pannen har med hodet/tankene å gjøre, og hånden med gjerningene å gjøre. (5. Mos. 6. 6-9 og 2. Mos. 13. 8-10).

De som - når tiden for dyrets merke kommer - har fått vite hva merket er og har oppfattet hva det dreier seg om, men likevel i sitt sinn velger å holde pavemaktens søndagsbud, tar merket i pannen. De som tar merket i hånden, viser ved sin hånd og gjerning, hvilke valg de har tatt. De arbeider på Herrens sabbat, mens de lar sin hånd hvile på den falske sabbaten. I begge tilfeller tar de «dyrets merke».

Veldig kortfattet kan vi si det slik: Å motta «dyrets merke» menes at en kommer til den samme bestemmelsen som DYRET har gjort, og forsvarer de samme ideene, i direkte opposisjon til Guds Ord.

Mens de fleste godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar «dyrets merke», velger en liten minoritetsgruppe å være lojal mot Gud og ha Ham som sin autoritet, og får dermed «Guds segl».

Til de som kommer til å ta «dyrets merke», lyder varselsbudskapet fra himmelen:

«Om noen tilber dyret og bildet av det, og tar merket i pannen eller i hånden, så skal han få drikke av Guds vredesvin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger...» (Åp. 14. 9-10)

«Ingen blir utsatt for Guds vrede før de har forstått sannheten og likevel forkastet den. Mange har ikke hatt anledning til å høre Guds spesielle budskap for vår tid. De er ikke blitt klar over forpliktelsene til å rette seg etter det fjerde bud (sabbatsbudet). Han som kjenner hvert menneske og veier hvert motiv, vil ikke at noen som ønsker å kjenne Guds vilje, skal bli bedratt med hensyn til det saken gjelder. Folk skal ikke bli tvunget til blindt å følge ordre. Den enkelte skal få nok lys til å treffe sitt valg etter moden overveielse.» (Boken Mot historiens klimaks, s. 466).

Dessverre vil alt for mange gi etter for press fra myndighetene, og ta dyrets merke, delvis av frykt for å miste jobb og mangle mat og klær. Men en sann Kristi disippel vil ha tillit til at Gud vil hjelpe ham gjennom den siste krisen - også på dette området.

Hvilken Autoritet vil Du Velge?

I dette lille heftet blir du satt på valg hvilken autoritet du vil velge; Jesus som innstiftet sabbaten (lørdag), eller pavemakten som forfekter søndagshelligholdelse. I denne forbindelse vil vi komme med en liten redegjørelse. Jesus var med i skaperverket, ja, Bibelen sier at «alt er skapt ved Ham». (Joh. 1. 1-3 + 14. vers). Han var med på å innstifte sabbaten, og Bibelen sier at Jesus er sabbatens Herre. (Mark 2. 28). Så hvis noen skulle endre på hviledagen, så måtte det være Jesus Kristus. Men kan du finne ett ord fra Jesu munn som sier at vi skal slutte å holde sabbaten og heller begynne å holde søndag som hviledag? Vi har tidligere lest Jesu egne ord om at ikke en tøddel eller bokstav skal tas bort fra loven. Dessuten sier Bibelen at...

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid». (Heb. 13. 8).

Det forteller at Guds bud står ved makt, sabbatsbudet inkludert.

Spørsmålet blir derfor: Hvilken autoritet vil du velge? De som står bak menneskebud og søndag som hviledag, eller Gud og Hans hviledag, sabbaten (lørdag)?

Bibelen sier at dette spørsmålet vil komme klart fram i endetiden, om du vil tilbe dyret og ta dets merke = pavemaktens søndagshviledag, eller om du vil tilbe Gud og være lydig mot Ham ved å holde sabbaten. (Åp. 13. 15-17 og Åp. 14. 9-12). Alle vil ta sitt valg etter at saken er tilstrekkelig belyst. Dette skrivet er med til å klargjøre dette valget, men du kan lese mer om det i boken MOT HISTORIENS KLIMAKS eller i traktaten FRIHETEN I FARE! Sabbaten vil derfor bli den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske sabbaten - i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud - vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud, vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed «Guds segl».

