[Klikk her for å gå tilbake til hovedsiden!]

Jesus10budKrisetimen nærmer seg

”Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Derfor var det han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han fortsatt sin krig på jorden. Å bedra menneskene og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans målsetting. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som «bryter ett av budene», viser forakt for hele loven. Hans innflytelse og eksempel er uttrykk for overtredelse. «Han har forbrutt seg mot dem alle.» (Jak 2,10).

I sitt forsøk på å bringe Guds bud i vanry har Satan forvansket Bibelens lære, og tusener som hevder at de tror Bibelen, godtar derfor villfarelser. Den siste store konflikten mellom sannhet og villfarelse er bare sluttfasen i den langvarige striden om Guds lov. Denne kampen går vi nå inn i - en kamp mellom menneskelige lover og Guds bud, mellom Bibelens kristendom og en religion som bygger på myter og tradisjoner.

En truende krise

De krefter som kommer til å alliere seg mot sannhet og rett, er nå i virksomhet. Guds hellige ord som er blitt formidlet til oss gjennom så mye lidelse og blodsutgytelse, blir lite påaktet. Bibelen er tilgjengelig for alle, men det er få som virkelig gjør den til veileder i livet.

Vantro rår i en foruroligende grad, ikke bare i verdslige kretser, men også i kristenheten. Mange avviser endog læresetninger som utgjør selve bæresøylene i den kristne tro. En stor del av kristenheten forkaster enten helt eller delvis det som de inspirerte forfattere skriver om skapelsen, syndefallet, forsoningen og den evigvarende gyldighet av Guds lov.

Tusener som roser seg av sin viten og sin uavhengighet, regner det som et svakhetstegn å stole helt og fullt på Bibelen. Å kritisere den og åndeliggjøre og bortforklare de viktigste sannhetsemnene, oppfatter de som et tegn på en overlegen begavelse og viten. Mange predikanter og lærere i kristendom fremholder at Guds lover forandret eller opphevet. De som mener at dens krav ennå er bindende og må tas bokstavelig, utsetter seg for hån og latter.
Når folk forkaster sannheten, forkaster de også dens opphavsmann. Når de tramper på Guds lov, nekter de å anerkjenne lovgiverens autoritet. Det er like lett å gjøre en avgud av falske teorier og læresetninger som å lage avguder av tre eller stein. Når Guds egenskaper blir fremstilt på en uriktig måte, får Satan folk til å se Gud i et feilaktig lys. Mange foretrekker en filosofisk avgud fremfor Herren, mens det bare er få som tilber den levende Gud slik han er åpenbart i sitt ord, i Kristus og i skaperverket. Tusener forguder naturen, mens de fornekter naturens Gud.
I kristenheten i dag eksisterer avgudsdyrkelsen like virkelig som i det gamle Israel på Elias tid, bare i en annen form. Den gud som blir dyrket av mange som går for å være vise, så som filosofer, diktere, politikere og forfattere - den gud som blir dyrket i fornemme, fasjonable kretser, på mange universiteter og høyskoler, endog ved en del teologiske fakulteter, er ikke stort bedre enn Ba'al, fønikernes solgud.

Loven som ingen kan endre

Ingen villfarelse innenfor kristenheten er mer provoserende mot Guds autoritet eller strider mer mot fornuften eller har skadeligere følger enn den populære oppfatning at mennesker ikke lenger er bundet av Guds lov. Hvert land har sine lover som folk må respektere og rette seg etter. Ikke noen regjering kan fungere uten. Kan det da tenkes at himmelens og jordens skaper ikke har noen lov som gjelder for hans skapninger?

Tenk om prestene stod frem og forkynte offentlig at landets lover som verner om borgernes rettigheter, ikke lenger stod ved makt, at de begrenset folks frihet og derfor ikke burde etterleves! Hvor lenge ville slike forkynnere bli tolerert? Men er det en grovere forseelse å vise forakt for landets lover enn å tråkke på de guddommelige lover som all myndighet bygger på?

Det ville virke mindre urimelig om landets myndigheter avskaffet lovene og tillot folk å gjøre som de selv lystet, enn at universets hersker skulle avskaffe sin lov og la verden være uten noen norm å dømme de skyldige eller forsvare de lojale etter.

