Føler du deg uverdig, elendig, maktesløs og fortapt? Da vil vi gi deg en oppmuntring og et håp! Da er Jesu ord til deg: «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt. 11.28)
Har du tenkt over hvor stor kjærlighet Jesus har vist oss - for å frelse deg og meg? «Den lille Bibel» sier det slik: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3. 16). En av disiplene til Jesus, Johannes, opplevde Jesu kjærlighet på nært hold, og han skriver om dette slik: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1. Joh. 4. 10). Tenk hvilken kjærlighet! Jesus ofret sitt eget liv for å gi oss framtid, håp og evig liv.
Men hvordan kunne Jesus frelse oss? Jo, Han måtte seire der hvor Adam falt. Hvordan kunne Jesus gjøre det, Han som er Gud? Paulus beskriver dette slik: «La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus. Han, som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet.»(Fil. 2. 5-11). Johannes beskriver dette slik: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til… og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.» (Joh. 1. 1-3 + vers 14). Dette er vanskelig å forstå, men det er Jesus som beskrives som «Ordet». Det var Jesus som kom hit i kjød _ som et menneske. Paulus bekrefter dette slik: «Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk Han Selv del i det på samme måte.» (Heb. 2. 14). Et annet sted skriver Paulus at Gud «sendte Sin sønn i syndig kjøds lignelse.» (Rom. 8. 3). For å frelse oss måtte Jesus Kristus seire der Adam (mennesket) syndet. Han måtte stille seg på vårt plan. Selv om Han er Gud, så kom Han som et menneske, som et degenerert menneske. Bare på den måten kunne Han frelse oss. Paulus beskriver Jesu misjon og kamp i få ord slik: «Derfor måtte Han bli gjort lik Sine brødre i alle ting, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, slik at Han kunne gjøre soning for folkets synder. For ved det at Han Selv har lidt og blitt fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet»… «For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd. La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.» (Heb. 2. 17-18 og 4. 15-16).
Dette er grunnlaget for frelsen. Jesus levde et liv uten å synde. Like etter at han ble født i en stall i Betlehem, forsøkte Satan gjennom kong Herodes å ta hans liv. (Matt. 2. 7-23) Han ble fristet til å synde av Djevelen/Satan (Matt. 4.1-11). Fariseerne og de skriftlærde forsøkte å friste Ham og kom med falske anklager mot Ham. Han ble satt på mange prøver. Han ble pisket, plaget, slått og spyttet på. De satte en tornekrone på Hans hode og til slutt hengte de Ham på et kors som en ugjerningsmann, enda Han ikke hadde gjort noe galt. Der på korset på Golgata ga Han sitt liv for deg og meg. Like etter at Han ropte: «Det er fullbrakt», døde Han. Da var seieren vunnet. Etter en tid stakk de et spyd i siden på Ham, og det kom ut vann og blod, et tegn på at Jesus var død. Hans blod rant for deg og meg. Han døde for oss, for at vi kan få muligheten til evig liv. Tenk hvilken oppofrelse og kjærlighet! Han viste at Han bryr seg om oss. Burde ikke du og jeg vise vår takknemlighet til Ham, ved å ta imot frelsens gave?
Jesus hadde mange venner, men også mange fiender. «Han var foraktet og avvist av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet. Sannelig, det var våre sykdommer Han tok på Seg, det var våre smerter Han bar. Likevel regnet vi Ham for ingenting, slått av Gud og gjort elendig. Men Han er såret for våre overtredelser. Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.» (Jes. 53. 3-5).
Men hvorfor var det nødvendig for Jesus å gjennomgå alt dette? spør du kanskje. Jo, Bibelen sier at «synd er lovbrudd», og at «syndens lønn er døden». (1. Joh. 3. 4; Rom. 6. 23). Bibelen sier videre at vi «alle har syndet og fattes Guds ære.» (Rom. 3. 23). Derfor er vi alle i samme båt. Vi er i utgangspunktet skyldig til døden, fordi vi alle har syndet. Det var i denne fortapte situasjonen at Jesus kom for å redde oss fra den evige fortapelsen.
Selv om mye er ødelagt på denne kloden, ser vi ennå mye av Guds skaperverk; et vell av flotte blomster, trær, fugler, dyr og mennesker. Både mennesker og dyr er skapt med fantastisk flotte sanser, øynene, ørene, nesen, munnen og følelsene. Med dem kan vi glede oss over alt det fine i naturen. Vi bør oppøve sansene til å oppdage alt det fine i naturen. Det gjør livet rikere.
Men du ser, vi har en fiende. Han kalles Djevelen/Satan. Det er han som frister oss til å gjøre det gale. Han frister oss gjennom sansene. Han vet at hvis vi gir etter for kjødets lyst, vil vi synde. Derfor lokker han oss til å komme inn i miljøer, slik at vi kan se, høre, smake og føle det som vil føre til synd. Han lokker oss gjennom sansene til å synde. Han lokker oss til å handle imot naturens lover og Guds bud.
Fordi Skaperen har satt opp Guds ti bud (2. Mos. 20. 3-17), som retningslinjer for menneskene, vil Satan, som står Gud imot, forsøke å påvirke oss til å handle imot Guds bud. Gud vil at vi skal følge Hans vei, mens Djevelen vil at vi skal gjøre noe annet. Denne kampen mellom kjødet og Ånden foregår hver dag, hvert minutt, ja, hvert sekund. Paulus beskriver denne kampen slik:
«Men jeg sier dere: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil. Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.
Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
Men Åndens frukt er: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slikt. Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden.» (Gal. 5. 16-25).