Guds Segl i Pannen

Selv om Guds fysiske segl står i hviledagsbudet, og Gud sier at sabbaten skal være et tegn mellom Ham og Hans folk, (Esek. 20. 12+20), forstår vi at det seglet som Guds barn vil få i pannen like før striden på denne jorden er slutt, vil bli av en spesiell karakter. Denne beseglingen vil da bli gitt til de troende som overlever og seirer i striden angående «dyrets merke». «Guds segl» er et tegn på Guds anerkjennelse av sine barn. Bibelen sier at de som omvender seg og kommer til troen på Kristus, har blitt lovt den Hellige Ånd som et segl. Den troende har den Hellige Ånd som et segl i sitt liv, så lenge han/hun holder seg nær til Kristus og gjør Hans vilje (Ef. 1. 13 og Ap. gj. 5. 32).

Men nå skal vi se på den beseglingen som Guds engel utfører like før Jesus kommer igjen. Bibelen sier at Guds engel vil sette «Guds segl» i pannen på dem som sukker og jamrer over de vederstyggelighetene som finnes/praktiseres blant dem som bekjenner seg til å være åndelige ledere for Guds folk. «Guds segl» i pannen er et merke som engler, men ikke det menneskelige øye kan se (Esek. 9. 4-6). «Guds segl» i pannen er en befestelse i sannheten, både intellektuelt og åndelig, så Guds barn ikke kan bli rokket (Åp. 14. 1-6).

De som ikke stoler på seg selv, men som ydmyker seg for Gud og med den Hellige Ånds iboende kraft, lever i pakt med Guds vilje, disse tar imot det himmelske preg og bereder seg for å ta imot «Guds segl». Når stemplet blir innpreget i deres panner, fortsetter deres karakter å være ren og uplettet i all evighet. Derfor blir «Guds segl», eller anerkjennelsesmerke, gitt til de som har Guds Ånd, og de blir dermed befestet i Ånden så de ikke vil bli rokket. Ingen kan da skade dem når plagene kommer, og de er skikket til å bli med når Kristus kommer for å hente Sine.

Bibelen åpenbarer altså at «dyrets merke» vil bli framsatt før nådetidens slutt og før Jesu gjenkomst (Åp. 13. 11-16). Derfor leser vi at de som...

«hadde seiret over dyret, over hans bilde, og over hans merke, og over hans navns tall, de sto på glasshavet med Guds harper i hånden.» (Åp. 15. 2)

Johannes fikk også se de som hadde seiret over «dyrets merke», stå foran Jesu trone, som er i himmelen (Åp. 4. 2 og Åp. 7. 9). DE HADDE SEIRET. Det forteller at de hadde vært i kamp. De frelste, som lever når Jesus kommer igjen, vil derfor ha vært igjennom den store prøvelsen med «dyrets merke».

«Guds segl» eller «dyrets merke»; dette vil bli den store prøvelsen som avgjør vår evige skjebne. Dette er testen som Guds folk må ha før de blir beseglet. Alle som viser lydighet til Gud ved å holde Hans lov, og som nekter å godta den falske sabbaten, vil stille seg under Guds fane, og vil motta «den levende Guds segl.» De som viker bort fra sannheten, som har guddommelig opphav, og aksepterer søndagssabbaten, vil motta dyrets merke.

Nå er tiden til å berede seg. «Guds segl» vil aldri bli satt på en uren manns og kvinnes panne. Det vil aldri bli satt på pannen til den mann eller kvinne som er ærgjerrig og elsker verden. Det vil aldri bli satt på menn og kvinner med falske tunger eller bedragerske hjerter. Alle som tar imot seglet, må være uten flekk og lyte for Gud - slike som har himmelen som mål.

