«Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere. Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom. Om synd, fordi de ikke tror på Meg, om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ikke ser Meg lenger, om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra Seg Selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere.» Joh. 16. 7-15
Bare i denne teksten blir den Hellige Ånd omtalt som Han 11 ganger. Han er ikke den eller det, men Han er Han = en person.
«Men Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, ja, også Guds dybder. For hvem blant menneskene kjenner de ting som hører mennesket til, uten menneskets ånd som er i ham? Slik er det heller ingen som kjenner de ting som hører Gud til, uten Guds Ånd.» 1. Kor. 2. 10-11
«Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! Amen.» 2. Kor. 13. 14
”Den Hellige Ånd er en person, for Han vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Når dette vitnesbyrdet blir båret frem, bærer det med seg sitt eget bevis. Til slike tider tror vi og er sikre på at vi er Guds barn. … Den Hellige Ånd har en personlighet, hvis ikke kunne han ikke vitne for og med vår ånd at vi er Guds barn. Han må også være en guddommelig person, hvis ikke kunne han ikke ransake de hemmeligheter som ligger skjult i Guds sinn. ”For hvilket menneske kjenner det som hører et menneske til, uten menneskets ånd som er i ham. Slik er det heller ingen som kjenner det som hører Gud til, uten Guds Ånd.”” -Manuscript 20, 1906. (Også sitert i ”Evangelism”, s. 616-617
”…Herren sier dette fordi Han vet at det er til det gode for oss. Han ville bygge en mur omkring oss, for å holde oss borte fra overtredelse, slik at Hans velsignelser og kjærlighet kunne bli utøst over oss i rikt monn. Dette er grunnen til at vi har bestemt oss for å etablere en skole her. Herren instruerte oss i at dette var stedet hvor skolen skulle bli etablert., og vi har hatt enhver grunn til å tro at vi er på riktig sted. Vi har blitt brakt sammen som en skole, og vi trenger å forstå at den Hellige Ånd, som er likeså mye en person som Gud er en person, vandrer gjennom denne grunnen, at Herren Gud er vår beskytter og hjelper. Han hører hvert ord vi ytrer og kjenner hver tanke i sinnet.” -Manuscript 66, 1899 (Fra en tale holdt på skolen Avondale i Australia, den 5. April, 1899. Også sitert i ”Evangelism” s. 616.
”Den Hellige Ånd identifiserer all sann bønn. Jeg har lært å forstå at i all min forbønn ber Ånden for meg og alle hellige; men Hans forbønn er etter Guds vilje, aldri i motsetning til Hans vilje. ”På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet”; og Ånden, som er Gud, kjenner Guds sinn. Derfor skulle vi i alle våre bønner for de syke og for andre behov ta hensyn til Guds vilje. ”For hvilket menneske kjenner det som hører et menneske til, uten menneskets ånd som er i ham. Slik er det heller ingen som kjenner det som hører Gud til, uten Guds Ånd.”” -The Signs of the Times, 3. Okt., 1892
”Før Kristus ga Seg Selv som offerlammet, søkte Han etter den mest nødvendige og fullkomne gave som Han kunne gi sine etterfølgere, en gave som ville bringe nådens ubegrensede hjelpemidler innenfor deres rekkevidde. ”Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse. Jeg skal komme til dere.” [Joh. 14.16-17]
Ånden hadde vært i verden forut for dette. Helt fra begynnelsen av gjenløsningsverket hadde Han virket på menneskene. Men mens Kristus var på jorden, hadde disiplene ikke ønsket noen annen hjelper. De ville ikke føle sitt behov for Ånden før Jesus ikke lenger var tilstede blant dem, og da ville Han komme.
Den Hellige Ånd er Kristi representant, men uten menneskelig personlighet og uavhengig av den. Fordi Kristus hadde menneskeskikkelse, kunne Han ikke personlig være alle steder. Derfor var det til deres beste at Han skulle gå til Faderen og sende Ånden til å være Hans etterfølger på jorden. Da ville ingen ha noen fordel av hvor de oppholdt seg eller av deres personlige kontakt med Kristus. Ved Ånden ville Han være tilgjengelig for alle. I så henseende ville Han være nærmere dem en hvis Han aldri hadde faret opp til det høye.” - Desire of Ages, s. 668-669 (Oversatt mer direkte fra engeslk, men se evt. ”Slektenes Håp”, s. 508)
”Da Kristus lovte disiplene den Hellige Ånd, gikk det mot slutten av Hans jordiske tjeneste. Han befant seg i skyggen av korset og forsto fullt ut hvilken byrde av skyld som hvilte på Ham som syndebærer. Før Han lot seg ofre, fortalte han disiplene om den mest nødvendige og fullkomne gave han ville gi sine tilhengere. Denne gaven skulle gi dem adgang til Hans nådes endeløse ressurser. ”Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser eller kjenner Ham.” [Joh. 14. 16-17] Frelseren henviste til den tiden da den Hellige Ånd skulle komme og utføre en mektig gjerning som Hans representant. Det onde som hadde hopet seg opp i århundrer, skulle bekjempes ved den Hellige Ånds kraft…
For alle som tar imot Kristus som frelser, blir den Hellige Ånd en rådgiver, helliggjører, veileder og vitne.
