På fast grunnPå fast grunn
”Konflikten mellom Kristus og Satan, som har pågått i nesten seks tusen år, nærmer seg slutten. Satan fordobler derfor sine anstrengelser for å ødelegge Kristi gjerning og fange menneskene i sine garn. Han tar sikte på å holde folk i mørke og hindre dem i å gå i seg selv inntil Frelserens midlertjeneste er slutt og det ikke lenger er tilgivelse for synd.
Når folk ikke tar seg sammen for å by Satan motstand, og når likegyldighet rår i kristenheten og i verden, har han ikke noe å frykte. For da risikerer han ikke å miste dem han har i sitt grep. Men når oppmerksomheten blir ledet inn på de evige ting, og folk spør: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» er han på pletten for å måle styrke med Kristus og motarbeide innflytelsen fra Den Hellige Ånd.
Farlige feller
Bibelen forteller at da Guds engler en gang stilte seg frem for Herren, kom også Satan. Job 1,6). Han kom ikke for å bøye seg for himmelens hersker, men for å fremme sine egne onde planer mot de rettferdige. Derfor er han også til stede når mennesker samles til gudstjeneste. Selv om han ikke opptrer synlig, arbeider han flittig for å påvirke tankene hos dem som tilber. Som en dyktig hærfører legger han sine planer på forhånd.
Når han ser at Herrens budbærer studerer Guds ord, legger han merke til det emne de skal fremholde. Han gjør da bruk av all sin list og skarpsindighet for å legge forholdene slik til rette at budskapet ikke når frem til dem han villeder nettopp på det punktet. De som trenger advarselen mest, blir opptatt med et eller annet som de må ta seg av, eller de blir på annen måte hindret i å høre nettopp det som for dem kunne bli en duft av liv til liv.
Satan ser også hvor tynget Herrens tjenere er på grunn av det åndelige mørke som folk er i. Han hører de inntrengende bønnene om nåde og kraft fra Gud til å bryte likegyldighetens, lettsindighetens og sløvhetens tryllemakt. Med fornyet iver øver han så sine kunstgrep. Han frister folk til å gi etter for begjæret eller på annen måte tilfredsstille sine lyster. Slik lammer han sansene deres så de ikke hører det de mest av alt trenger.
Satan er fullstendig klar over at alle som han kan forlede til å forsømme bønn og bibelstudium, vil falle for hans angrep. Derfor finner han på alle mulige ting som legger beslag på oppmerksomheten deres. Alltid er det noen som regner seg som gudfryktige, men som gjør det til sin religion å finne feil og villfarelse hos dem de er uenige med, i stedet for selv å søke etter sannhet. Slike mennesker er Satans beste medhjelpere.
Mange er de som anklager sine trosfeller. De er alltid aktive når Gud virker og hans tjenere ærer ham. De forvrenger det som sannhetens talsmenn sier og gjør. De sier om Kristi mest alvorlige, ivrige og selvfornektende tjenere at de er ført vill og fører vill. De mistolker motivene bak enhver god og edel handling og insinuerer og vekker mistanke hos dem som er uerfarne. På enhver tenkelig måte prøver de å få det som er rent og rettferdig, til å virke urent og bedragersk.
Men ingen behøver å bli villedet. Det er lett å se hvem de tilhører, hvilket eksempel de følger og hvem de arbeider for. «På fruktene skal dere kjenne dem.» De handler på samme vis som Satan, den ondskapsfulle intrigemakeren, «våre brødres anklager». (Matt 7,16; Åp 12,10).
Mange farer vill
Den store bedrageren har mange hjelpere som er parat til å fremstille alle slags villfarelser for å lede mennesker på avveier - falske læresetninger tilpasset smak og evner hos dem han vil ødelegge. Han vil gjerne få uomvendte personer inn i menigheten. De skaper tvil og vantro og er en hemsko for alle som ønsker at Guds verk skal vokse, og som vil vokse sammen med det. Mange som ikke har noen virkelig tro på Gud og hans ord, godtar enkelte sannhetsprinsipper og går for å være gode kristne. Dermed kan de fremholde villfarelsene som bibelsk lære.