En Søndagsbevegelse er i Gang

Det er en søndagsbevegelse i gang over hele verden. Pave Benedict XVI vil innskjerpe søndagen som hviledag. Store religiøse organisasjoner, slike som «The Christian Coalition», mener vi må tilbake til Guds ti bud. I EU forsøker protestantene og katolikkene å finne punkter de kan samle seg om, og søndagen som hviledag er et slikt samlingspunkt. I Europa vil den felleskirkelige alliansen CEC binde kirkesamfunnene sammen, etter katolsk mønster, og søndagen vil komme i fokus som felles hviledag.

Da Harald ble innsatt som konge i Norge, ville han ha signingssermonien på en søndag, for å styrke søndagen som hviledag. Biskoper og prester lengter etter fornyet søndagsfeiring. Noen vil ha folkeaksjon til vern om hviledagen, mens andre vil gi bøter for brudd på helligdagsfreden. Vi opplever også hvordan biskoper og prester går sammen med fagforeninger, miljøbevegelser og forskjellige bransjer i næringslivet, for å verne om søndagen og gjøre den til en annerledes dag. Motivene kan være gode, og i utgangspunktet er det meget bra at de vil la hviledagen få et bedre innhold. Vi trenger å stresse ned, hvile og få en åndelig og fysisk fornyelse,

men hvis bekjennende kristne først skal innskjerpe hviledagen, bør det være den dagen som Skaperen har helliget og velsignet, sabbaten, Bibelens syvende dag i uken. Dessuten er det ikke rett at noen blir presset til å holde den hviledagen som myndighetene bestemmer. Å holde hviledagen hellig må gjøres frivillig, ikke med tvang. Men Bibelen sier at samvittighets-friheten dessverre vil bli brutt på dette punktet. Allerede nå legges det opp til en slik religionstvang.

Dyrets Merke Kommer Snart

«Dyrets merke» settes først ut i livet når søndagen som hviledag blir framsatt ved tvang eller påbud, mest sannsynlig i meget nær framtid. Likevel, når du nå vet om denne forfalskningen som er gjort med hviledagen, bør også du ta ditt valg i dag. Det er avgjørende å stille seg helt og fullt på Jesu side også i dette spørsmålet nå, slik at vi kan få den Hellige Ånd som kraftkilde i valgene og prøvelsene som ligger foran.

En Rest vil Holde Ut, De vil Holde Guds Bud og ha Jesu Tro

Bibelen beskriver de som ikke vil gi etter for den menneskeproduserte falske hviledagen, slik:

«Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og har Jesu tro». (Åp. 14. 12).

Derfor, la oss bli kjent med Guds bud og den troen som Jesus hadde.

Bibelen gjør det klart at det vil bli en voldsom åndelig kamp i den siste tiden like før Jesus kommer igjen. De som ikke vil ta dyrets merke, vil bli presset på alle måter. Det står at de ikke vil få kjøpe og selge, og at det vil bli utgitt ordre om å drepe dem. (Åp. 13.15-16). Hele verden vil undre seg og følge etter pavemakten («dyret»), men den trofaste resten av Guds folk vil ikke gi etter for press. Bibelen sier at de ikke har gjort seg urene med andre kvinner (menigheter, 2. Kor. 11. 2); for de er som jomfruer. De godtar, med andre ord, ikke «Babylons berusende vin», men forkynner «de tre englebudskapene» med klar røst, og de åpenbarer Guds karakter i sine liv. De lar ikke selvet råde, men følger Guds vei - ved den Hellige Ånds veiledning. Det står om disse at... «de følger Lammet (Kristus) hvor det går, og i deres munn er det ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» (Åp. 14. 1-5)

De har helliget sine liv til Kristus, og de har fått den Hellige Ånd som kraftkilde i sine liv, til å leve rett for Gud og mennesker.