Jo nærmere de troende har vandret med Gud, desto klarere og kraftigere har de vitnet om Frelserens kjærlighet og Hans frelsende nåde. Menn og kvinner som gjennom lange århundrer med forfølgelse og prøvelser nøt en rik fylde av den Hellige Ånds kraft, er blitt stående som tegn og undere i verden. De har åpenbart for både engler og mennesker hvilken forvandlende kraft som er til stede i Guds frelsende kjærlighet…
Tidens gang har ikke endret Kristi avskjedsløfte om å sende den Hellige Ånd som sin representant. Det er ingen begrensninger fra Guds side som hindrer Hans nådes rikdommer å nå menneskene. Ser vi ikke oppfyllelsen av løftet slik vi burde se det, er grunnen at det ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Alle blir fylt av Ånden dersom de vil la seg fylle. Overalt hvor behovet for den Hellige Ånd blir skjøvet til side, er det åndelig tørke, åndelig mørke, åndelig forfall og død. Hvor underordnede ting får innta førsteplassen, mangler den guddommelige kraften som er så nødvendig for menighetens vekst og velvære, og som også bringer med seg en rekke andre velsignelser. Da er det til ingen nytte at kraften tilbys i ubegrenset mengde.” The Acts of the Apostles, s. 47-50 (Se Alfa og Omega, bind 6, s, 37-39)
”Faderen kan ikke bli beskrevet ved hjelp av jordiske ting. Faderen er hele Guddommens fylde legemlig, og er usynlig for det dødlige øye. Sønnen er hele Guddommens fylde åpenbart. Guds Ord erklærer Ham å være ”det uttrykte bilde av Hans vesen”. [Heb. 1. 3] ”For så har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” [Joh. 3. 16] Her ser vi Faderens personlighet.
Trøsteren [Talsmannen] som Kristus lovet å sende etter at Han for opp til himmelen, er Ånden i hele Guddommens fylde, som åpenbarer kraften i guddommelig nåde til alle som tar imot og tror på Kristus som en personlig frelser. Det er tre levende personer i den himmelske trio; og i navnet til disse tre store maktene - Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd - blir de som tar imot Kristus i levende tro døpt. Disse maktene vil samarbeide med Himmelens lydige undersåtter i deres anstrengelser for å leve det nye livet i Kristus.” - Testimonies for the Church Containing Messages of Warning and instruction tor Seventh-Day-Adventists (1906), s. 62-63 (Også sitert i ”Evangelism”, s. 614-615)
”Ved dåpen blir vi gitt til Herren, som et kar som skal brukes til Hans ære. Dåpen er den mest høytidelige erklæring om at vi har skilt oss av med verden. Vi bekjenner at selvet er dødt ovenfor et liv i synd. Dåpens vann dekker dåpskanidaten og i nærvær av hele det himmelske univers blir den gjensidige pakten inngått. I Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, blir mennesket lagt ned i vannets grav, begravet med Kristus i dåpen, og reist opp fra vannet for å leve det nye livet i lojalitet mot Gud. Himmelens tre makter er vitner, de er usynlige, men tilstede.
I det første kapitlet i Peters annet brev får vi en beskrivelse av framgangen i det kristne liv. Hele kapitlet er en lekse av dyp betydning. Hvis mennesket, idet det gjør krav på de kristne gaver, arbeider etter addisjons-planen, har Gud lovet fra Sin side å arbeide med multiplikasjons-planen. ”Nåde og fred bli multiplisert til dere, gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.” [2. Peter. 1,25, oversatt fra eng. King James]. Arbeidet er blitt lagt frem for enhver sjel som har vedkjent seg sin tro på Jesus Kristus ved dåpen, og han blir mottager av løftet fra de tre personer - Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.” -Manuscript 57, 1900 (Også sitert i ”SDA Bible Commentary, bind 6, s. 1074.