Påstanden om at det er likegyldig hva mennesker tror, er et av Satans mest virkningsfulle bedrag. Han vet at sannheten helliger dem som av kjærlighet tar imot den. Derfor prøver han hele tiden å føre inn myter og falske teorier - et annet evangelium.
Helt fra begynnelsen har Guds tjenere kjempet mot vranglærere, ikke fordi de var onde mennesker, men fordi de fremholdt skjebnesvangre læresetninger. Elia, Jeremia og Paulus kjempet fryktløst mot dem som ledet folk bort fra Guds ord. Det frisinn som anså rett gudstro som uvesentlig, fant ingen gjenklang hos disse sannhetens forkjempere.
De uklare og fantasifulle tolkninger av Bibelen som vi finner i kristenheten, og de mange motstridende teorier om troen, er noe vår store motstander har innført for å forvirre folk så de ikke skal kunne oppfatte sannheten. Den uenighet og splid som rår i de forskjellige kirkesamfunn, skyldes for en stor del at de forvrenger Den hellige skrift til støtte for en populær teori. I stedet for å studere Guds ord omhyggelig og med all ydmykhet for å forstå hans vilje, er mange bare opptatt med å lete etter noe som lyder merkelig eller originalt.
Til støtte for falsk lære eller ukristelig levemåte gjør noen mennesker bruk av løsrevne bibelsitater. De gjengir kanskje en del av et enkelt vers til støtte for sitt standpunkt, mens resten av verset ville ha vist at meningen var den stikk motsatte. Med slangens list forskanser de seg bak løsrevne utsagn som er satt sammen slik at de passer deres menneskelige ønsker. Slik fordreier mange Guds ord med overlegg. Andre, som har en livlig fantasi, griper fatt i Bibelens billedbruk og symboluttrykk og tolker dem slik det passer dem selv, og uten å ta særlig hensyn til at Den hellige skrift er sin egen fortolker. Så fremholder de sine påhitt som om det skulle være Bibelens lære.
Når noen går i gang med å studere Bibelen uten å be og uten å være preget av en ydmyk og lærvillig holdning, blir både de enkleste og de vanskeligste bibelord fratatt sin rette mening. Katolske teologer velger ut slike deler av Bibelen som best tjener deres hensikt. De tolker dem som de selv vil, og fremholder dem så for folk i stedet for å la folk selv studere Bibelen og forstå dens innhold. Menneskene trenger hele Guds ord slik som det er. Det ville være bedre for dem å unnvære bibelundervisning enn å få Bibelens lære så grovt forfalsket. Bibelen er ment som veileder for alle som ønsker å kjenne Skaperens vilje. Gud gav mennesket det sikre profetordet. Engler, ja, endog Kristus selv underviste Daniel og Johannes om det som snart skulle skje.
De viktige kjensgjerninger som gjelder vår frelse, ble ikke innhyllet i mystikk. De ble ikke åpenbart på en måte som skulle forvirre og villede dem som oppriktig søker etter sannhet. Herren sa gjennom profeten: «Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett!» Guds ord er klart for alle som leser det med en bedende holdning. Hvert eneste oppriktig menneske vil finne lys og sannhet. «Lys stråler fram for rettskaffen mann. » (Hab 2,2; Sal 97,11). Ikke noen menighet kan vokse i hellighet hvis ikke medlemmene alvorlig søker etter sannhet som etter en skjult skatt.
De liberale tendenser som markerer seg så sterkt i vår tid, har gjort mange mennesker blinde for djevelens planer, mens han hele tiden, arbeider for å nå sine mål. Når det lykkes for ham å sette menneskelige spekulasjoner i stedet for Bibelen, blir Guds lov satt til side, og kirkesamfunnene kommer under syndens åk, selv om de påstår at de er fri.
Vi skjønner bare stykkevis
Forskning er blitt en forbannelse for mange. Gud har latt et vell av lys stråle ut over verden i form av vitenskapelige nyvinninger. Men selv de skarpeste hjerner farer vill i sine forsøk på å analysere forholdet mellom vitenskap og åpenbaring når de ikke er ledet av Guds ord.