Det står at de er uten lyte. Det samme sies det om lammene som de skulle ofre i den gamle pakt. De skulle peke hen til Kristus, som også var uten lyte. Med den Hellige Ånds virken i oss, kan også vi åpenbare Kristi karakter i våre liv, slik at vi ikke vil synde. La det ikke bli noen misforståelser her. Dette kan vi oppnå, ikke i egen kraft, men i Guds kraft som virker i oss til å handle etter Guds vilje (1. Pet. 1. 14-16 og Fil. 2. 12-13). Derfor kommer Bibelen med denne utfordringen til deg: Føler du deg uverdig for Gud, eller har du frykt for framtiden, så skal du vite at den Hellige Ånd kaller på deg til å komme til Jesus med syndebyrden din nå! Legg all din synd fram for Jesu føtter i bønn, slik at han kan sone din synd! Da vil Hans rettferdighet bli din rettferdighet. Samtidig må vi be om den Hellige Ånds kraft til å fortsette vandringen med Kristus, slik at vi kan leve rettferdig i alle ting. Ved Guds nåde vil vi da være rede når Han snart kommer for å hente sine.

Dyrets Bilde

Siden pavemakten oppfyller Bibelens kjennetegn på «dyret», må «dyrets bilde» være en etterligning av dette systemet. «Dyrets bilde» betyr en form for frafallen protestantisme som oppstår når de protestantiske kirkesamfunnene søker støtte hos staten for å tvinge igjennom sine normer.

I Europa har mange land en statskirke-ordning. Stat og kirke arbeider sammen. Kirken får hjelp fra staten for å drive sin misjon. Dette ligner et katolsk system. I den mørke Middelalderen har vi et godt eksempel på hvordan den Katolske Kirke brukte makt og tortur mot annerledes troende. Bibelen sier at det samme maktmisbruket vil komme igjen i endetiden. (Åp. 13. 11-18). Fordi USA ikke har et statskirke-system i sin styreform, skulle en ikke tro at det er de som vil innføre et bilde av pavemaktens styresett, men Bibelen gjør det klart at nettopp det vil skje. De vil bruke staten til å tvinge igjennom religiøs lovgivning, og da spesielt dette med tvungen søndagshelligholdelse.

Men USA er jo et religionsfrihetens land, sier du kanskje. Ja, Bibelen karakteriserer det også som et lam, som har to horn og taler som en drage. USA fremsto i sin tidlige historie som et lam, et religionsfrihetens land. Lammehornene står for ungdom, uskyld og mildhet - karakteristiske egenskaper for De forente Stater da landet begynte å ta form på slutten av 1700-tallet. Protestantisme og republikansk styresett var de grunnleggende prinsippene. Religionsfriheten ble sikret, så enhver hadde rett til å dyrke Gud etter sin egen samvittighet. Bibelen tilkjennegir likevel at tilstanden vil endre seg, slik at landet til slutt vil tale som en drage. En nasjon taler gjennom sin lovgivning og rettsvesen.

Det er flere som har lagt merke til at Kongressen i USA allerede nå har begynt å vedta lover angående religion, bl.a. HR 2431, som gir et spesielt nyopprettet departement fullmakt til å overvåke religiøse grupperinger over hele verden. De som driver med religiøs forfølgelse skal straffes. Hva som er religiøs forfølgelse, skal dette spesielle departementet avgjøre. Vil dette heftet f.eks. bli betraktet som forfølgelse av den Katolske Kirke?

Den Amerikanske grunnloven sier at de ikke skal lage lover som har med religion å gjøre. Der står det bl.a. slik: «Kongressen skal ikke vedta noen lov angående innføringen av religion, eller forby fri religionsutøvelse.» Bare ved en åpenbar tilsidesettelse av disse garantier for nasjonens frihet, kan de borgerlige myndighetene gi religiøse pålegg. Det er det som nå er i ferd med å skje, og mer vil komme. Ja, Bibelen sier at all den makt pavemakten (det første dyret) har, vil USA (det andre dyret) gjøre bruk av, etter oppdrag fra pavemakten (det første dyret). De vil innføre «dyrets bilde». Det er de allerede i ferd med å gjøre.

