Israel Israel
Hvis du vil laste ned denne artikkelen i hefte-form (pdf-fil), vennligst klikk her!
Millioner av mennesker mener de vet svaret på disse spørsmålene. Vi mener de tar grundig feil, men før vi besvarer disse spørsmålene, vil vi gi en liten bakgrunn for våre konklusjoner!
Dette emnet om Israel er ikke så lett, men vi skal forsøke å ta fram noen Bibelske skriftsteder om det, så får du selv se om du synes det er fornuftig.
I 1. Mos 17. 1, sier Gud til Abraham. "Jeg er Herren den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!"
Abraham blir her oppfordret til å vandre for Guds åsyn og være ustraffelig. Vi leser videre i samme kapittel, vers 7-11:
"Og Jeg vil opprette en pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt, så Jeg vil være din Gud og Gud for din ætt etter deg.
Og Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til evig eiendom; og Jeg vil være deres Gud. Deretter sa Gud til Abraham: Og du skal holde Min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt. Dette er den pakt mellom Meg og dere og din ætt etter deg som dere skal holde: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal omskjæres på deres forhud; det skal være tegnet på pakten mellom Meg og dere."
En pakt inngås mellom to parter. Begge må holde pakten for at den skal være gyldig. Gud sa også til Abraham "Og du skal holde Min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt."
Hvis de ikke holdt pakten, så sier Gud til Abraham i vers 14:
"Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt Min pakt."
Her er betingelsen:
Hvis dere holder Min pakt da skal Jeg være med dere og dere skal få beholde deres land som en evig eiendom, lover Gud. Så er spørsmålet: Har Israel beholdt sitt land som en evig eiendom? Svaret er nei. Hvorfor? Fordi de ikke har vandret for Herrens åsyn og vært ustraffelige.
Siden Gud også sier at omskjærelsen skal være en evig pakt, så kan en spørre: Praktiseres det av alle jøder i dag? Hva sier det Nye Testamentet om det?
Gal. 5,6: "For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro, virksom ved kjærlighet."
Gal. 6,15; "For verken omskjærelse eller forhud gagner noe, men bare en ny skapning."
2. Kor. 5,17: "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er slutt, se alt er blitt nytt!"
Omskjærelsen skulle være en evig pakt, men evigheten er ikke slutt ennå. Men Det Nye Testamentet sier at omskjærelsen ikke gjelder lenger. Den har ingen verdi. Den hadde altså sin tid inntil Kristus kom.
Vi har allerede sett at løftene ble gitt på betingelse. Hvis en person ikke ble omskåret skulle han utryddes av sitt folk, han hadde brutt pakten. (1. Mos. 17.14).
Vi finner denne betingelsen igjen i 1. Mos. 18,19:
"For Jeg har utvalgt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, SÅ Herren kan la Abraham få det som Han har lovt ham."
Hvis Abraham og hans etterkommere holdt seg etter Herrens vei og gjorde rett og rettferdighet, da skulle pakten bli oppfylt til evig tid.
Begge partene har ikke holdt pakten. Gud holdt pakten, men Abrahams ætt har ikke vært trofaste mot Herren.
At jødene var Guds spesielt utvalgte folk før Jesu tid, er det ingen tvil om. Gud hadde ikke noe annet folkeslag og nasjon som trodde på Gud som Skaper. De andre var avgudsdyrkere.
Da Johannes sto fram og talte i Judeas ørken, kom mange fariseere og saddukeere til hans dåp. Johannes sa til dem: ”Tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.” Matt. 3, 9-10.
Men det store skillet kom med Jesus. Jesus sa: "Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og steiner dem som er sendt til deg! hvor ofte Jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men dere ville ikke." (Matt. 23,37).
Litt tidligere, i kapittel 21, versene 18-19, leser vi om Jesus: "Om morgenen, da Han gikk til byen igjen, ble Han sulten, og da Han så et fikentre ved veien, gikk Han bort til det, men fant ikke noe på det uten bare blad. Da sa Han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på deg. Og straks visnet fikentreet."
