I dag opplever vi store vederstyggeligheter innen kirkelivet i hele verden, ikke minst i Norge. Prestene som skal forkynne Guds ord klart og rent slik det står i Skriften, slår av på kravene. I kjølvannet av en liberal holdning til Skriftens klare lære, blomstrer umoralen som aldri før. Flere prester godtar nå homoseksualitet og lesbiskhet. At kirkeledere forfekter slike seksuelle utskeielser som OK vil få sine konsekvenser. Akkurat som hjertet sender friskt blod ut til hele kroppen, så sender disse lederne urent blod ut til hele folket. Begrunnelsen for denne påstanden kommer nå:
Bibelen sier: "Som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Og de forsto ingenting før vannflommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme. Da skal en bli tatt med og en bli latt tilbake..." Matt. 24. 37-44.
Menneskene trodde ikke noe på Noahs budskap om at det ville komme en vannflom. På samme måte er det ikke mange som tror at Jesus Kristus, verdens Frelser snart kommer igjen. De fortsetter å leve sitt normale liv, uten at det skjer noen endring i livet deres.
Men hvordan var det egentlig på Noahs tid? Bibelen beskriver tilstanden slik: "Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle deres hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag." Det står også at de tok seg kvinner, hvem de hadde lyst til. (1. Mos. 6. 1-5)
Litt senere står det om hvordan tilstanden var i byene Sodoma og Gomorra. Der hersket homoseksualiteten. Da Lot fikk besøk av to menn, utsendt av Herren, for å advare dem om at Herren ville ødelegge Sodoma på grunn av all umoralen som hersket der, så kom mennene i byen og omringet huset til Lot og ropte: "Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss så vi kan få kjenne* dem" (eller: så vi kan få vår vilje med dem) (1. Mos. 19. 1-5). Det hebraiske ordet for “kjenne” er “Yada”, og betyr kjønnslig samliv. Så de var homoseksuelle.
Den rådende umoralen og homoseksualiteten i Sodoma, gjorde sitt til at byen, og alle som var der, ble tilintetgjort ved brann. Bibelen sier at det var Gud som grep inn på denne måten. Dette er skrevet for at vi skal lære av det. Men det ser ut for at flere prester, makter og myndigheter neglisjerer denne advarselen. De fortsetter å forsvare homoseksualitet og lesbiskhet. Den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven er et tydelig bevis på dette.
Men vi bør alle lytte til følgende ord fra Herren:"Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike." (1. Kor. 6. 9+10) Videre: "Med en mann skal du ikke ligge slik som du ligger med en kvinne. Det er avskyelig." (homoseksuelt samliv) 3. Mos. 18. 22, og til slutt: "For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv." (Rom. 1. 26-27).
Selve naturen tilsier at partnerforholdet skal være mann og kvinne. Bibelen bekrefter også dette på følgende måte: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød." (1. Mos. 2. 24 + Ef. 5.31). I et av Guds ti bud står det slik: "Du skal ikke drive hor". (2. Mos. 20. 14). I et annet: "Du skal ikke begjære din nestes hustru..." (2. Mos. 20. 17). Videre: "Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av, skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille". (Matt. 19. 4-6). Videre sier Jesus: "Men jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter seg med en annen, han driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. " (Matt. 19. 9. Se også Matt 5. 26-27). Disse skriftstedene forteller med all tydelighet at Bibelen ikke tillater partnerskap, hvor flere går fra den ene partneren til den andre. Misunnelse og intriger oppstår og det ødelegger samfunnets byggesten, familien. I dag opplever vi også at mange gifte mennesker skiller seg og gifter seg igjen - en, to eller kanskje tre ganger. Flere begjærerer en annen manns hustru og driver hor med henne. Dette er en vederstyggelighet, og ødelegger samfunnsmoralen. Dessuten bryter de Guds ti bud, og Jesus sier helt klart: "Men vil du gå inn til livet, så hold budene" (Matt. 19. 17 og 2. Mos. 20. 3-17). Det er kun en grunn til skilsmisse og det er at den ene parten driver hor. (Matt. 19. 9).
Når det gjelder samboerskap, som er så utbredt i dag, så sa Jesus til kvinnen ved brønnen: “Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; for du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du rett.” (Johannes 4,16-18). Så Bibelen godtar ikke samboerskap. Ofte ser vi i dag at de som bor sammen går fra den ene til den andre, slik som denne kvinnen, men det er altså ikke godtatt av Gud. Det er ikke din mann, sa Jesus. De som går fra den ene til den andre på denne måten, de driver hor.