USA vil Lede an i å Innføre Tvungen Søndagshelligholdelse

Det vil også bli overraskende for de fleste at nettopp USA vil lede an i å innføre «dyrets merke» (tvungen søndagshelligholdelse), og så vil andre land følge etter. De som vil stå imot disse maktgigantene (den frafalne protestantismen og katolisismen) og ikke ta «dyrets merke», vil bli stemplet som opprørere som er skyld i alle katastrofer og ulykker, og som forstyrrere av verdensfreden. Bibelen sier at det til slutt vil bli utstedt ordre om å utrydde dem. (Åp. 13. 11-16). Det er i denne situasjonen at Jesus Kristus, verdens Frelser, vil komme igjen for å utfri sitt folk. (Les mer om «dyret som lignet på et lam» i boken «Mot historiens klimaks», s. 339-343)

Forferdelig Straff

Bibelen gjør det klart at de som vil ta «dyrets merke», vil få en forferdelig straff. Bibelen forteller tydelig at de som tar «dyrets merke», først vil lide forferdelige pinsler under «de 7 siste plager», som kommer like etter nådetidens slutt. (Åp. 15. 5-8). I Bibelen står det slik:

«Og jeg hørte en høi røst fra templet si til de syv englene: Gå avsted og tøm Guds vredes syv skåler ut på jorden! Og den første gikk avsted og tømte sin skål ut på jorden; og det kom en ond og farlig byld på de menneskene som hadde dyrets merke, og som tilba dets bilde.» (Åp. 16. 1-2).

De følgende seks plagene, som er Guds vredes skåler, vil også ramme de som har tatt «dyrets merke», mens Guds barn som har fått «Guds segl» vil gå fri. (Åp. 16. 1-21). I dag blir vi alle rammet av djevelens plager, men Guds barn som har fått Guds anerkjennelsesmerke, «Guds segl», vil ikke bli rammet av «de syv siste plager», akkurat som Israelsfolket ikke ble rammet av de syv siste plagene før de forlot Egyptens land (2. Mos 8. 22).

Den siste og verste straffen som vil ramme de som har tatt «dyrets merke», vil bli når Satan og de som har stilt seg på hans side tilslutt blir utslettet med ild og svovel. Bibelen beskriver det slik:

«Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, det er den annen død.» (Åp. 21. 8).

De som har stått Gud imot vil bli dømt etter sine gjerninger, og de vil brenne som halm. De vil bli tilintetgjort. (Åp. 20. 11-15 og Mal. 4. 1).

Dette er den endelige utslettelsen av det onde og de som har stilt seg på den ondes side. Deretter vil Gud skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. Da er ringen sluttet. Gud har da skapt et nytt Paradis, et nytt Eden, hvor synd ikke eksisterer mer, og hvor menneskene igjen kan tale med Gud ansikt til ansikt, fordi de da har fått et herlighets legeme. (1. Kor. 15. 50-54). Dette er noe å se fram til, og vanskelighetene her er ikke noe å regne for i forhold til den herligheten som venter de frelste. La oss be om den Hellige Ånds hjelp til å komme dit, og tegnene i tiden tyder på at den tiden ikke er langt borte.

De Frelste Skal Først til Himmelen

Når Jesus kommer igjen, vil de frelste bli rykket opp i luften, og bli tatt med til himmelen. Bibelen beskriver det slik:

«For dette sier vi til dere med et Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften, og så skal vi alltid være med Herren.» ( 1. Tess. 4. 15-17; Fil. 3. 20-21; Joh. 14. 1-3).

De frelste skal sammen bli rykket opp i luften for å møte Herren.

Jesus vil ikke komme ned på jorden da, men de frelste vil blir rykket opp i luften. De skal til himmelen. (Åp. 15. 2).