På fikentreet kommer frukten før bladene. Fordi det var mye blader, regnet Jesus med at det var frukt på dette treet. Men det var bare blader. Jødenes ledere hadde en fin fasade, men de bar ikke Åndens frukt. Johannes sa til fariseerne og de skriftlærde: "Bær frukt som er omvendelsen verdig." (Matt. 3,8). Det gjorde de ikke. Jesus forbannet fikentreet. Det viser hvordan Han så på jødenes ledere som skulle representere Ham.
Litt senere i samme kapittel (Matteus 21), i versene 33-46, framsetter Jesus en lignelse om vingårdsmannen. Da høsten var moden, sendte vingårdsmannen noen arbeidere for å hente frukten. En slo de, en drepte de og en steinet de. Så sendte han sin egen sønn (et bilde på Jesus). Han slo de også i hjel. Da sa Jesus: ”Når vingårdens Herre kommer, hva skal Han da gjøre med disse vingårdsmenn? De sier til Ham: Ille skal Han ødelegge disse illgjerningsmennene, og vingården skal Han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir Ham frukten i rett tid.
Jesus sier til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Den stein som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne? Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter. Og den som faller på denne stein, han skal knuses, men den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv. Og da yppersteprestene og fariseerne hørte Hans lignelse, skjønte de at Han talte om dem."
Det er helt tydelig at jødene som skulle representere Guds vei, ikke bar Åndens frukter. De var som kalkede graver. De hadde en fin ytre fasade, men innvendig var det råttenskap. (Matt. 23,27). Jesus tok derfor denne konklusjonen: Fordi dere ikke bærer Åndens frukter, så vil Jeg gi mitt rike til et folk som bærer Åndens frukter. Dette er ingen erstatningsteologi. Dette er Bibelsk teologi, direkte fra Jesu munn. Og Han forsterker dette i neste vers (Matteus 21,44): ”Den som faller på denne stenen, han skal knuses.” Dette forteller at alle må oppgi selvet, ydmyke seg for Gud, erkjenne sin synd og ta imot frelsen i Jesus Kristus. Det hjelper ingen ting om du har Abrahams blod. Det er hjertets omvendelse som betyr noe i den nye pakt. Derfor, de jøder som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus vil knuses til støv. Slik blir det med alle de som ikke tar imot Jesus Kristus som Frelser. Steinen er et bilde på Jesus.
Paulus fikk mye trøbbel med jødefolket. Da han forkynte i Antiokia i Pisidia, var mange samlet der for å lytte på ham. Så står det i Apostlenes gjerninger, kapittel 13, versene 45-46: "Men da jødene så folkehopen, ble de fulle av nidkjærhet og motsa det som ble sagt av Paulus, ja, motsa og spottet. Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa til dem rent ut: Det var nødvendig at Guds Ord ble talt til dere først, men siden dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene."
I Paulus sitt brev til Romerne, kapittel 2, versene 28-29 leser vi: "For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud."
Dette er det samme som Jesus sa. De må falle på steinen, Jesus Kristus. De må ydmyke seg for Ham, av hjertet. Det er hjertets omskjærelse i Ånden, som er nødvendig for oss alle sammen.
Romerne, kapittel 9, versene 6-8: "For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten."
Hvem er løftets barn? Jo, det er de som tar imot Jesus Kristus som Frelser i tro. Vi leser en del om dette i Gal. 3,7: "Derfor skal du vite at de som har tro, de er Abrahams barn." Og videre: ”Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange, men som til en; Og til din ætt, som er Kristus.” (Gal. 3,16). Denne siste teksten er kanskje den klareste av alle. I det Gamle Testamente kaller Gud Israel for Ætlinger av Abraham (Jes. 41,8), men her skriver Paulus at Abrahams ætt ikke lenger refererer til mange, men til en. Og dette er Kristus. Vi ser her at det som opprinnelig refererer til nasjonen Israel i det Gamle Testamentet, blir brukt på Jesus Kristus. Messias er nå ætten. Jesus Kristus er Israel, Hans folk som tar imot Jesus Kristus i tro de er Hans barn. De som tror på Jesus blir en del av ætten. De er det åndelige Israel i dag.
Hvis jødene ikke har tro på Jesus Kristus som den eneste som kan frelse fra synd, så kan de ikke regnes til ætten som skal arve evig liv. Paulus forsterker og gjør dette helt klart i de neste versene: "Alle er dere jo Guds barn ved troen på Jesus Kristus; for dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus. Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løftet." Gal. 3, 26-29.