Vi har flere eksempler i Bibelen som forteller hvordan Gud ser på hor og umoral. La oss ta et eksempel. Gud hadde tydelig sagt til Israels folk: "Dersom du nøye lyder Herren din Guds røst, og tar deg i vare så du holder alle Hans bud som jeg befaler deg i dag, skal det skje: Herren skal sette deg høyt over alle folkeslagene på jorden. Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg hvis du lyder Herren din Guds røst... Men dersom du ikke lyder Herren din Guds røst, så du tar deg i vare og holder alle Hans bud og Hans lover som jeg befaler deg i dag, skal dette skje: Alle disse forbannelsene skal komme over deg og nå deg..." (5. Mos. 28.kapittel).
I Israels historie finner vi at de ofte vek av fra Herrens vei. De blandet seg med andre folkeslag. Mennene giftet seg med disse kvinnene, og de ble påvirket til å dyrke deres avguder. Under en slik avgudsfest, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre. Da opptentes Herrens vrede, og en pest begynte å utvikle seg i leiren. Blant annet "kom det en mann av Israels barn og førte en midianittisk kvinne inn blant sine brødre, i påsyn av Moses og i påsyn av hele menigheten av Israels barn. Og de gråt ved døren til Åpenbaringsteltet. Da Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, fikk se det, trådte han fram fra menigheten og tok et spyd i hånden. Han gikk inn i teltet etter den israelittiske mannen, og gjennomboret dem begge, både den israelittiske mannen og gjennom livet på kvinnen. Så stanset den ødeleggende pesten blant Israels barn. De som døde under pesten, var tjuefire tusen." (4. Mos. 25. 6-9).
Vi ser ut fra alle disse uttalsene at Gud hater hor, utukt, homoseksualitet og lesbiskhet. Det har så store konsekvenser. Det forderver folket og landet, og forbannelsene kommer i stedet for velsignelsene.
Bibelen sier også at prestene har et spesielt ansvar for å være gode eksempler for folket. Apostelen Paulus skriver det slik: "En tilsynsmann må altså være uklanderlig, en kvinnes mann, edruelig, sindig, ha god oppførsel, være gjestfri og være i stand til å undervise. Han må ikke være henfallen til vin, ikke brutal, ikke grådig etter urettmessig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær. Han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ærbødighet. For om en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet?" (1. Tim. 3. 1-5).
Her står det tydelig at en leder skal ha én hustru. Det står ikke at en kvinne skal ha en kvinne, eller en mann skal ha en mann. De skal kunne styre sitt hus og ha lydige barn i Herren. Hvor mange er det som oppfyller disse kriteriene? Det er helt klart at mange burde avskjediges fra sine stillinger. De har ikke kvalifikasjonene til å være åndelige ledere, og konsekvensene vil ikke utebli.
Profeten Esekiel skriver om hvordan presteskapet, de som bekjenner seg til å være Guds barn, vil være i den siste tiden. I et syn fikk han gjennom et lite hull i muren se hva presteskapet gjør i det skjulte, bak veggene i Guds hus. Og Gud sa: "Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!..."Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett hva de eldste for Israels hus gjør i mørke"... "Og han sa til meg: Snu deg igjen, så vil du se flere store styggedommer enn disse." (Les Esekiels 8. og 9. kapittel). Dette forteller at vi ser bare noen av de vederstyggelighetene som finnes innen prestestanden. Men alt er åpenbart for Gud, og Han vil dømme rettferdig. Men det er helt klart et det foregår et dobbeltspill. Noen prester utgir seg for å være talerør for Gud på talerstolen, men bak veggene foregår det store vederstyggeligheter. Historien viser at når lederne svikter og fører vill, så vil dette influere hele nasjonen. Vi står ovenfor en slik situasjon, og du og jeg må heve basunen og si klart ifra at dette kan vi ikke støtte!
I Sverige har de vedtatt en lov som sier at en ikke kan klandre de homofile. Dette er et stort frafall. Bibelen sier at når myndighetene lager lover som går imot Bibelens klare lære, så må vi lyde Gud mer enn mennesker. (Ap.gj. 5. 29)
Norge har av mange blitt betraktet som protestantismens høyborg. Bare på få år har det raknet så kraftig at gudsfrykten snart er borte i den oppvoksende generasjonen. Derfor må de ledende menn som har ansvar, klargjøre den frafalne situasjonen for folket, og mane til omvendelse. Budene sier klart at du skal ikke drive hor, og du skal ikke begjære din nestes hustru osv. Når myndighetene (og ungdomsskolene) nærmest oppfordrer folk til å bruke kondom for å hore, og menn ligger med menn og kvinner med kvinner, ja, da er det snart som på Noahs tid og Sodomas tid. Akkurat som menneskene på den tiden måtte bære konsekvensene av sine handlinger, så må vi også bære konsekvensene av våre handlinger. Straffen uteblir ikke.