Du og jeg er skapt slik at vi skal ta våre egne valg i livet. Senteret i hjernen, hvor vi har evnen til å velge, ressonere og bedømme er overordnet sansesentrene. Når vi vet at det er slik, og bruker viljen bevisst, kan vi gjøre våre egne bevisste valg, uten at sansene, andre mennesker eller omgivelsene styrer oss. Gud har skapt oss slik, men Han vil at vi skal samarbeide med Ham. Det er når vi blir kjent med Guds vilje at vi vil ta de beste og riktige valgene i livet. Vi kan be Gud om hjelpe oss å velge etter Hans vilje. Det er da vi kan klare å stå imot Satans fristelser. Hvis vi tar egoistiske valg uten å søke Gud om råd, vil vi ofte gjøre gale valg som vi vil angre på siden. Vår del blir derfor å sette vår vilje på Kristi side, slik at vår vilje blir ett med Guds vilje. Når vi underkaster vår vilje Hans vilje, fordi Hans vei er best, vil den Hellige Ånd straks komme inn i vårt liv og virke i oss til å ville og virke etter Guds behag. (Fil. 2. 13). Når vi velger ikke å følge selvet/egoet, men velger å følge Guds vilje, allieres vi med den makten som er over alle makter. Vi får en styrke fra Gud, som holder oss fast til Hans styrke, og vi kan derfor leve et nytt liv - troens liv.
Hvilken hjelp har vi til rådighet i kampen mot Satans fristelser? Jo, vi har allerede skrevet litt om den, men la oss ta med litt til:
Da Jesus fór opp til himmelen sa han: «Men dere skal få kraft når den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om Meg»… og videre: « Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere»… og «men når Han, sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten.» (Ap. gj. 1. 8; Joh. 14. 26 og 16. 13). Den Hellige Ånd, en del av guddommen, vil gi oss kraft til å være vitner for Jesus. Han vil hjelpe oss til å forstå sannheten i Guds ord og leve etter Guds vilje. På den måten vil vi få kraft til å seire over Satans fristelser, for det klarer vi ikke i egen kraft.
Det er noen som mener at vi må rette vår tro etter «magefølelsen», og noen sier at «enhver blir salig i sin tro», men Bibelen sier at det er «én Herre, én tro og én dåp.» (Ef. 4. 5). Jesus, Skaperen, sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Joh. 14. 6). Vi blir altså ikke salige i hver vår tro. Vi må følge i Jesu fotspor, som er Veien. Ikke en vei etter «magefølelsen», men den veien Han har staket ut, og den veien kan vi finne ved å lese Guds ord. Det er så mange meninger og så mange kirkesamfunn som bygger på visse ideologier eller utvalgte bibelvers, men «sannheten» , bestemt form entall, finner vi i Jesu liv, det Han sa, gjorde og sto for. Vi finner sannheten ved å studere Guds ord, Bibelen, og alt sentrerer seg om Jesus, Frelseren. Det er heller ingen andre enn Skaperen som har gitt oss livet, og det er også gjennom Ham vi fortsetter å eksistere. (Kol. 1. 17). Det er ingen andre som kan gi oss framtid og håp - som kan gi oss evig liv. Det er kun når vi tar imot Jesus Kristus i tro, og sier «ja» til Hans tilbud om nåde og frelse at vi kan bli frelst. Det er dette valget du må ta NÅ! Enten velger du livet eller døden. Bibelen sier: «For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom. 6.23).
Like før Israels leder, Josva, døde, sa han til folket at de måtte velge hvem de ville tjene, enten egypternes og amoritternes guder eller Herren. Og så gir han dette vitnesbyrdet: «Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.» (Jos. 24. 15). La oss hver enkelt ta et klart og avgjort valg om å følge Jesus Kristus nå! Da går vi fra døden til livet, da har vi en virkelig mening med livet, da har vi framtid og håp.
Å si «ja» til Jesus betyr også at Han vil hjelpe oss til å få bort syndebyrden i våre liv. Jesus kom jo for å frelse oss fra synd. (Matt. 1.21). Du ser, så lenge vi har uoppgjort synd i våre liv, så er vi slave under synden. Bibelen sier: «Hver den som gjør synd, er syndens trell. « Da er vi som bundet i en lasso. Satan har oss i sitt grep, og vi kan ikke bli frelst i denne tilstanden, for ikke noe urent vil komme inn i Guds rike. (Åp. 21. 27). I denne fortapte situasjonen må vi be til Gud om utfrielse. Det er kun Jesus som kan utfri oss. Han kan løse syndens lenker, og det er når vi begynner å slite i syndens lenker for å frigjøre oss at kampen virkelig begynner. Etter hvert som samvittigheten blir vakt av Den Hellige Ånds påvirkning, vil vi etter hvert innse syndens syndighet, dens makt, dens ondskap, dens smerte, og vi vil se på den med avsky. Vi vil se at synden har skilt oss fra Gud, og at vi er i trelldom under den ondes makt. Jo mer vi kjemper for å frigjøre oss, jo mer innser vi vår hjelpeløshet. Våre motiver er urene og hjertet er ondt. Vi ser at vårt liv har vært egenkjærlig, og vi lengter etter tilgivelse, etter å bli renset og frigjort. Hvordan kan vi komme i overensstemmelse med Guds vilje?
Det vi trenger til er fred _ til å få Guds velsignelse, fred og kjærlighet. Den freden kan ikke kjøpes med penger, vi kan ikke skaffe den med klokskap eller visdom. Vi kan aldri vente å tilegne oss den ved egne bestrebelser. Men Gud tilbyr deg den som en gave, 'uten penger, uten vederlag'. (Jes. 55. 1). Den tilhører deg, hvis du bare vil rekke ut hånden din og og ta imot den. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» (Jes. 1. 18). Hvis vi har en slik innstilling, så sier Jesus: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil Jeg gi inneni dere, og Jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.» (Esek. 36. 26).
Poenget er at synden må bort. Vi må legge all vår synd på Jesus, slik at Han kan sone vår synd - slik at vi kan bli frelst. Dette blir illustrert slik: «Men Josva var kledd i skitne klær der han sto for engelens åsyn. Og engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se jeg tar din misgjerning bort fra deg og klær deg i høytidsklær» (Sak. 3. 3-4).
I motsatt fall: Den som ikke bekjenner sin synd, som er stolt og ikke ydmyker seg for Herren, han kan Gud ikke tilgi, og syndens lønn er døden. Synden må bort før vi kan bli erklært rettferdige.