Bibelen sier at de frelste skal være i himmelen i 1000 år. (Åp. 20. 4-5). Det blir en herlig tid, sammen med Jesus, vår Frelser, og de frelste, men også en alvorlig tid. Bibelen åpenbarer at de frelste vil holde dom. De skal få se at de ufrelste har fått en rettferdig dom og at Gud er rettferdig.

Etter de 1000 år vil de ufrelste stå opp fra gravene, og få sin endelige dom. De vil bli kastet i ildsjøen, slik vi allerede har beskrevet. (Studer tidslinjen og skrifthenvisningene. Du kan ogs bestille et trykt eksemplar av denne publikajonen fra Kristen Informasjonstjeneste. For mer info om hva som vil skje på tidslinjen helt fram til den nye jord, bestill videofilmen: «Endetidsbudskapet som vil gi vekkelse og dele verden i to leirer!» og «Israel i endetiden»).



1. Guds segl: p. 7. 2-4; p. 14. 1-5; 2. Mos. 20. 8-11; Esek. 9.4
2. Dyrets merke: p. 13 (spes. v. 16-17); 5. Mos. 6. 6-8; p. 15. 2; p. 20. 4; p. 16. 2
3. Ndedren lukkes: p. 15. 8; p. 22. 11
4. De sju siste plager: p. 15. 2 - 16. 21
5. Jesu 2. komme: Ap. gj. 1. 9-11; p. 1. 7; p. 14. 14; Matt. 24. 27 + 30-31
6. 1. Tess. 4. 15-18; 1. Kor. 15. 51-55; Joh. 5. 28-29
7. De frelste er hos Jesus i himmelen: p. 14. 1-3; p. 20. 4+6; p. 15. 2-4; p. 7. 9-17
8. De 1000 r: p. 20. 2-7
9. De ugudelige dr ved Jesu annet komme: p. 6. 15-17; p. 20. 5a
10. Satan og hans engler er bundet til den de jorden i lpet av de 1000 r: p. 20. 1-3; Jer. 4. 23-26
11. Det nye Jerusalem stiger ned: Sak. 14. 3-9; p. 21. 2+10
12. Ildsjen: Satan og de onde vil bli utslettet for evig: p. 20. 7-9; p. 20. 13-15; p. 21. 8; Mal. 4. 1-4; Jes. 5. 24
13. Den annen oppstandelse: Joh. 5. 28-29; p. 20. 5a
14. Den nye jord: p. 21. 1-5; p. 22. 1-5

Gud Har Kontrollen

Selv om det ser ut for at verdens herskere har overtaket i dag, er det likevel Gud som har kontrollen. Han vil gripe inn i sin tid for å utfri Sitt folk og hente dem dit hvor Han er - til Himmelen. (Joh. 14. 1-3). Derfor beskriver Bibelen kampresultatet slik:

«Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper. Og de synger Moses', Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: «Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, Du, de helliges Konge!» (Åp. 15. 2-3).

Åp. 17. 14 forteller også om hvem som vil seire; enten «dyret» (pavemakten) og dens allierte, eller «Lammet» (Kristus) og de som står på Lammets side. Konklusjonen beskrives slik:

«Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste.»

Det er Kristus og de som stiller seg på Hans side som vil seire i den striden som ligger foran oss. De trofaste vil ha Jesu tro. I kjærlighet til Gud og ved Den Hellige Ånds hjelp vil de også holde Hans bud, ikke av tvang, men av glede. Bibelen sier det slik:

«På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder Hans bud; og Hans bud er ikke tunge.» (1. Joh. 5. 2-3)

Hvem Vil Bli Med?

De tre englene som forkynner «de tre englebudskapene» representerer mennesker som har viet sitt liv til Kristus. De vil forkynne «de tre englebudskapene» med høy røst. Det vil bli en klar og høy røst fordi den Hellige Ånd virker med. Vil ikke du også være med å forkynne «de tre englebudskapene»? Tiden er inne til å ta denne beslutningen nå. Hvis du føler deg bundet av Satan og maktelitens lenker, be Gud i Himmelen om kraft til å rive deg løs. Bibelen gir oss denne oppfordringen:

«Er ikke dette den faste Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk?» (Jes. 58. 7).