Vi trekker ikke fram dette emnet fordi vi ønsker å være stygge imot eller "ta" de som er i slike situasjoner. Nei, vi gjør det fordi vi har tillit til Guds Ord, Bibelen, som har satt opp mormer for hva som er til det beste for menneskene.
Når Bibelen påpeker synd, så kommer den også med en løsning. "Omvend dere, og bær frukt som er omvendelsen verdig", ropte døperen Johannes ut til folket på sin tid. Det samme budskapet må ropes ut i dag. Kongen, statsministeren, kirkeledere og religionslærere i skolene må ikke sitte "på gjerdet" i dette spørsmålet. De må ta Guds ord alvorlig og mane til omvendelse - for hele nasjonen! Forbannelsen eller velsignelsen kommer like sikkert som det kom over nasjonen Israel i gammel tid.
Bibelen sier klart at alle har syndet og fattes Guds ære. (Rom. 3.23). Den sier videre at synd er lovbrudd. (1. Joh. 3.4). Hvis vi synder så har vi en Talsmann hos Gud, Jesus Kristus. (1. Joh. 2. 1-2). Han har gitt sitt liv, slik at "hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men ha evig liv." (Joh. 3.16). Vi må erkjenne vår synd og legge all vår synd på ham, slik at han kan sone vår synd. Når det er gjort, får vi disse oppmuntrende ordene fra Bibelen: "Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1. Joh. 1.9). Det er hva vi som enkeltindivider og ledere for nasjonen bør gjøre for at Guds velsignelse skal hvile over oss - og for at vi kan bli frelst.
Men du trenger ikke å synde selv om du blir fristet. Bibelen sier at "hver og en fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden føder den død."
Av naturen vil vi gi etter for fristelsene og dermed synde. Den eneste sjansen til å leve rett for Gud og mennesker er å be om den Hellige Ånds hjelp til å stå imot fristelsene (1. Kor. 10. 13). Bibelen beskriver kampen mellom kjødet og Ånden slik: "Men jeg sier dere: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet lyster (begjærer) imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Men dersom dere drives av Ånden, da er dere ikke under loven. Men kjødets gjerninger er åpenbare. De er : Ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs ferd, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerninger sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike."
Men Åndens frukt er: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.
Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Dersom vi lever i Ånden, da la oss vandre i Ånden!" (Gal. 5. 16-25).
Så omvendelsens frukt vil komme til syne i de som hører Kristus til. De har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. I den Hellige Ånds kraft følger de Ånden og ikke kjødet. Og Åndens frukt uteblir ikke. "For Åndens frukt viser seg i all godhet, rettferdighet og sannhet - idet dere prøver hva som er til behag for Herren. Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs (avslør) dem heller!" (Ef. 5. 9-11).
Så det er ingen av oss som har noen unnskyldning for å synde. Jesus har lovt oss all den hjelpen vi trenger for å seire. Jesus sier jo selv: "Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden..." Når vi samarbeider med Guddommen, og opprettholder denne forbindelsen, som grenene får næring fra stammen, ja, da vil vi gå fra seier til seier. (Joh. 15. 4).
Vi strever alle med kjødet. Bibelen gir oss denne oppmuntringen: "For selv om vi ferdes i kjødet, så strider vi ikke på kjødelig vis. For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverker: med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydighet mot Kristus." (2. Kor. 10. 3-5). Etter å ha beskrevet umoralen, tar Paulus denne slutningen: "Og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort i Den Herre Jesu navn og ved vår Guds Ånd." (1. Kor. 6. 11). Måtte enhver bekjenne sin synd og ta imot frelsen i Jesus Kristus, slik at dette løftet kunne oppfylles på oss. Men det er viktig at vi angrer, erkjenner vår synd og legger dem fram for Jesu føtter - nå - for ingen kan komme inn i Guds rike med synd i sitt liv. Bibelen sier at: "Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død." (Åp. 21.8) Litt senere skriver apostelen Johannes at ikke noe urent kan komme inn i Guds rike (Åp. 21. 27).
Dette forteller oss at vi alle skal frem for Guds domstol når våre liv er endt. Det er derfor at vi må ta et oppgjør i våre liv nå, slik at Jesus kan være vår Forsoner, Mellommann og Forsvarer når våre navn kommer opp i den himmelske rettssal.
Når vi har fulgt oppfordringen som Bibelen gir oss, kan vi se fram mot Jesu gjenkomst med glede!
Vennlig hilsen Bente og Abel Struksnæs
Denne siden tilhører Abel Struksnes. For mer informasjon, skriv til Kristen Informasjonstjeneste, Bente & Abel Struksnes, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge, eller send meg en e-mail: abels@online.no