”Vi må ”holde fast” og leve opp til alt det lyset vi mottar fra Himmelen. Hvorfor? Fordi Gud ønsker at vi skal gripe den evige sannhet, og handle som Hans hjelpende hånd i å formidle dette lyset til de som ikke kjenner til Hans kjærlighet til dem. Når du ga deg selv til Kristus, ga du et løfte i nærvær av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd - de tre store, personlige himmelske Høyheter. ”Hold fast ved dette løftet.”” -SDA Bible Commentary, bind 7, s. 959
”Hver eneste mulighet, enhver fordel, ethvert privilegium har blitt gitt oss for at vi skal kunne oppnå en rik kristen erfaring, men vi lærer ikke alt på en gang. Det må være en vekst. Mange som har lært litt på skolen, tror at de er ferdige til å graduere. De tror at de vet nesten alt som er verd å vite. Vi må ikke tro at så snart vi er døpt så er vi klare til å graduere fra Kristi skole. Når vi har tatt imot Kristus, og i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn har gitt løfte om å tjene Gud, lover Faderen, Kristus og den Hellige Ånd - de tre høyheter og makter i himmelen - at ethvert hjelpemiddel skal bli gitt oss slik at vi kan føre ut i livet våre dåpsløfter om å komme ut fra dem å være adskilt og ikke røre det som er urent [2. Kor. 6. 17]. Når vi er tro ovenfor våre løfter, sier han: ”Jeg vil ta imot dere”. -Manuscript 85, 1901. (Ogå sitert i SDA Bible Commentary, bind 6, s. 1075)
”Kristus har gjort dåpen til et tegn på inngangen i Hans åndelige rike. Han har gjort dette til en positiv betingelse som alle må rette seg etter som ønsker å ble anerkjent under Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds autoritet. Før et menneske kan finne et hjem i menigheten, før det går over dørstokken til Kristi åndelige rike, må han motta det guddommelige navns stempel: ”Herren, vår Rettferdighet.” Jeremia 23.6
Dåpen er den mest høytidelige erklæring om at vi har skilt oss av med verden. De som blir døpt i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds trefoldige navn, erklærer offentlig ved selve inngangen i deres kristne liv at de vil forsake Satans tjeneste og har blitt medlemmer av den kongelige familie, barn av den Himmelske Konge. De har adlydt befalingen: ”Kom ut fra dem og vær adskilt… Rør ikke det som er urent.” [2. Kor. 6. 17] Og på dem blir løftet oppfylt: ”…så skal jeg ta imot dere. Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Almektige.” 2. Kor. 6. 17-18” -Testimonies for the Church, bind 6, s. 91
”I hvem sitt navn blir vi døpt? I Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn - de tre høyeste maktene i de Himmelske Saler. De gir Seg Selv som garanti på våre vegne. Vi kan gjøre krav på den styrken og den seieren de kan gi oss idet vi står ovenfor verden, til ikke å etterligne dens moter, til ikke å lese dens moderne bøker, men til å vandre ydmykt med Gud. ”Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, som er vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart sammen med Ham i herlighet.” [Kol. 3.3-4] Vanære derfor ikke din Frelser ved lettsindighet eller fjas, eller ved å søke de ting som er i denne verden.” -Sermons and Talks, bind 2, s. 287
”Guddommen var rørt av medlidenhet ovenfor menneskeheten, og Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd ga Seg Selv over til utførelsen av frelsesplanen.” - Councils on Health, s. 222 (Også sitert i SDA Bible Commentary, bind 7, s. 908)
”Vår helliggjørelse er et verk av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Det er oppfyllelsen av pakten Gud har inngått med dem som har bundet seg selv til Ham, til å stå med Ham, Hans Sønn og Hans Ånd i hellig felleskap. Har du blitt født på ny? Har du blitt en ny skapning i Kristus Jesus? Samarbeid så med de tre store makter i Himmelen som arbeider på dine vegne.” -Manuscript 11, 1901
”Herren Jesus beskrev vanskelighetene de skulle møte. Idet Han hadde deres sinns dype oppmerksomhet, ba Han dem om å betrakte den store ondskapens sammenslutningen fylket imot Gud, imot Kristus, imot alle som forener seg med disse hellige makter. Kristus sa at de skulle kjempe i fellesskap med alle lysets barn, at sataniske krefter ville slå sammen deres styrker for å slokke lyset fra Kristi liv i deres rekker. Men de ble ikke overlatt til å kjempe kampen i deres egen menneskelige styrke. Englehæren ville komme som Guds tjenere og kjempe med i kampen. Også de evige himmelske Høyheter - Gud og Kristus og den Hellige Ånd - ville utruste dem med mer enn dødelig energi, og ville fremme verket sammen med dem, og overbevise verden om synd.” -Manuscript Releases, bind 16, s. 204-205 (Noe av dette sitatet er også sitert i ”Evangelism” s. 616)