I Lukas evangeliums 15. Kapittel, forteller Jesus tre lignelser om hvordan Han søker etter de som har kommet bort fra Gud. I den siste lignelsen forteller han om sønnen som hadde bedt om å få arven sin, og så dro han hjemmefra. Han tullet bort alle pengene sine og måtte til slutt få mat ved å spise sammen med svinene. Ja, det står at han gjerne spiste grisematen. Etter en tid, forsto han at dette ikke var noen framtid. Han bestemte seg for å stå opp og gå tilbake til faren sin, og han omsatte sine ønsker i praksis. Han sto opp og gikk hjem. Da sønnen ennå var langt borte, så faren ham. Han så hans elendige kledning, skitten og elendig som han var. Faren fikk barmhjertighet for ham, løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham. "Men sønnen sa til ham: Far! Jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig å kalles din sønn. Men faren sa til sin tjener: Hent fram den beste kledningen og ha den på ham., og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans. Og kom hit med gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade; for denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade." (Luk. 15. 11-32).
Kledningen i denne beretningen skal symbolisere Kristi rettferdighets kledning. Først måtte han ta av seg de skitne klærne, deretter fikk han den nye kledningen på seg. På samme måte får synderen, når han omvender seg og tar imot frelsen i Jesus Kristus, Kristi rettferdighets kledning, uforskyldt av nåde ved tro.
Spørsmålet blir derfor: Ønsker vi å fortsette å leve et syndig, umoralsk og fordervelig liv _ å leve på åndelig grisemat _ eller vil vi ta imot Guds utstrakte armer som vil ta imot enhver angrende synder med glede? Valget er ditt! Valget er mitt! Men vi må ta et valg, det nytter ikke bare å ønske…og fortsatt sitte på grisegjerdet. Vi må også handle! Vi må bestemme oss for å "gå" til Jesus! Til å ta imot Hans tilbud frelse og evig liv.
Idet vi står i denne kampens hete, la oss ta med noen løfter om Guds nåde: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Joh. 1. 9). «Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og den som vender seg fra dem, finner miskunnhet.» (Ordsp. 28. 13). Som vi ser er frelsen gitt på betingelser. Jesus har gjort alt for å frelse oss, men det er opp til deg og meg å ta imot eller å forkaste frelsen. Da David forsto at han hadde syndet, sa han: «Jeg har syndet imot Herren». Senere beskriver han denne hendelsen slik: «Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld; jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren'. Og du tok bort min syndeskyld. Sela.» (Sal. 32. 5). Slik er Jesus, han vil alltid tilgi den som angrer, bekjenner og vender om fra sine gale gjerninger. Når det er gjort, skjer det noe med oss. Paulus beskriver denne forandringen slik: «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt! (2. Kor. 5. 17). Det skjer en forvandling i vårt sinn, fordi den Hellige Ånd kommer inn i vårt liv. Denne forvandlingen og kraftkilden ved den Hellige Ånd trenger vi alle. Måtte vi alle ta imot dette tilbudet med glede! Og det haster, for verden blir mer og mer ugudelig, og vi seiler med, så sant vi ikke griper fatt i Guds hånd, og begynner vandringen med Ham NÅ!
Jesus sier i Fader Vår: «Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere». (Matt. 6. 12). I Jakobs brev står det slik: «Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet!» Dette forteller oss at dersom en av oss har forurettet vår venn eller nabo, så skal vi bekjenne vår feil for dem, og de bør villig tilgi oss. Hvis en av oss har gjort en synd av offentlig natur, så bør den bekjennes offentlig. Personlig synd bør bekjennes personlig til rette vedkommende. Den endelige tilgivelsen får vi hos Gud gjennom Jesus Kristus. Vi må legge all vår synd på Jesus, så han kan sone vår synd! ). Det er ytterst viktig at hjertet vårt blir renset, for Jesus sier: «Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt. 5. 7). Og Johannes skriver: «Og intet urent skal komme inn i den (den himmelske staden), og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet. (Åp. 21. 27).
Hvordan kan vi komme til en slik slutning at vi kan bekjenne våre synder? Jo, det er den Hellige Ånd som stadig kaller på oss til å ydmyke oss for Gud. (Fil. 2.13). Da er det viktig for oss å ikke stritte imot. Vi må ydmyke oss, oppgi selvet og erkjenne vår synd. Da vil Jesus ta vår synd på seg. Vi vil bli gjort rettferdige, uforskyldt av nåde, ved tro. Faderen vil se på oss som rettferdige, fordi Jesu rettferdighet har blitt tilregnet oss. Profeten Jesaia beskriver denne benådningen slik: «Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens kledning, i rettferdighetens kappe har han hyllet meg.» (Jes. 61. 10). Paulus skriver det slik: «Da vi altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» (Rom. 5. 1). Denne beslutningen og troserfaringen kan vi ikke hoppe over hvis vi skal bli frelst.
«Alle de som tok imot Ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.» (Joh. 1. 12)
Kjære venn, la ikke stolthet hindre deg i å legge all din synd fram for Jesus. Åpne deg helt for ham, hold ikke noe tilbake! Det er bedre at du erkjenner synden nå enn at alle de frelste skal få lov å gå gjennom ditt liv og se dine skjulte og åpenbare synder når de frelste kommer til himmelen og skal være med i dommen over de ugudelige. Da skal de få se det som er nedtegnet i bøkene over de fortapte, og hvorfor de ugudelige har gått fortapt. (Åp. 20. 4). Ønsker du det? Du ser, du har ikke noe å tape ved å legge all din synd på Jesus. Du har alt å vinne ved å gjøre det!. «Den som kommer til meg, sier Jesus, vil jeg ikke støte bort.» Ingen synd som du virkelig angrer, er så stor at Jesus ikke kan og vil tilgi deg. Han er ALLTID villig til å tilgi oss. Men det er du og jeg som må ydmyke oss og erkjenne vår synd. Gjør det nå! Utsett det ikke. Ta gjerne en pause, tenk over ditt liv. Fold dine hender og øs ut alt for Jesus. Gjør det i tro, uten å tvile. Du vil bli lettet og fri - fri fra syndens bånd, for «når Sønnen får frigjort deg, da er du virkelig fri!» (Joh. 8. 36). Så gjør det da, ta beslutningen NÅ!