Dette er ikke erstatningsteologi. Dette er Bibelsk teologi. Bibelen sier her i klare ordelag at den som har tro, den er Abrahams ætt, arving etter løftet. For å være med i denne skaren, så gjelder det verken om du er jøde eller greker, amerikaner eller nordmenn, for de som har tatt imot Jesus Kristus i tro, er alle én i Kristus Jesus. Dette er det åndelige Israel. Naturlig avstamning til Abraham er ikke nok. Troen går foran slektskap, posisjoner og alt slikt.
Paulus skriver mer om hva den Nye Pakt betyr for oss: "For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, hedenskapet... (Ef. 2,14).I vers 20 står det videre: "Dere er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også dere bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden."
I Jesu tro bygges vi sammen i én tro, i én Ånd. Kristus har revet ned skilleveggen mellom jøder og hedninger, slik at vi nå står på lik linje. Det er Jesus som binder oss sammen. Vi er ett i Ham, i en og samme Ånd. Det er det frigjørende budskapet fra Guds ord. Vi er alle ett i Jesus Kristus. Vi står på lik linje, enten vi er jøder eller arabere, amerikanere eller tyskere. Er det vanskelig for deg å akseptere det? Vi leste jo for kort tid siden følgende ord: ”dere er alle én i Kristus Jesus. Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger etter løftet." Når du forstår og aksepterer dette, da blir du frigjort i Kristus, og det er det vi trenger. Vi skal ikke være slaver under visse andre teorier, mennesker og menigheter, men i Kristus er vi fri. Han kom for å sette oss fri fra alle bånd som binder oss. Jesus sier: ”Når Sønnen får frigjort deg, da blir du virkelig fri.” Joh. 8,36. Fri fra synd, og fri fra menneskebånd. Vi leser om Jesu misjon. Jesus sier: ”Herrens Ånd er over Meg, fordi Han salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige; Han har utsendt Meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet.” Lukas 4,18.
Det er så mange mennesker i dag som er bundet av mennesker, systemer og autoriteter, ikke minst preste-autoriteter, kirkesystemer og menneskeproduserte tradisjoner og læresetninger. Det er så mange mennesker som ikke leser selv i Guds Ord. De har slik tiltro til prester og religiøse autoriteter. Flere tenker som slik: ”Når presten har sagt det, da må det vel være slik.” Slik er det også med disse Israel-profetiene. Prestene har gjentatt en usannhet så mange ganger at folket tror på det. Disse prestene og deres tilhørere burde sette fokus på Kristus i stedet for på Israel. For Israel uten Jesus er ikke noe verdt. Må Gud hjelpe oss alle til ikke å akseptere menneskeproduserte læresetninger som binder oss. Det er noen mennesker som har en slik klippefast tro på at Israel er Guds spesielle folk fortsatt, at de snur deg ryggen om du ikke vil akseptere deres argumenter.
De ordene fra Jesu munn som nå kommer, bør du ikke forkaste. De forteller at vi står likt ovenfor Jesus. Det er ingen som har klippekort til Himmelen. Det er troen som er avgjørende. Derfor sier Jesus: ”Jeg er Veien, Sannheten og Livet, ingen kommer til Faderen uten ved Meg.” (Joh. 14,6). Så vi må følge Jesus på den smale veien. Guds barn vil også følge Jesu lære, ikke alle andre menneskeskapte teorier. Og det er bare Jesus som fører oss fram til livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus. Verken paven, Obama, Ban Ki-Moon eller Herman Van Rompuy kan frelse oss med alle sine fredsinitiativer, fredsavtaler og sine internasjonale avtaler. Jesus sier: ”Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.” (Joh. 17,17). Vi må ydmyke oss, erkjenne vår synd og ta imot Jesus Kristus som vår personlige frelser i tro. (1. Joh. 2,9). Når vi tar denne beslutningen, så har Jesus lovt oss den Hellige Ånd som kraftkilde i våre liv, til å stå imot Satans fristelser, slik at vi med Hans kraft i våre liv, kan leve som Jesu representanter her på jorden. (Ap.gj. 2,38 og 1. Kor. 10,13).