Hva blir følgene av å tilsidesette Guds lov? Det forsøkte man i Frankrike. Fryktelige ting hendte da ateismen fikk råderett der. Da fikk verden se at å fjerne de begrensninger som Gud har bestemt, er det samme som å gi seg inn under den grusomste av alle tyranner. Når normen for rettferd blir satt til side, er veien åpen for ondskapens fyrste til å utøve sin makt på jorden.

Overalt hvor Guds lov blir forkastet, virker synden ikke lenger syndig, og rettferdigheten føles ikke lenger som noe ønskverdig. De som ikke vil gi seg inn under Guds ledelse, er helt uskikket til å styre seg selv. Deres fordervelige livssyn gjør at barna og de unge blir oppdratt til å være ulydige, fordi de av naturen reagerer mot tvang. Dette fører til lovløse og tøylesløse tilstander i samfunnet. Mens folk flest gjør narr av dem som retter seg etter Guds bud, godtar de mer enn gjerne djevelens sansebedrag. De gir lidenskapene fritt løp og gir seg de synder i vold som i sin tid brakte straffedom over hedningene.

De som lærer andre å være likegyldige overfor Guds bud, sår ulydighet og vil høste ulydighet. Hvis menneskene frigjør seg fra de begrensninger som Guds lov legger på dem, vil de heller ikke ta hensyn til samfunnets lover. Fordi Gud forbyr uærlighet, begjær, løgn og bedrag, er menneskene parat til å trampe ned hans bud som står i veien for deres velstand. Men følgen av å tilsidesette Guds bud blir helt annerledes enn de regnet med.
Hvorfor skulle man være redd for å overtre Guds lov dersom den ikke lenger stod ved makt? Ingen kunne lenger være trygge for det de eier. Med makt ville folk rane til seg andres eiendeler, og den sterkeste ville bli den rikeste. Ikke engang livet ville bli respektert. Ekteskapsløftet ville ikke lenger være et hellig vern om hjemmet. Den som hadde makt til det, kunne ta sin nestes hustru med vold hvis han ville. Både det femte og det fjerde bud ville bli satt til side. Barn ville ikke nøle med å ta livet av foreldrene hvis de på den måten kunne tilfredsstille sine onde ønsker. Den siviliserte verden ville bli en bande ransmenn og mordere. Fred, ro og lykke ville forsvinne fra jorden.

knuse10budFølgen av å forkaste Guds lov

Læren om at mennesket ikke behøver å rette seg etter Guds bud, har allerede svekket aktelsen for moralske forpliktelser og åpnet ondskapens sluser. Lovløshet, utsvevelse og korrupsjon velter over oss som en flodbølge. Satan er virksom i familielivet. Hans fane vaier endog i hjem som kaller seg kristne. Det eksisterer misunnelse, ond mistanke, hykleri, fremmedgjøring, konflikt, utroskap og sanselighet. Hele systemet av kristelige prinsipper og lærepunkter som skulle være basis og mønster i samfunnslivet, synes å være på glid, ferdig til å bryte sammen.

De verste forbrytere som blir fengslet for sine kriminelle handlinger, blir ofte gjenstand for en oppmerksomhet som om de hadde fått en misunnelsesverdig utmerkelse. Deres livsløp og personlighet får stor publisitet. Avisene bringer opprørende detaljer om last, og tilskynder dermed andre til å øve bedrageri, ran og drap. Og Satan fryder seg over at hans onde planer lykkes. Denne lovprisning av last, forakten for menneskeliv, den fryktelige økning av umåtehold og enhver form for ondskap, burde vekke alle som frykter Gud, til å spørre seg selv hva man kan gjøre for å stoppe syndens herjinger.

På sine steder er domstolene korrupte. Mange av dem som styrer og leder, er drevet av lyst til fortjeneste og trang til sanselige fornøyelser. Drikkfeldighet har omtåket forstandsevnene hos mange, slik at Satan har nesten fullstendig kontroll over dem. Sakførere blir til tider ført på avveier, bestukket og villedet. Blant dem som forvalter lovverket, finner man på sine steder drikk og svir, lidenskap, misunnelse og uhederlighet av enhver art. «Rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, kommer ingen vei.» (Jes 59,14).

Den ugudelighet og det åndelige mørke som hersket mens romerkirken hadde makten, var den uunngåelige følgen av å undertrykke Bibelen. Men hva er årsaken til den utbredte vantro, og hvorfor forkaster folk Guds lov og skeier fullstendig ut i en tid da evangeliets fulle lys skinner og menneskene har religionsfrihet?