Menneskers viten så vel på det materielle som på det åndelige felt er begrenset og ufullkommen. Derfor er det mange som ikke finner samsvar mellom vitenskapens teorier og Bibelens utsagn. Hypoteser og spekulasjoner blir lett godtatt som vitenskapelige fakta. Mange mener at Guds ord må prøves med «den såkalte erkjennelse». (1 Tim 6,20). Skaperen og hans verk ligger utenfor deres fatteevne, og fordi de ikke kan forklare de bibelske utsagn ved hjelp av naturlover, anser de dem som upålitelige. De som tviler på Bibelen, går ofte et steg videre og tviler på Guds eksistens og tillegger naturen all makt. Når de på denne måten har gitt slipp på ankeret, driver de inn mot vantroens farlige skjær.
På den måten blir mange villedet av djevelen. De prøver å gjøre seg klokere enn Skaperen. Menneskelig filosofi har forsøkt å forklare mysterier som aldri vil bli åpenbart. Hvis mennesker bare ville prøve å forstå det som Gud har åpenbart om seg selv og sine hensikter, ville de få en slik oppfatning av hans herlighet, makt og storhet at de ville forstå sin egen begrensning og være tilfreds med det som er åpenbart for dem og deres etterkommere.
Et av Satans mesterlige bedrag er å få mennesker til å gjøre seg opp meninger om ting som Gud ikke har åpenbart og som han ikke vil at vi skal befatte oss med. Det var slik Lucifer mistet sin plass i himmelen. Han ble misfornøyd fordi Gud ikke innviet ham i alle sine planer, og han overså fullstendig det han hadde fått vite om sin egen oppgave og høye posisjon. Han vakte den samme misnøye hos englene som han var leder for, og ble dermed årsak til deres fall. Nå prøver han å få mennesker til å innta den samme holdning og få dem til å tilsidesette Guds tydelige pålegg.
Populære ideologier
De som ikke vil godta de klare, skarpe sannhetene i Bibelen, er hele tiden på leting etter tiltalende myter som kan berolige samvittigheten. Jo mindre åndelighet det er i de lærepunktene som blir fremholdt, jo mindre selvfornektelse og ydmykhet de krever, desto større velvilje blir de møtt med. Slike personer forkvakler åndsevnene så de tjener menneskenaturen. Fordi de mener om seg selv at de er så kloke, føler de ikke noe behov for å studere Guds ord med et angerfullt sinn og med inderlig bønn om guddommelig veiledning. Derfor har de ikke noe vern mot villfarelse. Satan er parat til å oppfylle deres ønsker. Han narrer dem til å godta vranglære i stedet for sannhet.
Slik oppnådde pavedømmet sin makt over menneskenes sinn. Når protestantene forkaster sannheten fordi den innebærer et kors, følger de i samme spor. Alle som tilsidesetter Guds ord og i stedet prøver å finne hva som er mest bekvemt og hensiktsmessig, så de slipper å skille seg ut fra verden omkring dem, kommer i en situasjon der de tar imot villfarelse som bibelsk sannhet. De som velger å forkaste sannheten, vil ta imot enhver tenkelig villfarelse. De kan føle avsky for en løgn, men aksepterer gladelig en annen.
Apostelen Paulus sier om en gruppe mennesker at de «ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst». Og han føyer til: «Derfor sender Gud over dem en villfarelse som virker i dem så de tror løgnen. Og slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.» (2 Tess 2,10-12). Slike advarsler bør få oss til å være nøye med hvilke læresetninger vi tar imot.
Et av de virksomste midler den store bedrageren gjør bruk av, er spiritismen med dens villedende læresetninger og falske undere. Forkledd som en lysengel setter han garnene der folk minst aner det. Dersom de bare ville lese Bibelen med alvorlig bønn om å forstå den, ville de ikke bli prisgitt falsk lære. Men når de avviser sannheten, blir de et bytte for bedrag.