Måtte du og jeg be om kraft til å rive oss løs fra alle de åkene som menneskene legger på våre nakker, som strider mot Guds ord og Bibelens prinsipper. De prøver å binde oss med tusenvis av menneskeproduserte regler så vi ikke kan være fri i Herren. Men den sanne frihet finnes når vi begynner å samarbeide med himmelske krefter så vi kan bryte syndens åk. Igjen blir vi minnet om disse oppmuntrende ordene fra Bibelen:

«Får Sønnen frigjort deg, da blir du virkelig fri.» (Joh. 8.36) Og: «Der hvor Guds Ånd finnes, der er frihet.» (2. Kor. 3. 17).

Fordi vi lever i en avslutningsperiode og nådetiden snart er slutt, ville det være naturlig at Guds folk engasjerte seg til det ytterste for å være med å redde mennesker bort fra Satans snarer, og at de kan få øynene opp for frelsens budskap. Men Bibelen kaller menigheten i den siste tiden for «Laodikea». (Åp. 3. 14-22). Laodikea kjennetegnes av sløvhet og lunkenhet. Størstedelen av de som bekjenner seg til å tro på de tre englebudskapene er lunkne bekjennere, som har et navn, men ingen nidkjærhet for å få budskapet ut til andre. De er verken kalde eller varme. De inntar et nøytralt standpunkt, og på samme tid smigrer de seg med at de ikke trenger til noe. De er uvillige til å dø fra selvet. De tror de er rike og ikke fattes noe (åndelig sett), men de er fattige blinde og nakne. De klarer ikke å se seg selv slik som de virkelig er. Er du og jeg med i denne lunkne tilstanden?

...Men la oss takke Gud! Han tilbyr oss en utvei fra denne håpløse situasjonen. Han kommer med en inderlig og kjærlig oppfordring om at vi må omvende oss og ta imot øyensalven. Øyensalven er Guds Ords tale til vår samvittighet, gjennom den Hellige Ånd. Ved å «smøre den på», kan vi få åndelig dømmekraft til å stå imot Satans listige angrep, oppdage synden og få avsky for den - og se sannheten og lyde den. Når denne omvendelsen har funnet sted, da vil Gud på nytt bruke oss, og vi vil bli mektige vitner for Gud i dette avslutningsverket.

Håper du vil vie ditt liv i tjeneste for Gud, og være med å forkynne «de tre englebudskapene» både i liv og lære. Dette er det siste nåde- og advarselsbudskapet til en fallen verden, og det er et høytidelig og stort ansvar som legges på våre skuldre. Vi må forstå at det bærer mot slutten av denne jordens historie. Når nådetiden er slutt og Jesus kommer igjen, er det ikke flere sjanser. Det er vi må svare positivt på den Hellige Ånds kall på vårt hjerte og sinn.

Måtte så mange som mulig, som leser dette, se kallet om å være med å forkynne de tre englebudskapene som et privilegium. Høsten er moden, men arbeiderne er få, og Gud vil bruke de som vier sitt liv til Ham. Måtte du og jeg være en av dem!

Ta kontakt med:

Kristen Informasjonstjeneste,
Bente og Abel Struksnæs,
Solberg, 3522 Bjoneroa, Norge

hvis du på en eller annen måte vil hjelpe til med å spre ut denne eller andre traktater fra Kristen Informasjonstjeneste. Det er viktig at vi får spredt Guds siste nåde- og advarselsbudskap til en fallen verden nå, mens vi ennå har frihet. Håper å høre fra deg!

Vennlig hilsen Bente og Abel Struksnæs


[Tilbake til hovedsiden]


Denne siden tilhører Abel Struksnes. For mer informasjon, skriv til Kristen Informasjonstjeneste, Bente & Abel Struksnes, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge, eller send meg en e-mail: abels@online.no