Det gamle ISRAEL og nåtidens ISRAEL
Det gamle ISRAEL og nåtidens ISRAEL
Erstatningsteologi eller Bibelsk teologi?
Dette emnet om Israel er ikke så lett, men jeg skal forsøke å ta fram noen Bibelske skriftsteder om det, så får du selv se om du synes det er fornuftig.
I 1. Mos 17. 1, sier Gud til Moses. "Jeg er Herren den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!"
Abraham blir her oppfordret til å vandre for Guds åsyn og være ustraffelig. Vi leser videre i samme kapittel, vers 7-11:
"Og jeg vil opprette en pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt etter deg.
Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud. Deretter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt. Dette er den pakt mellom meg og dere og din ætt etter deg som dere skal holde: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal omskjæres på deres forhud; det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere."
En pakt inngås mellom to parter. Begge må holde pakten for at den skal være gyldig. Gud sa også til Abraham "Og du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt."
Hvis de ikke holdt pakten, så sier Gud til Abraham i vers 14:
"Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt."
Her er betingelsen
Hvis du holder min pakt da skal Gud være med dem, og de skal beholde sitt land som en evig eiendom. Så er spørsmålet: Har de beholdt sitt land som en evig eiendom? Svaret er nei. Hvorfor, fordi de ikke har vandret for Herrens åsyn og vært ustraffelige.
Siden Gud også sier at omskjærelsen skal være en evig pakt, så kan en spørre: Praktiseres det av alle jøder i dag? Hva sier det Nye Testamentet om det?
Gal. 5,6: "For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro, virksom ved kjærlighet."
Gal. 6,15; "For verken omskjærelse eller forhud gagner noe, men bare en ny skapning."
2. Kor. 5,17: "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er slutt, se alt er blitt nytt!"
Omskjærelsen skulle være en evig pakt, men evigheten er ikke slutt ennå. Men det Nye Testamentet sier at omskjærelsen er det slutt med. Den har ingen verdi. Den hadde altså sin tid til Kristi tid.
Vi har allerede sett at løftene var gitt på betingelser. Hvis han ikke ble omskåret så skulle han utryddes av sitt folk, han hadde brutt pakten. (1. Mos. 17.14).
Vi finner denne betingelsen igjen i 1. Mos. 18,19:
"For jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, SÅ Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham."
Hvis Abraham holdt seg etter Herrens vei og gjorde rett og rettferdighet, da skulle pakten bli oppfylt til evig tid.
Begge partene har ikke holdt pakten. Gud holdt pakten, men ikke Abrahams ætt.
At jødene var Guds spesielle utvalgte folk før Jesu tid, det er det ingen tvil om. Gud hadde ikke noe annet folkeslag og nasjon som trodde på Gud som Skaper. De andre var avgudsdyrkere.
Men det store skillet kom med Jesus. Jesus sa: "Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men dere ville ikke." (Matt. 23,37).
Litt tidligere, i kapittel 21, versene 18-19, leser vi om Jesus: "Om morgenen, da han gikk til byen igjen, ble han sulten, og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noe på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på deg. Og straks visnet fikentreet."
På fikentreet så kommer frukten før bladene. Fordi det var mye blader, så regnet Jesus med at det var frukt på dette treet. Men det var bare blader. Jødenes ledere hadde en fin fasade, men de bar ikke Åndens frukt. Johannes sa til fariseerne og de skriftlærde: "Bær frukt som er omvendelsen verdig." (Matt. 3,8). Det gjorde de ikke. Jesus forbannet fikentreet. Det viser hvordan han så på jødenes ledere som skulle representere ham.
Litt senere i samme kapittel, i versene 33-46, så framsetter Jesus en lignelse om vingårdsmannen. Vingårdsmannen sendte noen arbeidere for å hente frukten. De slo dem ihjel. Så sendte han sin egen sønn (et bilde på Jesus). Han slo de også ihjel. Da sa Jesus: ”Når vingårdens Herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vingårdsmenn. De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmennene, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rett tid.
Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne? Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som stenen faller på, ham skal den smuldre til støv. Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelse, skjønte de at han talte om dem."