En annen farlig villfarelse er den læren som benekter Kristi guddom og foruttilværelse. Mange som gir seg ut for å tro Bibelen, godtar denne teorien. Men den er i direkte strid med Frelserens klare utsagn om sitt forhold til Faderen og om sin natur og foruttilværelse. Man kan ikke forsvare en slik lære uten å forvrenge Guds ord fullstendig. Den reduserer menneskenes forståelse av forsoningen og undergraver troen på Bibelen som en åpenbaring fra Gud. Dermed blir den farligere og også vanskeligere å imøtegå.
Hvis menneskene forkaster Bibelens utsagn om Kristi guddom, er det nytteløst å drøfte denne saken med dem, for selv de mest avgjørende argumenter vil ikke kunne overbevise dem. «Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. » (1 Kor2,14). Ingen som holder fast på denne villfarelsen, kan få en korrekt oppfatning hverken av Kristi natur og gjerning eller av Guds store frelsesplan for menneskene.
En annen listig og skadelig villfarelse som hurtig sprer seg, er den tanke at Satan ikke er en virkelig person, at navnet blir brukt i Bibelen bare som et uttrykk for menneskets onde tanker og ønsker. Den læren som blir forkynt fra mange prekestoler om at Kristi gjenkomst er hans komme til den enkelte ved døden, tar sikte på å lede folks tanker bort fra hans personlige komme. I årevis har Satan sagt: «Han er inne i huset. » (Matt 24,23-26). Mange er gått fortapt fordi de har godtatt dette bedraget.
Ifølge såkalt verdslig visdom er bønn unødvendig. Vitenskapen regner ikke med bønnesvar som en realitet. Det ville være et mirakel og derfor i strid med naturlovene, og mirakler forekommer ikke. De sier at universet blir styrt av bestemte lover, og at ikke engang Gud gjør noe som strider mot disse lovene. De fremstiller altså Gud som om han var begrenset av sine egne lover - som om disse lovene skulle utelukke guddommelig frihet. Dette er i strid med Bibelen. Utførte ikke Kristus og apostlene mirakler?
Den samme medfølende frelser lever også i dag, og han lytter like gjerne til den troendes bønn nå som da han gikk synlig blant menneskene. Det menneskelige samarbeider med det overnaturlige. Gud vil gjerne gi oss det vi i tro ber om, og som vi ellers ikke ville få.
Skeptisk til Bibelen
Uendelig mange forkjærte læresetninger og forskrudde ideer finner grobunn i ulike kirkesamfunn. Det er umulig å beregne de onde følgene av å fjerne et eneste av de landemerker som Guds ord har satt. De som er dristige nok til å gjøre dette, nøyer seg sjelden med å forkaste bare et enkelt lærepunkt. De fleste går videre og tilsidesetter det ene sannhetsprinsipp etter det andre inntil de ender som gudsfornektere.
Mange som ville ha trodd Bibelens budskap, er skeptisk innstilt på grunn av villfarelsen i den gjengse teologi. De kan ikke godta læresetninger som går på tvers av deres begreper om rettferd, barmhjertighet og medmenneskelighet. Og ettersom disse lærepunktene går for å være bibelske, kan de ikke akseptere Bibelen som Guds ord.
Det er nettopp dette Satan prøver å oppnå. Det er ikke noe han heller vil enn å ødelegge tilliten til Gud og hans ord. Satan står i spissen for den store hær av tvilere, og han anstrenger seg til det ytterste for å lokke flere over på sin side. Tvilen er blitt en motesak.
En mengde mennesker har mistro til Guds ord og dets opphav fordi det irettesetter og fordømmer synd. De som ikke vil rette seg etter kravene i Guds ord, prøver å bryte ned dets autoritet. De leser Bibelen eller lytter til forkynnelsen bare for å finne feil. Mange inntar en skeptisk holdning som en unnskyldning eller et forsvar for deres egen pliktforsømmelse. Andre gjør det av stolthet eller latskap. De er for makelige til å gjøre en skikkelig innsats som krever anstrengelse og selvfornektelse, og prøver å skaffe seg ry for overlegen visdom ved å kritisere Bibelen.