Når det er gjort, sier Jesus: «Min fred gir jeg dere, ikke som verden gir, gir jeg dere.» (Joh. 14: 27). Denne freden, trenger vi alle! Den kan ikke verden gi, kun Jesus.
Bibelen sier: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.» (Mark. 16.16) «Troen kommer av forkynnelsen og forkynnelsen ved Guds ord.» (Rom. 10. 17). Selv om vi ikke ser Jesus Kristus, så må vi tro på Ham som vår tidsregning er rettet etter. Hele Bibelen er sentrert om Jesus Kristus. Det er kun gjennom Ham vi kan bli frelst. Selv om vi ikke ser Ham i dag, så har Han åpenbart seg gjennom Guds ord. Derfor: «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.» (Heb. 11.1). Det er Jesus Kristus - som er den eneste som kan frelse fra synd - som vi skal tro på. Jesus sier selv: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg!» (Joh. 14. 6). Og Johannes skriver: «Og det er ikke frelse i noe annet (navn). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved.» (Ap. Gj. 4. 12). Verken Buddah, Muhammed eller Paven kan frelse oss. De er feilende skapninger. Det er kun Skaperen, Jesus Kristus, som har levd et liv uten å synde, og som fullt ut kan frelse alle som kommer til Ham i tro. Tror du på det? Vil du helt og fullt bestemme deg for å tro på Jesus Kristus, og følge Ham, være lydig mot Ham og det Han har åpenbart i Bibelen, inkludert de gode nyhetene vi finner i Guds ti bud - samme hva det koste vil - da er neste steget forberedelse for DÅP.
Tro og gjerninger hører sammen. Jakob sier det slik: «Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, og jeg vil vise deg min tro av mine gjerninger!.. For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» (Jakob 2. 18-26).
Paulus sier det slik: «Av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er Hans verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» (Ef. 2. 8-10). For den som har tatt imot Jesus Kristus som sin personlige frelser, vil det være naturlig å vise sin tro i sine gjerninger. Dåpen er en slik troshandling.
Selve ordet «dåp» kommer av ordet «baptismo» som ble brukt i smedyrket. Det betyr at en senker en gjenstand ned i vannet så vannet går sammen over det. Hvis smeden hadde laget en jernstang i en bestemt fasong, og han ville at denne jernstangen skulle herdes i denne fasongen, så senket han den ned i vannet så vannet gikk over gjenstanden. På samme måte skal den som blir døpt, begraves i vannet, så vannet går sammen over den. I dåpen viser du symbolsk at du aksepterer at Jesus døde for deg, ble begravet og sto opp igjen fra graven. Dåpen symboliserer også det som har skjedd inni deg, at du har begravd syndene/lagt all din synd på Jesus, slik at han kan sone din synd - og så står du opp til et nytt liv med Kristus.
Følgende skriftsted beviser at det er slik: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skulle også vi vandre i et helt nytt liv.» (Rom. 6. 3-4).
Bibelen kaller også dåpen for «en god samvittighetspakt med Gud» Det står slik:..»Det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesus Kristi oppstandelse.» (1. Pet. 3. 21). Hvis vi i hverdagslivet skal inngå en pakt (en avtale) med noen, er det alltid viktig å vite hva avtalen går ut på før vi undertegner den. Slik er det også med dåpspakten. Før dåpen er det viktig å ta mye tid med Guds Ord og bønn for å bli bedre kjent med paktsinnholdet. Dette er også en av grunnene til at det er snakk om «troens dåp» eller «voksen dåp». Før dåpen må vi ta en overveid beslutning - et valg om å la Gud forvandle oss og be om kraft til å følge Jesus hele veien. (1. Pet. 2. 21). Dåpen skal være et ytre tegn på den forvandlingen som allerede har skjedd inne i oss.
Som vi allerede har sett skal ingen døpes uten egen tro. Et lite spebarn som har fått noen dråper med vann på hodet - av presten, har ikke fått Bibelsk dåp. De har ennå ikke oppøvd sansene sine til å forstå hva som er rett og galt. (Heb. 5. 13-14). De har ennå ikke forstått budskapet om Jesus Kristus som frelser fra synd. Derfor kan de ikke ha en personlig tro på ham. Siden Bibelen sier at "den som tror og blir døpt skal bli frelst, og at troen kommer av forkynnelsen av Guds ord, må dåpen først skje etter at vedkommende person har kommet til troen på Jesus Kristus. Spebarnsbestenkelse er derfor ingen dåp, men en menneskeprodusert tradisjon som ser vakker ut. Derfor bør alle troende som har fått denne bestenkelsen/barne"dåpen", ta Bibelsk dåp.
Konfirmasjonen ble innført av den katolske kirke på 1200-års-tallet. Det viser seg at svært få som tar konfirmasjon tror på Jesus Kristus som deres personlige frelser. Dette forteller at denne ordningen ikke holder mål.
Spebarns"dåp" og konfirmasjon er tradisjoner innført av mennesker, og har ingen Bibelske røtter.
Vi har mange eksempler på dåp i Bibelen. Da Filip forkynte evangeliet om Jesus til den etiopiske hoffmannen, sa hoffmannen til Filip: Se, her er vann; hva er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.» (Ap.gj. 8. 26-38).
Da Filip forkynte evangeliet i Samaria, var det mange som tok imot budskapet. Bibelen forteller oss også om resultatet av Filips forkynnelse, slik: «Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.» (Ap. gj. 8.12).
Like etter pinsefestens dag, sto Peter og de andre apostlene fram og sa: «Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave!» (Ap.gj. 2. 36-38).
Da døperen Johannes sto fram i ørkenen ropte han ut til folket: «Omvend dere, for himmelens rike er kommet nær… og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» Vi ser at erkjennelse og bekjennelse av synd, og at den enkelte i tro tar imot budskapet om Jesus Kristus som frelser, går forut for dåpen.