Det er helt tydelig at jødene som skulle representere Guds vei, ikke bar Åndens frukter. De var som kalkede graver. De hadde en fin fasade, men innvendig var det råttenskap. (Matt. 23,27). Jesus tok derfor denne konklusjonen: Fordi dere ikke bærer Åndens frukter, så vil jeg gi mitt rike til et folk som bærer Åndens frukter. ....Dette er da vel ingen erstatningsteologi. Dette er Bibelsk teologi, direkte fra Jesu munn. Og han forsterker dette i neste vers: ”Den som faller på denne stenen, han skal knuses.” Dette forteller at alle må oppgi selvet, ydmyke seg for Gud, erkjenne sin synd og ta imot frelsen i Jesus Kristus. Det hjelper ingen ting om du har Abrahams blod. Det er hjertets omvendelse som betyr noe i den nye pakt. Derfor, de jøder som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus vil knuses til støv. Slik blir det med alle de som ikke tar imot Jesus Kristus som Frelser. Stenen er et bilde på Jesus.
Paulus fikk mye trøbbel med jødefolket. Da han forkynte i Antiokia i Pisidia, var mange samlet der for å lytte på ham. Så står det i Apostlenes gjerninger, kapittel 13, versene 45-46: "Men da jødene så folkehopen, ble de fulle av nidkjærhet og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, motsa og spottet. Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa til dem rent ut: Det var nødvendig at Guds Ord ble talt til dere først, men siden dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene."
I Paulus sitt brev til Romerne, kapittel 2, versene 28-29 leser vi: "For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud."
Dette er det samme som Jesus sa. De må falle på steinen, Jesus Kristus. De må ydmyke seg for ham, av hjertet. Det er hjertets omskjærelse i Ånden, som er nødvendig for oss alle sammen.
Romerne, kapittel 9, versene 6-8: "For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten."
Hvem er løftets barn? Jo, det er de som tar imot Jesus Kristus som Frelser i tro. Vi leser en del om dette i Gal. 3,7: "Derfor skal du vite at de som har tro, de er Abrahams barn."
Hvis jødene ikke har tro på Jesus Kristus som den eneste som kan frelse fra synd, så kan de ikke regnes til ætten som skal arve evig liv. Paulus fortsetter i versene 26-29: "Alle er dere jo Guds barn ved troen på Jesus Kristus; for dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus. Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løftet."
Dette er heller ikke erstatningsteologi. Dette er Bibelsk teologi. Bibelen sier her i klare ordelag at den som har tro, den er Abrahams ætt, arvinger etter løftet. For å være med i denne skaren, så gjelder det verken om du er jøde eller greker, amerikaner eller nordmenn, for de som har tatt imot Jesus Kristus i tro, er alle én i Kristus Jesus. Dette er det åndelige Israel. Troen går foran alt annet.
Dette blir forsterket i Efeserbrevet, kapittel 2, versene, versene 1-21: "For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, hedenskapet... I vers 20 står det vider: "Dere er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også dere bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden."
I Jesu tro bygges vi sammen i en tro, i én Ånd. Kristus har revet ned skilleveggen mellom jøder og hedninger, slik at vi nå står på lik linje. Det er Jesus som binder oss sammen. Vi er ett i Ham, i en og samme Ånd. Det er det frigjørende budskapet fra Guds ord. Vi er alle ett i Jesus Kristus. Vi står på lik linje, enten vi er jøder eller arabere, eller amerikanere eller tyskere. Er det vanskelig for deg å akseptere det? Vi leste jo for kort tid siden følgende ord: ”dere er alle én i Kristus Jesus. Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løftet." Når du forstår og aksepterer dette, da blir du frigjort i Kristus, og det er det vi trenger. Vi skal ikke være slaver under visse andre teorier, mennesker og menigheter, men i Kristus er vi fri. Han kom for å sette oss fri fra alle bånd som binder oss. Når Sønnen får frigjort deg, da blir du virkelig fri. Fri fra synd, og fri fra menneskebånd. Vi leser om Jesu misjon. Jesus sier: ”Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet.”