”Vi skal samarbeide med de tre høyeste maktene i Himmelen - Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd - og disse maktene vil arbeide gjennom oss, og gjøre oss til Guds medarbeidere.” -Special Testimonies, Serie B, nr. 7, s. 51 (1905) (Også sitert i ”Evangelism”, s. 617)
”De som forkynner den tredje engels budskap må ta på seg Guds fulle rustning, slik at de modige kan bli stående på sin post, ansikt til ansikt med avledninger og falskheter, og kjempe den gode troens strid, og stå imot fienden med ordet: ”Det står skrevet.” Hold deg der hvor de tre store maktene i Himmelen, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd kan være din styrke. Disse maktene arbeider med dem som uten reservasjon gir seg selv til Gud. Himmelens styrke står tilgjengelig for Guds troende. Det menneske som setter sin lit til Gud er beskyttet med en ugjennomtrengelig mur.” - Southern Watchman, 23. Feb. 1904 (Også sitert i ”SDA Bible Commentary”, bind 7, s. 442)
”Rådføre deg med det guddommelige Orakel, og du har lys. I Bibelen blir enhver plikt gjort klar, enhver lekse er forståelig, i stand til å gjøre mennesket forberedt til det evige liv. Kristi gave og opplysningen fra den Hellige Ånd åpenbarer Faderen og Sønnen for oss. Ordet er nøyaktig tilpasset for å gjøre menn og kvinner og unge vise til frelse. I ordet finnes frelsens vitneskap tydelig åpenbart. ”Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.” [2. Tim. 3. 16-17] ”Søk i Skriftene”, for i dem er Guds råd, Guds røst som taler til sjelen.” -Fundamentals of Christian Education, s. 391 (Tatt fra ”Special Testimonies On Education” 1. des. 1895
””Den som elsker et rent hjerte, har nådens ord på sine lepper. Kongen vil være hans venn.” Ordspr. 22. 11. Ved tro betrakter vi Ham her og nå. I vår daglige erfaring kan vi oppdage Hans godhet og medlidenhet i åpenbaringen av Hans forsyns ledelse. Vi gjenkjenner Ham i Hans Sønns karakter. Den Hellige Ånd tar sannheten om Gud og om Ham Han har utsendt, og åpner det for forstanden og hjertet. Den rene av hjertet ser Gud i en ny og mer elskelig forbindelse, som deres Gjenløser, og idet de oppdager Hans renhet og elskelighet i Hans karakter, lengter de etter å reflektere Hans bilde. De ser Ham som en Far som lengter etter å omfavne en angrende sønn, og deres hjerter er fylt av en usigelig glede, full av herlighet.” -Thoughts from the Mount of Blessing, s. 26
”Det er mange som lengter etter å hjelpe andre, men de føler at det ikke har noen åndelig styrke eller lys å meddele. La dem frembringe sine bønner for nådens trone. Be om den Hellige Ånd. Gud står bak hvert eneste løfte Han har gitt. Si med Bibelen i hånden: ’Jeg har gjort som du har sagt. Jeg presenterer ditt løfte for deg: ”Be, og det skal bli gitt dere. Let og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet opp for dere.”’
Vi må ikke bare be i Kristi navn, men med den Hellige Ånds inspirasjon. Dette forklarer hva det menes med at Ånden ”går i forbønn for oss med sukk som ikke kan rommes i ord.” Gud gleder seg over å besvare slik bønn. Når vi med oppriktighet og intensitet hvisker (eng.: breath) en bønn i Jesu navn, er det i denne intensiteten et løfte fra Gud om at Han er i ferd med å svare vår bønn - ”langt mye mer enn det vi ber om eller forstår.” Ef. 3. 20.” -Christ’s Object Lessons, s. 437
”Da Jesus var tolv år gammel hvilte den Hellige Ånd på Ham, og Han følte noe av byrden som lå i den misjon Han var kommet til verden for å utføre. Hans sjel ble rørt til handling.” -The Signs of the Times, 30. Juli, 1896
”Den Hellige Ånds oppgave er å kontrollere alle våre åndelige aktiviteter. Faderen har gitt Sin Sønn for at den Hellige Ånd gjennom Sønnen kunne komme til oss og lede oss til Faderen. Gjennom guddommelig virksomhet har vi en forbønnens ånd, og igjennom den kan vi fremlegge vår sak for Gud, som en mann legger sin sak frem for sin venn.” -The Signs of the Times, 3. Okt, 1892
”Den Hellige Ånd er det åndelige livspust i sjelen. Å få del i Ånden er å få del i Kristi liv. Det gjennomsyrer mottageren med Kristi egenskaper. Bare de som på den måten er undervist av Gud, de som er behersket av Åndens virkning i deres indre, og i hvilkes liv Kristus-livet blir åpenbart, skulle stå som representative menn for å tjene på menighetens vegne.” -The Desire of Ages, s. 805 (Se ”Slektenes Håp”, s. 614)
”Den Hellige Ånd gjenkjenner og veileder oss til hele sannheten. Gud har gitt oss Sin enbårne Sønn, slik at enhver som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv. Kristus er synderens Frelser. Kristi død har gjenløst synderen. Dette er vårt eneste håp. Hvis vi overgir selvet fullstendig, og praktiserer Kristi dyder, skal vi vinne den evige livs pris.
”Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen” [1. Joh. 2. 23] Den som har en stadig tro på Faderen og Sønnen har også Ånden. Den Hellige Ånd er hans trøster, og han avviker aldri fra sannheten.” -Bible Training School, 1. Mars. 1906
”Ved å forklare for sine disipler den Hellige Ånds tjenestegjerning, prøvde Jesus å inspirere dem med den gleden og det håpet som inspirerte Hans eget hjerte. Han frydet seg over den rikelige hjelp Han hadde skaffet til veie for sin menighet. Den Hellige Ånd var den høyeste av alle gaver Han kunne be sin Far om, for å opphøye sitt folk. Den Hellige Ånd skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ikke ha vært til noen nytte. Det ondes makt hadde tiltatt i århundreder, og menneskets underkastelse under dette sataniske fangenskapet var forbausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet gjennom den mektige virksomhet fra den Tredje Person i Guddommen, som ikke ville komme i begrenset styrke, men i fylden av guddommelig makt. Det er Ånden som iverksetter det som verdens Gjenløser har utrettet. Det er ved Ånden at hjertet blir renset. Gjennom Ånden får den troende del i guddommelig natur. Kristus har gitt Sin Ånd som en guddommelig kraft til å overvinne enhver nedarvet og tilegnet tilbøyelighet til det onde, og til å prege Sin egen menighet med Sin karakter.
Om Ånden sa Jesus: ”Han skal herliggjøre Meg” [Joh. 16. 14] Frelseren kom for å herliggjøre Faderen ved å åpenbare Hans kjærlighet. Slik skulle Ånden herliggjøre Kristus ved å åpenbare Hans nåde for verden. Guds eget bilde skal gjenskapes i mennesker. Guds ære og Kristi ære er knyttet til fullkommengjørningen av Hans folks karakter.” The Desire of Ages, s. 671 (Se ”Slektenes Håp”, s. 510)
”Det er ikke nødvendig for oss å være i stand til å definere akkurat hva den Hellige Ånd er. Kristus forteller oss at den Hellige Ånd er Trøsteren, ”sannhetens Ånd som går ut fra Faderen.” Det blir tydelig sagt om den Hellige Ånd at i Hans verk for å lede mennesker til hele sannheten skal Han ”ikke tale ut fra Seg Selv.” Joh. 15. 26; 16. 13
Den Hellige Ånds natur er et mysterium. Mennesker kan ikke forklare det, for Herren har ikke åpenbart det for dem. Mennesker med fantasifulle synspunkter kan sette sammen forskjellige skriftsteder og tolke dem på menneskelig vis, men å godta slike synspunkter vil ikke styrke menigheten. Taushet er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets forstand.
Den Hellige Ånds tjenestegjerning er tydelig spesifisert i Kristi ord: ”Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.” Joh. 16. 8. Det er den Hellige Ånd som overbeviser om synd. Lar synderen seg overbevise av Åndens livgivende innflydelse, vil det føre til omvendelse, og han vil bli vekket opp til en forståelse av hvor viktig det er å adlyde de guddommelige påbud.
For den angrende synder som hungrer og tørster etter rettferdighet, åpenbarer den Hellige Ånd Guds Lam som tar bort verdens synd. ”Han skal ta av det som er Mitt og forkynne det til dere”, sa Kristus. ”Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.” Joh. 16. 14; 14. 26
Når den Hellige Ånd har ledet til syndserkjennelse og vist sjelen standarden for rettferdighet, leder Han vår hengivenhet bort fra de ting som er i denne verden og fyller sjelen med et ønske om hellighet. ”Han vil veilede dere til hele sannheten” (Joh. 16. 13), sa Frelseren. Hvis mennesker er villige til å la seg forme, vil hele dets vesen bli helliggjort. Ånden vil ta det som hører Gud til og prege det i menneskets sjel. Ved Hans kraft vil livets vei bli gjort så klar at ingen behøver å gå seg vill.