Bibelen sier at det er «én Herre, én tro og én dåp». (Ef. 4. 5). Derfor, Bibelsk dåp er troens dåp, hvor den troende begraves i vannet og står opp til et nytt liv med Kristus. Hvis du ikke har tatt denne dåpen, så bør du følge i Jesu fotspor. Han ble døpt i elven Jordan, enda Han ikke trengte til dåp, men Han gjorde det som et forbilde for oss, for at vi skal vandre i Hans fotspor. (Matt. 3. 1-17 og 1. Pet. 2. 21).
Kjære venn, Bibelen gjør det helt klart at Jesu dåp, Bibelens dåp, troens dåp er av vesentlig betydning. Bibelen sier: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.» (Mark. 16. 16). Når vi har tatt imot Jesu tro _ den troen som Jesus hadde _ er vi klare for dåp. I Jak. 4. 17 står det at «den som vet hva godt han skal gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd.» Dette gjelder også med henblikk på dåpen. Hvis du ut fra Guds ord har sett at troenes dåp er rett, og ikke er døpt med denne dåpen, så bør du kontakte en forkynner/prest som forkynner Jesu tro, slik at dette kan la seg gjøre.
Jesus sa noen tankevekkende ord til Nikodemus: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» (Joh. 3. 3-6). Denne beretningen forteller videre at det er den Hellige Ånd som stadig kaller på oss til å si «ja» til Jesus og følge Ham. Jesus illustrerer det slik: «Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den går hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Joh. 3. 8).
Den Hellige Ånds virkninger på menneskehjertet kan sammenlignes med vinden, den er usynlig, men virkningene kan tydelig sees og merkes. Den gjenfødende kraften som ikke noe menneske kan se, frambringer likevel nytt liv i sjelen; den skaper et nytt menneske i Guds bilde. La oss åpne opp for Guds kraft i våre liv. Da blir vårt liv helt forandret. Da blir vi tjenere i stedet for herskere, da blir vi barmhjertige i stedet for avvisende, da blir vi kjærlige i stedet for hatefulle, da blir vi vennlige i stedet for krigerske … og slik kunne vi fortsette. Slik er den Hellige Ånd, den virker i oss til å ville og virke etter Guds velbehag. (Fil. 2. 13). Kjære venn, stå ikke den Hellige Ånd imot, men innby Ham til å komme inn i ditt liv. Da vil alle mennesker se at noe radikalt, noe fantastisk fint har skjedd med ditt liv. Det er slik vi blir gode vitner for Jesus.
Når vi har bestemt oss for å følge Jesus og tatt Bibelsk dåp, så skal vi fortsette livet i og med Kristus. I den forbindelse må vi være klar over at vi har en fiende, Satan, som forsøker å friste oss til å gjøre gale ting. Hvis vi ikke har en stadig forbindelse med Kristus, så vil vi gi etter for fristelse. Jakob skriver det slik: «Salig er den mann som holder ut fristelsen. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham. Ingen må si når han blir fristet: 'Jeg blir fristet av Gud.' For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ikke noen. Men enhver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1. 12-15).
Vi har tidligere skrevet om kampen mellom kjødet og Ånden. Kjødet er en del av oss. Satan frister oss gjennom våre sanser, men vi skal bare ikke la kjødet råde. Vi må følge Guds stemme, Hans råd og veiledning. Skaperen vet hva som er best for skapningen, og Han har laget de ti bud for at vi skal få det godt med Gud og med hverandre. Disse ti korte budene bør vi alle lære oss, slik de står i 2. Mos. 20. 3-17. Når vi er i harmoni med Guds bud, så er vi i harmoni med Han som har laget dem - for oss.
Krigen imot selvet er den største krigen som noensinne er utkjempet. Å overgi selvet, å fullstendig velge å følge Guds vilje, å ikle seg sann ydmykhet, og å utvise kjærlighet, vennlighet og andre gode «frukter» er noe vi ikke kan klare i oss selv. Men med Guds kraft i våre liv kan vi være seiervinnere også her. Kristi hellige liv og karakter er et trofast eksempel på hvordan vi kan seire over selvet. Hans tillit til Sin himmelske Far var ubegrenset. Hans lydighet og overgivelse var uforbeholden og fullkommen. Han kom ikke for å bli betjent, men for å tjene andre. Han kom ikke for å gjøre sin egen vilje, men Hans vilje, som sendte Ham. I alt underla Han seg Ham som dømmer rettferdig. Jesus sa: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv.» (Joh. 5. 30).
Gud kan og vil gi sine tjenere all den styrken de behøver, og den visdommen de trenger i enhver situasjon. Han oppfyller de høyeste forventningene hos dem som setter sin lit til Ham.
La oss nå bruke noen eksempler fra naturen for å illustrere den kristne veksten.
Når vi setter frø i jorden, skjer det en stadig vekst, hvis frøet har nok vann, varme og solskinn. Frøets spiring framstiller begynnelsen til åndelig liv, og plantens utvikling er et vakkert bilde på kristenlivets vekst. Det er med kristenlivet, som det er i naturen: Det kan ikke være liv uten vekst. Planten må enten vokse eller dø. Liksom planten hele tiden vokser stille, uten at en legger merke til det, slik foregår også utviklingen i kristenlivet. Vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i utviklingen, men hvis Guds hensikt med oss skal oppfylles, må vi stadig gjøre fremgang. Helliggjørelsen varer hele livet. Ettersom vi får flere anledninger, vil vi høste erfaringer og forøke våre kunnskaper. Vi vil få styrke til å bære ansvar, og vi vil modnes i forhold til de oppgavene som møter oss.
La oss se litt mer på den kristne veksten. Akkurat som med planten, så er det en gradvis vekst og utvikling. Planten vokser ved å oppsuge den næringen som Gud har tilveiebrakt. Den sender røttene ned i jorden. Solen skinner på den, og den forfriskes av duggen og regnet. Den mottar luftens livgivende stoffer. Slik skal den kristne også vokse i samarbeid med Gud. Idet vi innser vår hjelpeløshet, skal vi benytte alle de anledningene som blir gitt oss til å få en dypere erfaring. Liksom planten fester røtter i jorden, skal vi rotfestes i Kristus. Liksom planten får solskinn, dugg og regn, skal vi motta Den Hellige Ånd i vårt sinn.