Må Gud hjelpe oss alle til ikke å akseptere menneskeproduserte læresetninger som binder oss. Det er noen mennesker som har en slik klippefast tro på at Israel er Guds spesielle folk fortsatt, at de snur deg ryggen om du ikke vil høre på deres argumenter. De ordene fra Jesu munn som nå kommer, bør du ikke forkaste. De forteller at vi står likt ovenfor Jesus. Det er ingen som har klippekort til himmelen. Det er troen som er avgjørende. Derfor sier Jesus: ”Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Joh. 14,6). Så vi må følge Jesus på den smale veien. Guds barn vil også følge Jesu lære, ikke alle andre menneskeskapte teorier. Og det er bare Jesus som fører oss fram til livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus. Verken paven, Obama, Ban Ki-Moon eller Herman Van Rompuy kan frelse oss med alle sine fredsinitiativer, fredsavtaler og sine internasjonale avtaler. Jesus sier: ”Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.” (Joh. 17,17). Vi må ydmyke oss, erkjenne vår synd og ta imot Jesus Kristus som vår personlige frelser i tro. (1. Joh. 2,9). Når vi tar denne beslutningen, så har Jesus lovt oss den Hellige Ånd som kraftkilde i våre liv, til å stå imot Satans fristelser, slik at vi i Hans kraft i våre liv, kan leve som Jesu representanter her på jorden. (Ap.gj. 2,38 og 1. Kor. 10,13).
Så jødene har ikke noe spesiell særpreget avtale med vår Herre slik at de kan bli frelst på en mer lettvint måte enn oss. De, og vi alle kan kun oppnå frelse ved at vi av hele vårt hjerte tar imot Jesus Kristus som vår personlige frelser i tro. Og alle som tar imot Ham som frelser, vil i Guds kraft være representanter for Ham.
Men vi stopper ikke ved troen. Troen vil også bli omsatt i gjerninger. ”Tro uten gjerninger er en død tro.” (Jakob 2, 17). Enhver som utøver tro, gjør noe. I troens kapittel i Hebreerbrevet, leser vi:
”I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain…”
”I tro bygde Noah en ark...”
I tro var Abraham lydig da han ble kalt..”
”I tro nektet Moses..”
I tro gikk de over det Røde Hav…”
I tro gjorde de alle noe. Det var rettferdighet ved tro, og det er bibelsk. Tenk over disse versene: ”Dersom dere vet at Han er rettferdig, så skjønner dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av Ham.” (1. Joh. 2,29). Og: ”Mine barn! La ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom han er rettferdig.” (1. Joh. 3,7).
Så det første skrittet er å ta imot Jesus Kristus som frelser i tro. Det neste skrittet er, i den Hellige Ånds kraft, å gjøre rettferdighet. Så det fordres noe av oss også. Vi må velge å arbeide sammen med Jesus, men ”det er Gud som virker i det til å ville og virke etter Hans velbehag.” (Fil. 2,13). Jesus sier: ”Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg! For jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” (Matt. 11,28-30).
Når vi arbeider sammen med Jesus, så vil han ta den største byrden, men Han vil at vi skal arbeide sammen med Ham. Da blir livet interessant, opplevelsesrikt og meningsfullt!
Jesus var et medmenneske og en tjener. Han gikk rundt og gjorde godt. En Jesu disippel vil også være barmhjertig mot andre, ikke krige mot andre.
Før vi går over til Romerne, kapittel 11, tar vi et lite overblikk over hva som skjedde ved Jesu død.
"Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. Landshøvdingen tok nå til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere jeg skal gi dere fri? De sa: Barabbas! Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sa ALLE: La ham korsfeste!
Han sa da: Hva ondt har han da gjort? Men DE ropte enda sterkere: La ham korsfeste! Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare ble større oppstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øyne og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se dere dertil! Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!” (Matt. 27, 20-25).