Fra begynnelsen av har Gud arbeidet ved Sin Hellige Ånd gjennom menneskelige redskaper for å oppnå Sitt formål med den falne menneskerasen.” The Acts of the Apostles, s. 51-53 (Se Alfa og Omega, bind 6, s.39-40)
Jesus - evig, allmektig Gud (fra Bibelen)
«Så sa Gud: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, og over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.» 1. Mos. 1. 26
«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» Joh. 1. 1-3
«Han er Den som har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i Sin elskede Sønns rike. I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse. Han er bildet av den usynlige Gud, Den førstefødte framfor hele skapningen. For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer, myndigheter eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham. Og Han er før alle ting, og i Ham består alle ting. Han er hodet for legemet, som er menigheten, Han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at Han i alle deler skulle være den ypperste.» Kol. 1. 13-18
«For i Ham bor hele Guddommens fylde legemlig.» Kol. 2. 9
«Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud.» Salm. 90. 2
«»Dere er Mine vitner,» sier Herren, «og Min tjener som Jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro Meg, og forstå at Jeg er Han. Før Meg er det ikke formet noen gud, og etter Meg er det ingen. Jeg, ja Jeg er Herren, foruten Meg er det ingen frelser. Det er Jeg som har forutsagt, og Jeg som har frelst, Jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er Mine vitner,» sier Herren, «det er Jeg som er Gud! Sannelig, fra før dag var til, er Jeg Han. Det er ingen som kan fri ut fra Min hånd. Jeg gjør det, og hvem kan gjøre det ugjort?»» Jes. 43. 10-13
«Så sier Herren, Israels Konge, hans (Israels) Forløser, hærskarenes Herre: Jeg er den første, og Jeg er den siste. Foruten Meg er det ingen Gud... Vær ikke redd, og frykt ikke! Har Jeg ikke latt deg høre det siden den gangen og forkynt det? Dere er Mine vitner. Er det noen Gud foruten Meg? Det er ingen annen Klippe. Jeg kjenner ingen.» Jes. 44. 6+8
«»Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,» sier Herren, «Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.»... På Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hørte jeg en sterk røst, som av en basun. Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,» og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» Så snudde jeg meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som lignet Menneskesønnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet.» Åp. 1.8+10-13
«Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellhuset. Du skal ikke ha andre guder enn Meg.» 2. Mos. 20. 2-3
«Og jeg, Johannes, så og hørte alt dette. Og da jeg hørte og så, falt jeg ned for å tilbe foran føttene på engelen som viste meg alt dette. Da sa han til meg: «Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe.»» Rev. 22. 8-9
«Jesus sa til ham: «Du har allerede sett Ham. Han som snakker med deg, Han er det.» Da sa han: «Herre, jeg tror!» Og han tilbad Ham.» Joh. 9,37-38
«Og da de gikk for å forkynne det til disiplene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: «Fryd dere!» Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilbad Ham.» Matt. 28. 9
«Da de så Ham, tilbad de Ham, men noen tvilte.» Matt. 28. 17
«Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER.» Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» 2. Mos. 3. 14
«Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.» Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte Seg og gikk ut av templet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.» Joh. 8. 58-59
“Jesus som visste om alt dette som skulle komme over Ham, gikk da fram og sa til dem: “Hvem leter dere etter?” De svarte Ham: “Jesus fra Nasaret.” Jesus sa til dem: “Jeg er.” (Guds navn =Ego eimi på gresk og Jahve på hebraisk). Judas, som forrådte Ham, stod også sammen med dem. Idet Han sa til dem: “Jeg er,” trakk de seg tilbake og falt til jorden.Da spurte Han dem igjen: “Hvem er det dere leter etter?” Og de sa: “Jesus fra Nasaret.” Jesus svarte: “ Jeg har sagt dere at Jeg er.” Joh. 18. 4-8
«Jeg og Faderen, Vi er ett.» Da tok jødene igjen opp steiner for å steine Ham. Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger fra Min Far har Jeg vist dere. For hvilken av disse gjerningene steiner dere Meg?» Jødene svarte Ham og sa: «For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg Selv til Gud.»» Joh. 10. 30-33
Jesus - evig, allmektig Gud (fra Ellen G. Whites skrifter)
«Men samtidig som Guds Ord taler om Kristi menneskelighet da Han var her på jorden, taler det også tydelig om Hans foreksistens. Ordet eksisterte som et guddommelig vesen, ja, som den evige Guds Sønn, i forbund og enhet med sin Far. Fra evighet var Han paktens Mellommann, den, som alle nasjoner på jorden - både jøder og grekere - ville bli velsignet igjennom hvis de tok imot Ham. «Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» [Joh. 1.1] Før mennesker eller engler ble skapt, var Ordet hos Gud, og var Gud.
Verden ble skapt ved Ham, «og uten Ham ble ingenting til av det som ble til.» Hvis Kristus skapte alle ting, eksisterte Han før alle ting. De ordene som er skrevet om dette er så tydelige at ingen behøver å være i tvil. Kristus var Gud, uunværlig, og i høyeste grad. Han var med Gud fra all evighet av, Gud over alt, og velsignet for alltid.
Herren Jesus Kristus, Guds guddommelige Sønn eksisterte fra evighet av, en tydelig adskilt person, og likevel ett med Faderen. Han var den uovertrufne Himmelens herlighet. Han var føreren for de himmelske fornuftsvesener og englenes tilbedende hyllest ble tatt imot av Ham som Hans rett. Dette var ikke å røve fra Gud. «Herren hadde Meg i eie ved begynnelsen av Sin vei», erklærer Han, «før Hans verk fra gammel tid. Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden ble til. Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg frembrakt*, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann. Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg frembrakt*. Da Han ennå ikke hadde dannet jorden eller markene eller det første av alt støvet i verden, da Han satte Himmelen på plass, var jeg der, da Han dro hvelvingen over dypet».
Det er lys og herlighet i den sannhet at Kristus var ett med Faderen før verdens grunnvoll ble lagt. Dette er lyset som skinner på et mørkt sted, og får det til å skinne med guddommelig, opprinnelig herlighet. Denne sannhet, som er et ubegrenset mysterium i seg selv, forklarer andre sannheter som ellers ville være uforklarlige mysterier, mens den er omgitt av et uoppnålig og ugjennomtrengelig lys.
«Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden, fra evighet til evighet, er Du Gud.» [Salm. 90. 2] «Det folket som satt i mørket har sett et stort lys, og over dem som satt i dødens land, har lyset gått opp. [Matt. 4. 16 - se også Jes. 9. 2] Her blir Kristi for-eksistens og hensikten med Hans åpenbarelse for vår verden presentert som levende strømmer av lys fra den evige trone. «Samle dine tropper, du troppenes datter. Det skal legges beleiring mot oss. Med staven slår de Israels dommer på kinnet. Men du, Betlehem, Efrata - selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal det utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager.» [Mika 4. 14 - 5. 1]» — Review and Herald, 5. april, 1906 [* I norske Bibler: født, men i eng. King James Version: brought forth]
«Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og du har sett Abraham?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.» [Eng: Før Abraham var, Jeg er.] Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte Seg og gikk ut av templet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.» [Joh. 8. 57-59] Øynene deres var blindet så de ikke kunne se Ham.
«Jeg er før Abraham var.» Kristus er den for-eksisterende, selv-eksisterende Guds Sønn. Det budskapet Han ga til Moses for at Han skulle gi det til Israels barn var: «Gud sa til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» [2. Mos. 3. 14] Profeten Mika skriver om Ham: «Men du, Betlehem, Efrata - selv om du er liten til å være blant Judas tusener -, fra deg skal det utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager.» [Mika 5. 1]
Gjennom Salomo, erklærte Han:»Herren hadde Meg i eie ved begynnelsen av Sin vei», før Hans verk fra gammel tid. Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden ble til. Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg frembrakt*, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann. Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg frembrakt*... da Han satte grensene for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt, da Han la Sine lover for jordens grunnvoller, da var jeg ved Hans side som håndverksmester. Jeg var daglig til velbehag, jeg frydet meg alltid for Hans åsyn.»
Idet Kristus taler om Sin for-eksistens, leder Han sinnet tilbake gjennom tider som ikke har noen dato. Han forsikrer oss om at det aldri var en tid hvor Han ikke var i nært felleskap med den evige Gud. Han, hvis stemme jødene da lyttet til, hadde vært sammen med Gud som håndverksmester hos Ham [eng.: ...as one brought up with Him.]
Kristi ord ble uttalt med en stille verdighet og med en forsikring og kraft som sendte overbevisningens piler inn i de skriftlærde og fariseernes hjerter. De følte kraften i budskapet som var sendt fra Himmelen. Gud banket på deres hjertedør, og bønnfalt om å komme inn. Men de nektet å lytte. Ved deres vedblivende motstand mot advarsler og innbydelser, forårsaket de at Han oppga dem og overlot dem til deres blindhet og dets resultater. Satan arbeidet med all sin kraft for å sikre seg dem for sin saks fremme, og under hans kontroll utviklet de en stahet som førte dem til undergang.» — The Signs of the Times, 29. august, 1900
«Ved Sin menneskelighet kom Kristus i kontakt med menneskeheten, og ved Sin guddommelighet griper Han fatt i Guds trone. Som Menneskesønnen ga Han oss et eksempel på lydighet, og som Guds Sønn gir Han oss kraft til å lyde. Det var Kristus som talte til Moses ut fra tornebusken på Horeb, idet Han sa: «JEG ER DEN JEG ER... Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» [2. Mos. 3. 14] Dette var pantet på Israels frigjøring. Da Han så kom «i menneskers skikkelse», omtalte Hans Seg Selv som Jeg Er.
Barnet fra Betlehem, den saktmodige og ydmyke frelser, er Gud «åpenbart i kjødet». Og til oss sier Han: «Jeg er den gode hyrde». «Jeg er livets brød». «Jeg er veien, sannheten og livet». «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord». [Joh. 10. 11; Joh. 6. 48; Joh. 14. 6; Matt. 28.18] Jeg er garantien for hvert løfte. Jeg er, frykt ikke! «Gud med oss» [Matt. 1. 23] er pantet på vår utfrielse fra synd, forsikring om at vi får kraft til å lyde Himmelens lov.» The Desire of Ages, s. 24 - 25 (Se «Slektenes Håp», s. 13
«»Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.» Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte Seg og gikk ut av templet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.» [Joh. 8. 58-59] Hvilken historie er ikke dette! Jødene var så forblindet av fiendens forførelse at de uten noen form for rettssak ville ha stenet Kristus til døde. De så at Han gjorde Seg Selv Gud lik, og fordi de ikke hadde noen kunnskap om Gud eller om Jesus Kristus, trodde de at det var blasfemi. Hvis de hadde hatt kunnskap om Gud, ville de ikke ha fornektet Hans Sønn og anklaget Ham for blasfemi.
Hvor mange er det ikke som i dag gjentar det samme! I deres uvitenhet om Gud, i deres mistolkning av Hans Ord, vrir menneskene Skriften til deres egen undergang. De oppelsker villfarelse som sannhet, og har iver uten kunnskap.