Med få ord beskriver Bibelen Jesu oppvekst slik: «Men barnet vokste og ble sterkt og full av visdom, og Guds velbehag var over ham... og Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» (Luk. 2. 40 + 52).
Vismannen Salomo sier litt om hva visdommen er: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ord. 2. 1-6). Jesus hadde fått sin visdom fra Guds ord. Det er også viktig for oss at vi tar tid hver dag til å søke Gud i bønn og i studiet av Hans ord. Det vil øke vår kunnskap om Gud, og det er en stor styrke for oss i kristenlivet.
I Bibelen finner vi også en fin illustrasjon om hvordan vi kan være i Kristus. Det er Kristus som sier det slik: «Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.» (Joh. 15. 4-5).
Akkurat som grenen ikke kan vokse og bære frukt hvis den er adskilt fra stammen, slik kan vi ikke leve et liv til Guds ære uten Kristus. Vi vet hvordan det går med greinen hvis vi hogger den bort - den dør. Slik blir det også med oss hvis vi ikke har en stadig forbindelse med Kristus - vårt åndelige liv vil dø. Vi vil da ikke ha den kraften vi trenger for å motstå fristelse eller til å vokse i nåde og hellighet. Men når vi blir i Kristus, kan vi blomstre og trives. Drar vi næring av Ham, vil vi ikke visne eller bli ufruktbare. Vi vil bli som et tre som er plantet ved rennende vann.
Det er mange som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, som etterpå forsøker å leve et rettferdig liv ved deres egne anstrengelser. Alle slike anstrengelser er imidlertid forgjeves. Vi leste jo for noen sekunder siden disse ordene fra Jesu egen munn: «Uten meg kan dere ikke gjøre noe». Vår vekst i nåden, vår glede, og det gode vi kan gjøre, er alt sammen avhengig av foreningen med Kristus. Det er ved samfunnet med Ham hver dag, hver time, ja hvert sekund - ved å bli i Ham - vi kan vokse i nåden. Han må ikke bare være med oss om morgenen, men hele tiden. Da vil vi vokse som et frø, og til slutt bli modent korn, som er ferdig til å bli høstet - ved Jesu gjenkomst. (Åp. 14. 13-15; 1. Tess. 4. 15-17).
Du spør kanskje: «Hvordan kan jeg bli i Kristus?» På samme måte som du tok imot Ham. Bibelen sier: «Akkurat som dere tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham.» (Kol. 2. 6). Og: «Den rettferdige, ved tro skal han leve.» (Heb. 10. 38). Du overga deg til Gud for å tilhøre Ham alene, for å tjene og adlyde Ham, og du tok imot Ham som din Frelser. Du kunne ikke selv gjøre forsoningen for dine synder eller forandre ditt hjerte, det var det Jesus som gjorde for deg. Og du tok imot denne forsoningen i tro. Ved tro ble du Kristi eiendom, og ved tro må du vokse opp til Ham ved å gi og ta. Du må gi alt; ditt hjerte, din vilje, din tjeneste, overgi deg til Ham for å lyde alle Hans bud. Og du må ta imot alt; ta imot Kristus, all velsignelsens fylde. La Ham bo i ditt hjerte og være din styrke, din rettferdighet, din evige hjelper, slik at du kan få kraft til å leve i lydighet.
Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, så holder dere Mine bud». (Joh. 14. 15). Johannes, kjærlighetens apostel, skriver det slik: «På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder Hans bud, og Hans bud er ikke tunge.» (1. Joh. 5. 2-3). Mange sier at dette er «lovtrelldom-forkynnelse». Men dette er Bibelsk forkynnelse. Hvis vi krampaktig _ i egen kraft - forsøker å holde Guds bud, ja, da blir det lovtrelldom. Men når vi har sett hva Jesus har gjort for å frelse oss, får vi lyst til å følge de ti enkle budene som Gud har laget for oss, for at vi skal få det best i vårt forhold til Gud og til hverandre. Vi kan ikke klare å holde dem i egen kraft, men når den Hellige Ånd har kommet inn i våre liv, ja, da har vi all den kraften vi trenger for å holde alle Guds ti bud, slik de står i 2. Mos. 20. 3-17. Tror du det? Tror du at Jesus er sterkere enn Satan? Tror du at når Jesus sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord», så vil Han gi oss denne kraften? Like før Jesus fór opp til himmelen, sa han til sine etterfølgere: «Men dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» Paulus skriver det slik: «Dere har ingen fristelse møtt som dere ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la dere fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang så dere kan tåle den.» (1. Kor. 10. 13). Peter og apostlene sa: «Og vi er Hans vitner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham. « (Ap. gj. 5. 32). Jesus sier i Bergprekenen: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! Skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» (Matt. 5. 21). Og videre: «Og etter at Han var blitt gjort fullkommen, ble Han opphavsmann til evig frelse for alle dem som lyder Ham.» (Heb. 5. 9). Disse tekstene forteller oss at Gud har lovt den Hellige Ånd til alle dem som lyder Ham og gjør Hans vilje, og det er Gud som bestemmer hvem Han vil gi Sin Ånd til! Tenk hvilken kraftkilde menneskene har som samarbeider med Gud!
På Pinsefestens dag fikk disiplene en spesiell fylde av den Hellige Ånd. De forkynte evangeliet med stor kraft, og Guds verk fikk en voldsom framgang. I den siste tiden vil Guds folk igjen få en stor fylde av den Hellige Ånd. Da vil forkynnelsen av de tre englebudskapet, og spesielt det tredje, (Åp. 14. 12), ledsaget av budskapet om å GÅ UT FRA BABYLON (Åp. 18. 4). Det er nå vi forbereder oss til å ta imot dette "senregnet" av den Hellige Ånd. Det er nå vi må ydmyke oss for Gud, erkjenne vår synd, og stille oss helt på Jesu side, slik at vi kan få denne spesielle velsignelsen, og bli med i avslutningsverket. Hvis vi ikke bestemmer oss for å følge Jesus helt og fullt, vil den Hellige Ånd falle på mennesker rundt omkring oss, men den vil ikke falle på oss.