Vi ser at ALT folket ga sin stemme til at de skulle sette Barabbas fri og korsfeste Jesus. Dette var jødenes skjebnevalg. De valgte Barabbas i stedet for Jesus. Barabbas er et bilde på Satan, Jesus er et bilde på Frelseren. I dag er det fortsatt mange jøder som ikke tror at Jesus kom hit til jorden for ca. 2000 år siden. De tror at Messias skal komme, men deres Messias er ikke Jesus Kristus. Derfor kommer spørsmålet: Hvordan kan et folk som ikke tror på Jesus Kristus være Hans spesielle folk i 2000 år? Vi tror de aller fleste vil forstå at jødene ikke kan representere Jesus, når de ikke tror på Ham som verdens Frelser, som kom hit for ca. 2000 år siden. Når disiplene fikk Den Hellige Ånd som kraftkilde i sine liv på Pinsefestens dag, så står det at de hadde et samstemt sinn. Jesu etterfølgere har ikke et samstemt sinn med de jødene som ikke tror at Jesus kom som verdens frelser for ca. 2000 år siden. Det er de som har Jesu tro, og som med hele sitt hjerte har valgt å følge Ham, som har et samstemt sinn. De har samme tro, Jesu tro. Bibelen sier om Guds barn at de holder Guds bud og har Jesu tro. De har Jesus som sin hyrde og venn. De har Jesus som Frelser. For dem er Jesus himmelstigen mellom himmelen og jorden. Han er mellommannen mellom Gud og mennesker, og det er gjennom Ham at vi kan komme fram til Faderens trone. Det er gjennom Ham at vi bindes sammen i én Ånd, som er kraftkilden i våre liv.
Da jødene ropte ”Korsfest Jesus”, så sa de også noen skjebnesvangre ord til. Det står at alt folket ropte: ”La Hans blod komme OVER OSS OG VÅRE BARN.” Konsekvensene av dette valget har jødene lidd over opp gjennom tidene, dessverre.
Heldigvis så var det noen jøder som tok imot Jesus Kristus som sin personlige Frelser. De trodde på Ham, og på Hans lidelse og offer for dem. De hadde også lært at ”uten blod blir utgydt, skjer ingen forlatelse.” (Heb. 9, 22). Akkurat som jødene hadde ofret et feilfritt lam som et syndoffer, så hadde nå Jesus kommet som det sanne lyteløse offerlam. Dette var det nå flere jøder som forsto, og de aksepterte Ham som deres Frelser og venn. En av de som aksepterte dette, var Paulus. Han identifiserer seg med den resten av jøder som hadde kommet til troen på Jesus Kristus som Frelseren. Derfor sier han i Romerne 11. 1-5:
"Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er en Israelitt, av Abrahams, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier på det sted om Elias, hvordan han treder fram for Gud mot Israel: Herre! dine profeter drepte de, dine altre rev de ned, og jeg ble alene tilbake, og de står meg etter livet. Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har levnet meg syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Ba'al. SÅLEDES ER DET DA OGSÅ I DENNE TID BLITT EN LEVNING TILBAKE ETTER NÅDENS UTVELGELSE."
Profeten Elias sto alene mot avgudsdyrkelsen i Israel. Både kongen og dronningen hadde begynt å tilbe avguder, og folket hadde fulgt deres frafall. Elias trodde han var alene i kampen mot avgudsdyrkelsen, men det var ennå 7000 mennesker i Israel som ikke hadde bøyd kne for Ba'al. Det var en liten rest av Israels folk. På samme måte sier Paulus at det på hans tid var en liten rest som trodde på Jesu oppstandelse og på Jesus Kristus som Frelseren. Ja, Paulus identifiserte seg med denne resten. Det er denne resten som Gud ikke har forkastet som sitt folk. Det er de som tror på Jesus Kristus som den eneste som kan frelse fra synd.
Gud aksepterte ikke Ba'al dyrkerne som SITT FOLK, men Han anerkjente den resten som ikke hadde bøyd kne for Ba'al. Elias var en del av denne resten. Slik var også Paulus en del av resten sin tid.
Paulus fortsetter i neste vers, versene 7-8: "Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre har blitt forherdet, som skrevet er: Gud ga dem en treghets ånd, øyne til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag i dag."
Det var altså noen som nådde det. Det var noen som forsto Jesu misjon. De andre ble forherdet, de ropte alle korsfest Ham, gi oss Barabbas fri. De fikk en treghets ånd, så de ikke forsto. Mange tror at det var Gud som gjorde det slik at de ikke kunne forstå Jesu misjon. Men vi har allerede lest at Jesus sa: ”Jeg forsøkte å samle dere som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men DE VILLE IKKE." (Matt. 23.37).
Paulus forklarer dette ”med treghets ånd og at de ikke ville høre” litt mer i Apostlenes gjerninger, kapittel 28, versene 24-27: "Og noen ble overbevist ved det han (Paulus) sa, men andre var vantro. De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rett talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til deres fedre da han sa: Gå til dette folk å si: Dere skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem."