Den inkarnerte JEG ER er vårt vedblivende Offer. JEG ER, er vår Gjenløser, vår Stedfortreder, vår Sikkerhet. Han er Mellommannen mellom Gud og menneskesjelen, vår Advokat i de himmelske saler, vår Forbeder som aldri blir trett - Han ber på våre vegne på grunnlag av Sin fortjeneste og soneoffer. JEG ER er vår Frelser. I Ham ligger vårt håp om evig liv. Han er en hjelper som alltid er til stede [eng.: ever-present helper] i trengselens tid. I Han har ethvert løfte sin forsikring. Vi må anerkjenne og motta denne allmektige Frelseren, vi må beskue Ham, slik at vi i vår karakter kan bli lik Hans. «Men så mange som tok imot Ham, dem ga Han retten (eng.: power - kraft) til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn»...
Jehova er navnet som er gitt til Kristus.»Se, Gud er min frelse», skriver Jesaia, «jeg er tillitsfull og frykter ikke. For Herren, Herren (eng.: JEHOVA), er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse. Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder. På den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall Hans navn!» [Jes. 12. 2-4]» —The Signs of the Times, 3. mai, 1899
«Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og du har sett Abraham?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.» Da tok de opp steiner for å kaste på Ham», [Joh. 8. 57-59] på grunn av denne uttalelsen. Kristus brukte Guds store navn som var blitt gitt til Moses for å uttrykke ideen om den evige tilstedeværelse.
Jesaia så Kristus, og hans profetiske ord var fulle av betydning. Han sa: «For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» [Jes. 9. 6]
Idet Herren taler gjennom ham sier Han: [Her er Jes. 43. 3-13+15 sitert.]
Fariseerne var forferdet over Jesu erklæring: «Jeg er før Abraham var.» De var ved siden av seg selv i vrede over at [Han] skulle uttrykke slik forferdelig blasfemi, og gjøre krav på å være JEG ER. De ville ha steinet Ham der og da, men «Jeg er» blindet deres øyne, slik at de ikke skulle se Ham, selv om Han gikk ut av templet og passerte midt iblant dem. Idet Jesus passerte gjennom folkemengden, så Han en mann som hadde vært blind fra sin ungdom av, og helbredet Ham.» —Manuscript Releases, bind 14, s. 22-23
«Jesus erklærte: «Jeg er oppstandelsen og livet.» [Matt. 11. 25] I Kristus er liv - opprinnelig, ikke lånt, ikke fått. «Den som har Sønnen, har livet» 1. Joh. 5. 12. Kristi guddommelighet er den troendes forsikring om evig liv. «Den som tror på Meg, skal leve, selv om han dør [eng. selv om han var død]. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du på dette?»
Kristus ser her fram til Sitt annet komme. Da skal de rettferdige døde stå opp uforgjengelige, og de rettferdige som lever skal bli tatt opp til himmelen uten å se døden.» — The Desire of Ages, s. 530 (Se «Slektenes Håp», s. 398)
«Kristus var ikke tvunget til å utholde en så grusom behandling. Forpliktelsens åk var ikke lagt på Ham for å utføre arbeidet med frelsesplanen. Frivillig ofret Han Seg Selv, et villig, lyteløst offer. Han var Guds likemann, ubegrenset og allmektig. Han var hevet over alle begrensede krav. Han var Selv loven i karakteren. Om den høyeste engel kunne det ikke bli sagt at de aldri hadde båret et åk. Englene bærer alle avhengighetens åk, lydighetens åk. De er utpekte redskaper for Ham som er hele himmelens Kommandør.
Ingen av englene kunne bli menneskehetens stedfortreder og sikkerhet, for deres liv er Guds. De kan ikke overgi det. Det er alene Kristus menneskeheten kan gjøre sin eksistens avhengig av. Han er den evige, selv-eksisterende Sønn, som det ikke har blitt lagt noe åk på. Når Gud spurte: «Hvem skal jeg sende og hvem skal gå for oss?», var det blant hele englehæren alene Kristus som kunne svare: «Her er jeg, send meg!» Han alene hadde gått inn i en pakt før verdens grunnvoll ble lagt, hvor Han stilte seg som menneskenes sikkerhet. Han kunne si det som den høyeste engel ikke kunne si: «Jeg har makt over Mitt eget liv. Jeg har makt til å legge det ned, og makt til å ta det igjen [se Joh. 10. 18] —Manuscript Releases, bind 12, s. 395
«Hvilken Frelser vi har! Det var Ham som åpenbarte seg selv for Johannes på øya Patmos og erklærte: «»Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,» sier Herren, «Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.» Ingen andre enn slik en alltid-levende, mektig Gud kunne betale prisen for å frelse syndere fra å gå ned i dødens avgrunn.» —Review and Herald, 18. februar, 1896.
(Forstørrelser og understrekninger er gjort av oss).
Med vennlig hilsen
Abel og Bente Struksnes