Tidligere i dette skrivet har vi sett at Jesus er rettferdig, og at alle de som tar imot Jesus Kristus som Frelser i tro, vil bli tilregnet Hans rettferdighet. Men vi har nå også sett at vi - ved den Hellige Ånds kraft - vil gjøre rettferdighet. La oss lese noen bibelvers til angående dette. Paulus skriver det slik: «Men blant ethvert folkeslag tar Han imot den som frykter Ham og gjør rettferdighet.» (Ap. gj. 10. 35). Litt senere i Bibelen gjentar Paulus denne sannheten slik: «For ikke de som hører loven er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort.» (Rom. 2. 13). Johannes skriver følgende: «Dersom vi vet at Han er rettferdig, så skjønner dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av Ham.» Noen vers senere: «Mine barn! La ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdig, er rettferdig, liksom Han er rettferdig.» (1. Joh. 3.7). Og videre: «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.» (1. Joh. 3. 9). Jesus sa til Nikodemus: «Uten at noen blir født av vann og Ånd kan han ikke komme inn i Guds rike. (Joh. 3. 5).
Det er den Hellige Ånd som hjelper oss til å leve rettferdig, og vi har ingen ting å skryte av. Vi har Ham å takke for alt. Men vi kan ikke komme inn i Guds rike uten å få Jesu rettferdighet, ufortjent av nåde ved tro. Konsekvensen av å ha tatt imot Jesu rettferdighet er at den Hellige Ånd tar bolig i oss, og Han vil hjelpe oss til å gjøre rettferdighet. Han vil hjelpe oss til å holde Guds bud. Et av de siste versene i Bibelen lyder slik: «Salig er de som gjør Hans bud, så de må få rett til livsens tre og gjennom portene komme inn i staden.» (Åp. 22. 14).
Disse versene taler for seg selv. Troen vil vise seg i gjerninger. Om dette skriver Jakob: «For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» (Jakob 2. 26).
Det står følgende om de som vil bli frelst i den siste tiden like før Jesus kommer igjen: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets (Kristi) blod. « (Åp. 7. 14). Og videre: «La oss glede og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» (Åp. 19. 8).
Da Johannes forkynte om omvendelse og dåp, sa han til dem som trodde de hadde stor lærdom fra Gud: «Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig.» (Mat. 3. 8). Jesus vil at vi ikke bare skal være ordets hørere, men også dets gjørere. (Jak. 1. 22). Ved den Hellige Ånd i våre liv, vil vi få kraft til å være kjærlige, vennlige, høflige, hjelpsomme, takknemlige, barmhjertige, osv. Åndens frukt vil framkomme i våre liv. Vår karakter vil gradvis dannes etter Jesu liv. Vi vil mer og mer bli lik Ham i karakter. Da er vi på helliggjørelsens vei, og Jesus har gitt oss et eksempel, for at vi skal følge etter i Hans fotspor. (1. Pet. 2. 21).
Kristus har satt høye krav til oss, men i Hans kraft kan vi gradvis bli mer lik Ham. Vi kan være fullkomne på vårt plan, og ennå er det rom for vekst. (Matt. 5. 48). Peter sier det slik: «Som lydige barn skal dere ikke innrette dere etter de tidligere lystene, som dere før, i deres uvitenhet, levde i. Men slik Han som kalte dere er hellig, skal også dere være hellige i all deres ferd, for det er skrevet: Dere skal være hellige, for Jeg er hellig.» (1. Pet. 1. 14-16).
Like før Israels folk skulle gå inn i løftets land, Kanaans land, sa Josva til folket: «Hellige dere! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting iblant dere.» (Josva 3. 5). Tegn i tiden viser med all tydelighet at Jesus Kristus, verdens Frelser, snart kommer igjen. Vi står derfor like foran det himmelske Kanaan, og vi er på samme måte oppfordret til å hellige oss, for vi skal møte herrenes Herre og kongenes Konge. Vi kan ikke hellige oss selv, men når vi daglig overlater oss til Gud, og den Hellige Ånd virker i oss, slik at vi lever i pakt med Hans vilje, da helliger vi oss til Gud.
Det er så tydelig at vi må være rene av hjertet for å se Gud. Peter skriver det slik: «Men vi venter etter hans løfte, nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, elskede, da dere venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» (2. Pet. 3. 13-14). Jesus sier i Bergprekenen: «Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matt. 5. 8).
Men før Jesus kommer igjen, har vi en kamp å kjempe. Det er tydelig vi er i krig, i en åndelig krig. Det er en krig mellom kjødet og ånden, mellom Satan og Gud. Denne kampen gir seg utslag i både psykisk og åndelig krigføring. Bibelen beskriver denne kampen slik:
1. «For selv om vi ferdes i kjødet, så fører vi ikke kamp etter kjødet (på verdslig vis). For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk; med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2. Kor. 10. 3-5).
2. «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Stå derfor fast med sannheten ombundet om livet, iført rettferdighetens brynje og ombundet på føttene med den beredskap til kamp som fredens evangelium gir. Ta framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle de brennende pilene fra den onde. Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Og be alltid med all bønn og påkallelse i Ånden.» (Ef. 6. 11-18).
3. «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot levningen av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» (Åp. 12. 17). (Uttrykket «kvinnen» er her et symbol på Guds folk/Hans menighet/de som følger Jesus. 2. Kor. 11.2; Jer. 16. 15-43; Jes. 1. 18).
4. Kjennetegnet på de som vil lyde Gud - i kampen om de vil ta»dyrets merke» eller ikke - i endetiden, lyder slik: «Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og har Jesu tro.» (Åp. 14. 12).
5. Den siste krigen som vil bli utkjempet på denne jorden er krigen den store på HARMAGEDDON. Det er en åndelig krig. De som stiller seg på Jesu side _ vil ved Jesu nåde og den Hellige Ånds hjelp - tar vare på sine klær. De har fått - og beholder Jesu rettferdighets kledning. De som ikke har fått denne kledningen vil gå nakne (de har ikke lagt sin synd på Jesus, men bærer synden i sine liv) og de vil bli til skamme. Det står slik: "Se, Jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam." (Åp. 16. 13-17).