Nå da Satan ikke lenger kan holde verden under kontroll ved å underslå Guds ord, tyr han til andre midler for å oppnå det samme. Å undergrave troen på Bibelen tjener hans hensikt like godt som å gå til det skritt å ødelegge den. Når han får folk til å tro at Bibelen ikke er bindende, fører det til overtredelse like meget som om de ikke hadde noe kjennskap til dens krav. På samme måte som i tidligere tider arbeider han gjennom kristenheten for å fremme sine planer. Kirkesamfunnene i vår tid avviser upopulær sannhet som klart blir fremholdt i Guds ord. For å motarbeide den har de tydd til tolkninger og inntatt standpunkter som har ført til at vantroens frø er blitt sådd vidt og bredt.

Ved å klynge seg til den pavelige villfarelse om sjelens udødelighet og bevissthet i døden, har de forkastet det eneste vern mot spiritismens bedrag. Læren om evig pine har ført til at mange har mistet troen på Bibelen. Når hviledagsbudet blir fremholdt for folk, innebærer det en oppfordring om å helligholde den sjuende ukedagen. For å unngå denne plikten som de ikke vil rette seg etter, erklærer mange forkynnere i vår tid at Guds lov ikke lenger står ved makt. Dermed forkaster de både loven og sabbaten.

Etter hvert som arbeidet for en sabbatsreform går videre, vil forkastelsen av Guds lov for å unngå kravene i det fjerde bud bli alminnelig nesten overalt. I sin forkynnelse har kirkeledere åpnet døren for vantro og spiritisme og for manglende respekt for Guds lov. Når det gjelder tilstanden som rår i kristenheten, hviler det et tungt ansvar på disse lederne.

Lovløsheten øker

Likevel påstår nettopp disse menneskene at det moralske og åndelige forfall hovedsakelig skyldes at den såkalte «kristne sabbat» blir vanhelliget, og at samfunnsmoralen i høy grad ville bli bedret hvis man kunne tvinge igjennom søndagshelligholdelse. Dette kommer tydeligst til uttrykk i Amerika, der læren om den sanne hviledagen har vært forkynt i større utstrekning enn andre steder. Der blir avholdssaken, som er en av de viktigste og mest fremtredende moralske reformer, ofte knyttet sammen med søndagsbevegelsen. Dens talsmenn gir seg ut for å ville fremme samfunnets høyeste interesser, mens de som ikke vil samarbeide med dem, blir stemplet som fiender av avhold og reform.

At en bevegelse som går inn for å forsvare en villfarelse, også er med i et arbeid som i seg selv er godt, rettferdiggjør ikke villfarelsen. Vi kan skjule en gift ved å blande den i sunn mat, men dette forandrer ikke giften. Den blir tvert imot enda farligere, fordi folk da lettere kan få den i seg uten at de selv vet om det. Satans taktikk består i å blande løgn med nettopp så mye sannhet at den vekker tillit.

Lederne i søndagsbevegelsen kan nok gå inn for å fremme nødvendige tiltak som er i samsvar med Bibelen. Men når de kobler disse reformene sammen med krav som kommer i konflikt med Guds lov, kan hans tjenere ikke samarbeide med dem. Ikke noe kan gi dem rett til å sette til side Guds bud til fordel for menneskelige vedtekter.

Ved hjelp av to store villfarelser - læren om sjelens udødelighet og søndagens hellighet - vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre styrker forbindelsen med romerkirken. Protestantene i De forente stater vil være de første til å rekke hånden over svelget mot spiritismen. De vil også strekke seg ut over avgrunnen mot romerkirken. Under innflytelse av denne tredobbelte alliansen vil De forente stater følge i pave maktens spor og trampe ned den enkeltes rett til å følge sin samvittighet.

Fordi spiritismen mer og mer tar etter dagens gjengse kristendomsform, har den større muligheter til å bedra og besnære. Til og med Satan er omvendt, ifølge vår tids tenkesett. Han vil vise seg som en lysengel. Ved hjelp av spiritismen vil det skje mirakler. Syke vil bli helbredet og mange uforklarlige undere vil bli utført. Og fordi åndene gir seg ut for å tro på Bibelen og viser aktelse for kirkens ordninger, blir deres virksomhet anerkjent som en åpenbaring av guddommelig makt.