Så det var folket selv som ikke ville se, høre eller forstå. De lukket sine øyne til for at de ikke skulle se, og de lukket deres ører til så de ikke skulle høre.
Romerne, kapittel 11, vers 20: "Ved sin vantro ble de avhugget eller avbrutt, men du står fast ved din tro." Det er troen som er avgjørende, ikke om de er av Abrahams blod eller fysiske ætt. Paulus var en del av de som trodde, som tok imot denne hemmeligheten, Jesus Kristus korsfestet, Jesus Kristus den oppstandne, Jesus Kristus vår Frelser, "og således skal hele Israel bli frelst.” Ordet således peker tilbake på de som tar imot denne hemmelighet, hemmeligheten om Jesus Kristus som Frelser. Dette gjelder altså både for jøder og hedninger. Det gjelder for alle som tar imot denne troen som Paulus og de jødene på hans tid hadde, troen på Jesus Kristus som Frelser. De representerer det vintreet som vi skal bli en del av, troens tre. Vi må ha den samme troen som de hadde. Vi må podes inn i det troens tre, og det er Jesus som er roten til dette troens tre.
I Romerne 11, 26, står det ikke at hele Israel skal bli frelst, men det står: "Og således skal hele Israel bli frelst.” Når jødene og hedningene tar imot Frelsen i Jesus Kristus, så vil Jesus bortta deres synder, da er dette hans pakt med oss.(vers 27). Det var det som skjedde på Pinsefestens dag. Peter og apostlene sa: "Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre for å bli frelst? Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånd.” (Ap.gj. 2,36-38)..."De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til omkring tre tusen sjeler." (vers 41).
Ut fra Romerne 11 er det mye som tyder på at det kan bli en sann gjenoppvekkelse i Israels leir. Jødene har sabbaten, og det er den som vil bli prøvepunktet i den siste tiden, i forbindelse med "dyrets merke". Dette har med tilbedelse å gjøre. Fordi mennesker, med pavemakten i spissen, har endret budene i katekismebudene i forhlod til slik de står i Bibelen i 2. Mosebok, kapittel 20, versene 3-17, og fordi de har innført søndagen, Bibelens første dag i uken, som hviledag, i stedet for sabbaten, Bibelens syvende dag i uken, så blir vi stilt på valg hvilken autoritet vi vil velge. Vi vil velge å tilbe Gud som Skaper på den hviledagen som Han har innstiftet helt fra Skapelsen, og som er evig, hellig, rettferdig og god. (Salmene 111, 7-8; Rom. 7.12; Ord. 28. 9).
Det er mange som tror at alle jødene skal komme tilbake til Israel før Jesus kommer igjen. De tror også at Jesus skal komme igjen og sette seg på Davids trone i Jerusalem. Et av de argumentene de bruker er fra Jeremias 16, 14-16. La oss lese denne teksten fra vers 10.
Først vil jeg ganske kort fortelle at Israels folk hadde på denne tiden veket bort fra Guds vei, og de innførte verdens skikker i sine hus og sitt land. Profeten Jeremias var kalt av Gud til å advare dem og si at hvis de ikke vendte om fra sin onde vei, så ville Babylons hærer komme og erobre Israel og føre jødene til Babylon som fanger: Da leser vi fra vers 10-16:
"Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til deg; Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud? Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilba dem, men forlot Meg og ikke holdt Min lov, og dere har gjort verre synd enn deres fedre, dere som alle følger deres onde, hårde hjerte uten å høre på Meg, derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet, bort til et land dere ikke har kjent, verken dere eller deres fedre, og der skal dere dyrke andre guder dag og natt, fordi Jeg ikke vil gi dere nåde. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra Egyptens land, men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre. Se, Jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og deretter sender Jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene."
Vi vet at Israels folk var i fangenskap i Babylon i 70 år. Disse versene taler om Babylon som landet i nord. Vi finner igjen denne beskrivelsen at Babylon er landet i nord, i forbindelse med at Israels barn dro hjem fra Babylon. (Jer. 31. 8-9).
Hjemreisen fra Babylon beskrives slik "Se, Jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem...."