6. I den siste boken i Bibelen, Åpenbaringsboken, fikk Johannes i et syn se den seirende skaren, de som levde like før Jesus kom igjen. De sto nå frelst hjemme i Guds rike. De hadde vært i kamp og vunnet seier over dyret, dyrets bilde, dyrets merke og dyrets tall. Det står slik: «Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild; og de som hadde seiret over dyret, dyrets bilde, dyrets merke og dyrets tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånden.» (Åp. 15. 2).
7. I Bibelen beskrives karaktertrekkene til den siste seirende skaren slik: «Deretter så jeg, og se, et Lam sto på Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og førtifire tusen som hadde Hans Faders navn skrevet på sin panne. Og jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper. De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen, uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden. Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble frikjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og for Lammet. Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten lyte framfor Guds trone.» (Åp. 14. 1-5).
Det er helt tydelig at det til slutt vil bli en rest av Guds folk som vil bli frelst. (Es. 10. 20-22; Mika 2. 12; Åp. 12. 17; Rom. 11. 5; Rom. 9. 27). Bibelen sier altså at det er de som holder ut, som holder Guds bud og har Jesu tro. (Åp. 14. 12). Det hjerteransakende spørsmålet blir da til deg: Ved Guds nåde og hjelp _ holder du Guds bud og har Jesu tro? Frelsen er personlig. Vi blir frelst eller går fortapt som enkeltindivider, ikke som blokkdannelser/menigheter. Hvis du ikke har overgitt ditt liv helt og fullt til Jesus nå, så lyder Jesu innbydelse til deg: «Se jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg. Den som seirer, ham vil Jeg gi å sitte med Meg på Min trone, slik Jeg også har seiret og satt Meg med Min Far på Hans trone.» (Åp. 3. 20-21). Jesus har seiret. Vi kan også bli seiervinnere ved å ta imot den frelsen som Han har tilveiebrakt for deg og meg. Bestem deg for å ta imot dette tilbudet nå! I dag er nådens dag, i dag er frelsens dag! Vi vet ikke hva som vil skje med våre liv i morgen. I dag er frelsens dag! Jo mer og jo lenger vi står imot Jesu kjærlige innbydelse om å bli fri fra syndens bånd, jo mer sløvet blir vi til å ta et fast standpunkt for Kristus. Derfor bør oppfordringen til Paulus bli din: «Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn.» (Ap. gj. 22.16).
Den siste åndelige krigen blir også framstilt som Harmageddon-krigen. I denne beretningen blir det klart framstilt hvem som er på hvilken side: Alle jordens fordervede makter - beskrevet som Dragen, dyret og den falske profet - er på den ene siden, og Kristus - og de som har Kristi rettferdighets kledning _ er på den andre siden. (Åp. 16. 12-16). Det samme bildet finner vi i neste kapittel, hvor alle verdens fordervede makter, som står imot Guds ti bud, slik vi finner dem i 2. Mos. 20. 3-17, strider mot Kristus og de som står på Hans side. (Åp. 17. 14).
Måtte du og jeg være blant dem som trofast følger Lammet (Kristus) hvor Han går, da kan vi sammen med alle de frelste fra alle tidsaldere snart oppleve at Jesus Kristus, verdens Frelser kommer igjen i himmelens skyer. (Joh. 14. 1-3; Åp. 1. 7; 1. Tess. 4. 15-17 og 1. Kor. 15. 51-54). Da vil vi rette våre hender mot Frelseren og utbryte: «Se, der er vår Gud, Han som vi har ventet skulle frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i Hans frelse!» (Jes. 25. 9).
Når vi har oppdaget hva Jesus har gjort for å frelse oss, og vi har erfart hvilket rikt liv vi har i Kristus, ja, da får vi lyst til å dele denne gleden og det gode budskapet med andre. Ingen sann kristen vil holde dette lyset for seg selv. Oppfordringen lyder fra arbeidsgiveren selv, Jesus Kristus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Mat. 28. 19-20). Vi er alstå meget klart oppfordret til å gi frelsens budskap til alle vi kommer i kontakt med. Jesus, som selv er verdens lys, (Joh. 8. 12) illustrerer dette slik: «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle som er i huset. På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene, slik at de kan se de gode gjerningene deres, og ære deres Far, Han som er i himmelen.» (Matt. 5. 14-16).
Fordi vi lever i endetiden, har vi et spesielt budskap å gi til folk. Dette budskapet finner vi i Åpenbaringsbokens 14. kapittel og 6.-12. vers + 18. kapittel og 4. vers. Det er et frelses-budskap og et advarsels-budskap som skal forkynnes til alle nasjoner og folk. Et budskap for vår tid. Gud vil sørge for at dette budskapet kommer ut, og mange mennesker som er blitt smittet av Jesu kjærlighet er allerede i full gang med å bringe dette budskapet ut til verden gjennom radio, TV, videoer, fax, e-mail, på internett, SMS, CD'er, kassetter, bøker, hefter og brosjyrer, gatemøter og mer offisielle møter. Det er en bevegelse som er i gang, og ingen kan stoppe denne bevegelsen. Du må bare sørge for å bli med i denne bevegelsen, for det er spennende og meningsfylt å arbeide for Herren. Og Gud vil gi Sin Ånd til de som lyder Ham. (Ap. gj. 5. 32). Bibelen sier at verket vil avsluttes i hast (Rom. 9. 28), som veene på en kvinne som skal føde (1. Tess. 5. 3). Vi har kommet til en tid hvor vi ser at verket avsluttes i hast, rett foran våre øyne. Men vi må ikke glemme fotfolket, som vil spille kanskje den viktigste rollen. De som går fra hjem til hjem, eller som holder husmøter og møter mennesker der ikke media når fram. Måtte du bli en av de som vil være med å gi dette siste nådens og advarselsbudskapet til andre. Men det er nå vi må handle. Vis at du har omsorg for andre. Vis at du gjør ditt for at mennesker blir revet ut fra verdens mørke til håp, framtid og evig liv. Må Gud være med deg!
Vennlig hilsen
Bente og Abel Struksnæs