Skillelinjen mellom de gudløse og dem som kaller seg kristne, er nesten ikke merkbar. Kirkemedlemmer er opptatt av de samme tingene som verdslige mennesker er opptatt av, og er parat til å gjøre felles sak med dem. Satan er fast bestemt på å gjøre dem til ett og styrke sin sak ved å samle dem alle i spiritismens leir. Ettersom mirakler ifølge katolsk tankegang er et sikkert tegn på den sanne kirke, vil de uten videre bli bedratt av disse mirakuløse krefter. Og protestantene, som har kastet fra seg sannhetens skjold, vil også bli villedet. Katolikker, protestanter og verdslige mennesker uten forskjell vil godta ytre gudsfrykt, men ikke dens kraft. De vil oppfatte denne alliansen som en storslått bevegelse som skal omvende verden og innvarsle det lenge ventede tusenårsriket.

Gjennom spiritismen opptrer Satan som menneskehetens velgjører. Han helbreder folk for sykdom og hevder at han vil innføre et nytt og mer høyverdig religionssystem. I virkeligheten er han innstilt på å ødelegge. Hans fristelser fører masser av mennesker i fortapelsen. Mangelen på måtehold lammer fornuften, og resultatet blir sensuelle utskeielser, stridigheter og vold.

Satan er interessert i krig, for den vekker de verste lidenskapene i mennesket. Deretter driver han sine ofre inn i evigheten, tilsølt av last og blod. Han hisser nasjonene til krig mot hverandre, så folk blir opptatt med andre ting enn å berede seg for Herrens dag.

tornadoTragedier og naturkatastrofer

Satan arbeider også gjennom naturkreftene for å få tak på dem som er uforberedt. Han kjenner de skjulte kreftene i naturen, og han setter alt inn på å påvirke naturkreftene så langt Gud tillater. Da han fikk lov til å hjemsøke Job, ble buskap, saueflokker, tjenere, hus og barn utryddet etter som den ene ulykken fulgte den andre i rask rekkefølge.
Gud holder sin hånd over sine skapninger og verner dem mot ødeleggerens makt. Men kristenheten har vist forakt for Guds lov, og Herren vil gjøre akkurat det han har sagt han vil gjøre. Han tar sine velsignelser bort fra jorden og fjerner sin beskyttelse fra dem som gjør opprør mot hans lov og som lærer og tvinger andre til å gjøre det samme. Alle som Gud ikke beskytter, er i Satans makt. For å fremme sine egne planer vil han favorisere enkelte og gi dem fremgang. Andre vil han bringe ulykke over, og så få folk til å tro at det er Gud som hjemsøker dem.

Samtidig som Satan gir seg ut for å være en mirakeldoktor som kan helbrede folk for alle slags lidelser, bringer han sykdom og ulykke i et slikt omfang at folkerike byer blir lagt i ruiner. Han er allerede i full virksomhet. På alle steder og i utallige former utøver han sin makt gjennom ulykker og katastrofer på sjø og land, i store branner, i veldige tornadoer og fryktelige haglvær, i stormer, oversvømmelser, sykloner, flodbølger og jordskjelv. Han ødelegger avlinger, og hungersnød og ulykker følger. Han sprer dødbringende pest i atmosfæren, og tusentalls mennesker omkommer.

Disse hjemsøkelsene kommer til å bli stadig hyppigere og mer katastrofale, og de vil ramme både mennesker og dyr. «Jorden sturer og visner, verden visner og tæres bort. ... Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt.» (Jes 24,4.5).

Så vil den store bedrageren få folk til å tro at disse ulykkene skyldes dem som tjener Gud. De som på denne måten har fremkalt himmelens mishag, vil legge skylden for alle sine plager på dem som på grunn av lydighet mot Guds bud er en stadig anklage mot overtredere. De vil påstå at mennesker provoserer Gud når de misbruker søndagen, og at denne synden har medført ulykker som ikke vil opphøre før søndagsfeiringen blir strengt håndhevet.

De som fremholder kravene i sabbatsbudet og ikke viser aktelse for søndagen, er trøbbelmakere som hindrer folk i å oppnå materiell velstand og gunst hos Gud. De gjentar beskyldningen som en gang i tiden ble rettet mot Guds tjener, og på samme falske grunnlag: «Med det samme Akab fikk se Elia, sa han: «Er du her, du som fører ulykke over Israel?» Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Ba'algudene.»» (l Kong 18,17.18). Når mengdens raseri blir oppflammet av falske beskyldninger, vil de innta den samme holdning overfor Guds sendebud som det frafalne Israel gjorde mot Elia.