Det er mye som menneskesinnet ikke kan fatte når det ikke er opplyst av guddommelig visdom, og dette gjør dem kritisk innstilt. Noen synes å mene at det er en dyd å forsvare vantro og skeptisisme. Men selv om de kan virke oppriktige, viser det seg at de er drevet av selvgodhet og stolthet.
Mange har fornøyelse av å finne frem til noe i Bibelen som kan sette andre i forlegenhet. Noen begynner å argumentere og kritisere bare for å være uenig. De er ikke klar over at de på den måten vikler seg inn i en snare. Når de først har gitt uttrykk for vantro, synes de at de må forsvare sin holdning. På den måten gårde sammen med de gudløse og stenger seg selv ute fra Guds rike.
Tro og tvil
Bibelen inneholder tilstrekkelige beviser for dens guddommelige opphav. De store sannheter om forsoningen kommer klart frem. Med hjelp av Den Hellige Ånd, som er lovt alle som oppriktig ber om den, kan enhver selv forstå Guds ord. Gud har gitt menneskene en solid grunnvoll å bygge sin tro på.
Med sin begrensede forstand kan mennesket likevel ikke fullt ut fatte den evige Guds planer og hensikter. Vi kan aldri utforske Guds natur. Vi må ikke driste oss til å prøve å fjerne sløret som skjuler hans storhet. Apostelen Paulus utbryter: «Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!» (Rom 11,33). Vi kan forstå så mye av hans handlemåte med oss, og motivene som ligger bak, at vi oppdager en grenseløs kjærlighet og barmhjertighet som er forent med ubegrenset makt.
Vår Far i himmelen ordner alt på en klok og rettvis måte. Vi må ikke være utilfredse eller ha mistillit til ham, men ha en ærbødig holdning. Han viser oss så mye av sine hensikter som vi bør kjenne til. Utover det må vi stole på ham som er allmektig og full av kjærlighet.
Selv om Gud har gitt tilstrekkelig med beviser til støtte for troen, vil han aldri fjerne ethvert påskudd til tvil. Alle som leter etter en knagg å henge tvilen på, vil finne den. Og de som nekter å ta imot Guds ord og rette seg etter det før hver hindring er fjernet og all tvil utelukket, finner aldri lyset.
For et uomvendt menneske er det naturlig å ha mistillit til Gud og være fiendtlig innstilt til ham. Troen blir stimulert av Den Hellige Ånd, og den må ha næring for å vokse. Ingen kan få en sterk tro uten ved energisk innsats. Også vantroen blir styrket når den får næring. Hvis folk kritiserer og kverulerer i stedet for å feste seg ved de bevisene Gud har gitt til støtte for troen, opplever de at tvilen fester seg mer og mer.
De som tviler på Guds løfter og har mistillit til forsikringene om hans nåde, vanærer ham, og deres innflytelse bidrar til å drive andre bort fra Kristus i stedet for å føre dem til ham. De er trær som ikke bærer frukt. De tørre grenene brer seg vidt og bredt og holder sollyset borte fra andre planter, så de visner og dør under den kalde skyggen. Slike menneskers livsverk vitner stadig mot dem. De sår tvilens og vantroens frø, og avlingen slår ikke feil.
De som ønsker å kvitte seg med tvilen, har bare en ting å gjøre. I stedet for å lage et nummer av det de ikke forstår, bør de akte på det lyset som allerede skinner. Da vil de få mer lys. Hvis de utfører de plikter de forstår, vil de også forstå og utføre de pliktene som de nå er i tvil om.
Satan kan fremstille det falske så likt det sanne at det bedrar dem som vil bli bedratt og som gjerne vil slippe den selvfornektelse og det offer som sannheten krever. Men det er umulig for ham å få makt over et menneske som for enhver pris ønsker å kjenne sannheten. Kristus er sannheten, det sanne lys «som lyser for hvert menneske». Sannhetens Ånd er sendt ut for å lede mennesker til hele sannheten. Det er Guds Sønn selv som sier: «Let, så skal dere finne.» «Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud.» (Joh 1,9; Matt 7,7; Joh 7,17).