Hele denne hendelsen som skjedde ca. i år 530 f. Kr. (er ikke helt sikker på årstallet) setter flere forkynnere fram i tiden. Dette blir en futuristisk eller framtidsrettet forståelse av profetiene, eller en sirkelprofeti. Jesuitten Ribera mente at profetiene burde settes fram i tiden. Denne tolkningsmodellen har mange akseptert, ikke minst mange pinsevenner. Fordi de har denne tolkningsmodellen, så tror de at alle jødene skal komme til Israel, før Jesus kommer igjen. Dette er fullstendig galt. Denne beretninger som vi nettopp har lest har med tiden bak oss å gjøre. Det skjedde ca. 500 år før Kristus. Å sette denne profetien fram i tid, det er en egen tolkningsmodell. Hvis de skal vente på at alle jødene skal komme tilbake til sitt land før Jesus skal komme på Davids trone i Jerusalem, da venter de forgjeves. Jesus sier også selv at ”Mitt rike er ikke av denne verden.” (Joh. 18,36).
Jesus advarer de som tror at Jesus kommer ned på jorden, når Han nå kommer for å befri sitt folk: "Om de da sier til dere: Se, Han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, Han er inne i kamrene, da tro det ikke! For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matt 24.26).
At Jesus ikke kommer ned på jorden, når han kommer for å befri sitt folk, blir klart beskrevet i 1. Tessalonikerbrev, kapittel 4, versene 15-17:
"For dette sier vi dere med et ord fra Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ikke på noen måte komme i forveien for de døde (hensovede); for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer, OPP I LUFTEN for å MØTE HERREN (i luften), og så skal vi alltid være med Herren."
Denne teksten sier veldig klart at det er ikke noen som blir rykket opp til himmelen før på oppstandelsens dag. De frelste som da lever, skal ikke på noen måte bli rykket opp før de som er i gravene har stått opp. Vi leste jo at de frelset som har ligget i gravene skal først oppstå, og så skal de sammen med de troende som da lever på jorden, rykkes opp i luften, for å møte Herren i luften. De frelste skal altså først til himmelen. Jesus bekrefter også dette slik:
”I Min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde Jeg ikke sagt det til dere; for Jeg går bort for å berede dere et sted; og når Jeg er gått bort og har beredt dere et sted, kommer Jeg tilbake og vil ta dere til Meg, for at også dere skal være der Jeg er.” (Joh. 14, 2-3).
Så da Jesus fór opp til himmelen, sa Han altså at Han gikk bort for å berede et sted for oss. Han har lovt å komme tilbake for å ta oss dit Han gikk for å berede et sted for oss. Altså til himmelen. Så de frelste skal først til himmelen. Bibelen sier at de skal være der i 1000 år. (Åp. 20, 4). Etter tusen år i himmelen, vil Gud skape en ny himmel og en ny jord hvor de frelste skal bo.
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet var ikke mer.” (Åp. 21.1)
Vi leser også om at etter de 1000 år vil det Nye Jerusalem komme ned fra Gud som en brud som er pyntet for sin brudgom, sammen med alle de hellige. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom.” (Åp. 20,2). ”På den dag skal Hans føtter stå på Oljeberget… og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest… Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud.” (Sak. 14,5).”Og de (de ufrelste) drog opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem (de ugudelige).” (Åp. 20,9).
”Døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død, ildsjøen.” (Åp. 20,14). ”Men de feige og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.” (Åp. 21,8).
Det er så oppmuntrende å lese om at Gud vil skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Johannes skriver litt om denne nye tilværelsen, slik: ”Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem; og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.” Det er dette vi ser fram til, at Gud vil skape et nytt Eden – den nye jorden. Da har Herren ført oss tilbake til det opprinnelige, slik det var i begynnelsen da Han hadde fullført skapelsen, hvor Han sier at alt var såre godt. (1. Mos. 1,31).
På den nye jord vil det altså ikke være mer synd, pine, skrik og urettferdighet. La oss takke Gud for den fantastiske framtiden Han har beredt for oss! Vi håper å møte deg der!
Les mer om dette i heftet Kongen Kommer, og Israel i endetiden, på www.endtime.net
Med vennlig hilsen
Abel og Bente Struksnes