Den undergjørende makt som manifesterer seg gjennom spiritismen, vil rette seg mot dem som velger å lyde Gud mer enn mennesker. Det vil komme budskaper fra åndene om at Gud har sendt dem for å overbevise dem som forkaster søndagen, om at de tar feil, og at landets lover skal respekteres på lik linje med Guds lov. De vil beklage ugudeligheten i verden og støtte religiøse forkynnere som hevder at umoralen i samfunnslivet er en følge av ringeakt for søndagen. Forbitrelsen blir stor mot alle som nekter å godta dette.

De lojale blir anklaget

Satans taktikk i denne siste kampen mot Guds folk ligner den han brukte da han begynte den store striden i himmelen. Han påstod da at han gjerne ville bidra til å stabilisere Guds lederskap, mens han i hemmelighet satte alt inn på å ødelegge det. Og så beskyldte han de lojale englene for det han selv prøvde å få i stand.

Den samme villedende taktikk har preget romerkirkens historie. Den gav seg ut for å opptre som Guds stedfortreder, men i virkeligheten hevet den seg over Gud og forandret hans lov. De som under pavedømmet måtte dø for sin troskap mot evangeliet, ble fordømt som brottsmenn. De ble anklaget for å være i kompaniskap med djevelen. Alle midler ble brukt for å sverte dem og fremstille dem både i folks og endog i egne øyne som de verste forbrytere. Dette vil gjenta seg. Samtidig med at djevelen prøver å ødelegge dem som holder Guds lov i hevd, vil han sørge for at de blir anklaget som lovbrytere, slike som vanærer Gud og bringer straffedommer over verden.

Gud tvinger aldri viljen eller samvittigheten. Men Satan tyr stadig til tvang og grusomhet for å få makt over dem som han ikke kan få bukt med på annet vis. Frykt og brutalitet er de midler han bruker for å dirigere folks samvittighet og sikre seg deres hyllest. For å oppnå dette arbeider han både gjennom religiøse og verdslige myndigheter og får dem til å innføre menneskelige lover som er i strid med Guds lov.

De som holder den bibelske hviledagen i hevd, vil bli fordømt som fiender av lov og orden, slike som ødelegger samfunnsmoralen og er årsak til anarki og korrupsjon, og som derfor bringer Guds straffedommer over jorden. Deres samvittighetsskrupler vil bli fremstilt som trass, stahet og forakt for øvrigheten, og de vil bli stemplet som opposisjonelle.

Prester som benekter gyldigheten av Guds lov, vil fremholde fra prekestolen at mennesket har plikt til å rette seg etter øvrigheten fordi den er av Gud. Lovgivende myndigheter og domstoler vil mistenkeliggjøre og fordømme dem som vil holde Guds bud. Det de sier, vil bli forvrengt, og de vil bli tillagt de verste motiver.

Når de protestantiske kirkesamfunn forkaster de klare utsagn i Bibelen som viser at Guds lov står ved makt, vil de være ivrige etter å stoppe munnen på dem som de ikke kan imøtegå med Bibelen. Uten å vite det slår de nå inn på en vei som fører til forfølgelse av dem som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre som den øvrige kristenhet - godta den pavelige hviledagen.

Fremtredende personer i stat og kirke vil gå sammen om å bestikke, overtale eller tvinge alle til å holde søndagen. Mangelen på guddommelig autoritet blir erstattet med forbud og undertrykkelse. Politisk korrupsjon ødelegger respekten for rettferd og sannhet. For å vinne popularitet vil både den lovgivende og utøvende myndighet selv i det frie Amerika gi etter for folkets krav om en lov som innskjerper søndagshelligholdelse.

Trosfriheten, som har krevd så store offer, vil ikke lenger bli respektert. I den konflikten som nå nærmer seg, vil profetens ord gå i oppfyllelse: «Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.»» (Åp 12,17).

(Utdrag av boken Mot Historiens Klimaks, av Ellen G. White, kapittel 36.
 Boken fås gratis tilsendt i posten fra undertegnede).

Med vennlig hilsen
Abel og Bente Struksnes


[Tilbake til hovedsiden]


Denne siden tilhører Abel Struksnes. For mer informasjon, skriv til Kristen Informasjonstjeneste, Bente & Abel Struksnes, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge, eller send meg en e-mail: abels@online.no