Fast tillit til Gud
Kristi etterfølgere kjenner lite til de onde planer som Satan og hans hær legger for å komme dem til livs. Men himmelens Herre vil lede alt slik at det fremmer hans egne planer. Herren lar sitt folk bli utsatt for fristelsens ildprøve, ikke fordi han har noen glede av at de lider, men fordi denne prosessen er nødvendig for at de til sist skal kunne seire. Han kan ikke verne dem mot alle fristelser, for hensikten med prøven er nettopp å sette dem i stand til å stå imot syndens dragende makt.
Hverken gudløse mennesker eller djevler kan stanse Guds verk eller hindre ham i å være hos sitt folk dersom de i ydmykhet og anger bekjenner sin synd og kvitter seg med den og i tro griper hans løfte. Man behøver ikke være prisgitt noen fristelse eller nedbrytende innflytelse, enten den er åpenbar eller skjult. Det skjer «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud». (Sak 4,6).
«Herrens øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. ... Hvem kan gjøre dere noe ondt, hvis dere brenner for det gode?» Med løfte om stor belønning ble Bileam lokket til å uttale forbannelse over Israel. Han brukte trolldom og ofret også til Herren, men Guds Ånd forbød ham å uttale det onde han hadde planlagt. I stedet ble han pålagt å si: «Hvordan kan jeg forbanne den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg være harm på den som Herren ikke er harm på?» «Måtte jeg dø som de rettsindige dør, og til slutt få en lagnad som de!» (Sal 34,16; 1 Pet 3,12.13; 4 Mos 23,8.10).
Etter en ny ofring erklærte denne ugudelige profeten: «Jeg fikk jo bud om å velsigne; velsigner han, kan jeg ikke gjøre det om. Det er ingen ondskap å se i Jakob, ingen ulykke i Israel. Herren deres Gud er med dem, han hylles som konge iblant dem.» «Det er ingen som driver med spådom i Jakob, ingen som tar varsler i Israel. I rette tid blir det meldt til Jakob, til Israel hva Gud vil gjøre.» For tredje gang ble det bygd altere, og enda engang forsøkte Bileam å uttale en forbannelse. Men fra profetens uvillige lepper forkynte Guds Ånd at Herrens utvalgte skulle ha fremgang, og refset fienden for det ondskapsfulle påfunn: «Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg.» 4 Mos 23,20.21.23; 24,9).
På den tiden var israelittene tro mot Gud, og så lenge de rettet seg etter hans lov, kunne ingen makt på jorden eller i helvete stå seg mot dem. Men forbannelsen som Bileam ikke fikk lov å uttale mot Guds folk, klarte han til slutt å bringe over dem ved å få dem til å synde. Da de overtrådte Guds bud, skilte de seg fra ham og fikk føle ødeleggerens makt.
Satan er fullstendig klar over at selv det svakeste menneske som holder seg til Kristus, er sterkere enn alle mørkets makter, og at han ville bli avvist dersom han stilte seg åpent frem. Derfor prøver han å lokke korsets stridsmenn bort fra den sterke festningen, mens han ligger på lur med sine styrker, parat til å ødelegge alle som våger seg inn på hans område. Bare når vi ydmykt stoler på Gud og retter oss etter alle hans bud, kan vi være trygge.
Uten bønn kan ingen være trygg en eneste dag eller en eneste time. Særlig bør vi be Herren om visdom til å forstå hans ord, for det åpenbarer fristerens list og de midlene vi kan motstå ham med. Satan er en mester i å sitere Bibelen. Han tolker bibelske utsagn på sin egen måte for å få oss til å snuble. Vi bør lese Bibelen med en ydmyk innstilling og aldri glemme vår avhengighet av Gud. Hele tiden må vi være på vakt mot Satans list, og stadig be i tro: «Led oss ikke inn i fristelse.»
(Utdrag av boken Mot Historiens Klimaks, av Ellen G. White, kapittel 32.
Boken fås gratis tilsendt i posten fra undertegnede).
Mvh
Abel og Bente Struksnes