Så jødene har ikke noe spesiell særpreget avtale med vår Herre slik at de kan bli frelst på en mer lettvint måte enn oss. De, og vi alle, kan kun oppnå frelse ved at vi av hele vårt hjerte tar imot Jesus Kristus som vår personlige frelser i tro. Og alle som tar imot Ham som frelser, er Hans barn.
Men vi stopper ikke med troen. Troen vil også bli omsatt i gjerninger. ”Tro uten gjerninger er en død tro.” (Jakob 2, 17). Enhver som utøver tro, gjør noe. I troens kapittel i Hebreerbrevet, leser vi:
”I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain…”
”I tro bygde Noah en ark...”
”I tro var Abraham lydig da han ble kalt..”
”I tro nektet Moses..”
”I tro gikk de over det Røde Hav…” (Hebréerbrevet 11:4, 7-8, 24, 29).
I tro gjorde de alle noe. Det var rettferdighet ved tro, og det er bibelsk. Tenk over disse versene: ”Dersom dere vet at Han er rettferdig, så skjønner dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av Ham.” (1. Joh. 2,29). Og: ”Mine barn! La ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom Han er rettferdig.” (1. Joh. 3,7).
Så det første skrittet er å ta imot Jesus Kristus som Frelser i tro. Det neste skrittet er, i den Hellige Ånds kraft, å gjøre rettferdighet. Så det fordres noe av oss også. Vi må velge å arbeide sammen med Jesus, men ”det er Gud som virker i oss til å ville og virke etter Hans velbehag.” (Fil. 2,13). Jesus sier: ”Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære, og Jeg vil gi dere hvile! Ta Mitt åk på dere og lær av Meg! For Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal dere finne hvile for deres sjeler. For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.” (Matt. 11,28-30).
Når vi arbeider sammen med Jesus, så vil Han ta den største byrden, men Han vil at vi skal arbeide sammen med Ham. Da blir livet interessant, opplevelsesrikt og meningsfullt!
Jesus var et medmenneske og en tjener. Han gikk rundt og gjorde godt. En Jesu disippel vil også være barmhjertig mot andre, ikke krige mot andre. Husk på hva Jesus sa: ”Det du har gjort mot den minste, det har du gjort mot Meg.” (Matt. 25,40). Han sa ikke: Det du har gjort mot den største, den mest velutdannede, den rikeste, eller den mest innflytelsesrike. Nei, hva du har gjort mot den minste. Det forteller at Jesu etterfølgere vil være opptatt av også å hjelpe de svake i samfunnet, de som blir skjøvet til side og som blir betraktet som mindre verdt i samfunnet. Jesus bøyde seg ned til de svake og utstøtte for å oppmuntre og hjelpe dem, og slik bør vi også gjøre. Men vi skal også bry oss om de rike og velstående i samfunnet. Det gjorde også Jesus. Tenk bare på tolleren Sakkeus, som hadde blitt rik på uærlig vis. Selv om alle andre foraktet Sakkeus, så besøkte Jesus ham i hans hus. Sakkeus innrømte at han hadde skaffet seg rikdom på uærlig vis. Han bekjente sin synd og tok imot frelsens gave.
De rike kan lett bli forbigått, men de trenger også å bli minnet om Guds godhet, frelse og åndelige rikdom. Jesus er glad i alle mennesker, for de er Hans skapninger. Jesus har gjort alt for at alle skal bli frelst. Men samtidig sier Jesus at det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike. Hvorfor, jo, fordi de rike har lett for å sette sin lit til sin rikdom. Men enten vi er rike eller fattige, friske eller syke, gamle eller unge, så trenger vi alle Guds nærhet, trygghet og beskyttelse, i den vanskelige verden vi lever i. Vi har ingen trygghet uten hos Jesus. Vi har ingen trygghet i vår rikdom. Vi trenger alle den åndelige rikdommen slik vi finner den hos Jesus og i Guds Ord. Vi trenger alle Jesu legedom, fysisk legedom og åndelig legedom. Hvis vi er syke og føler oss elendige, så skal vi vite at det er legedom for oss selv, når vi hjelper andre. (Jes. 58, 8-11). Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad!
Før vi går over til Romerne, kapittel 11, tar vi et lite overblikk over hva som skjedde ved Jesu død.
"Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. Landshøvdingen tok nå til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere jeg skal gi dere fri? De sa: Barabbas! Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sa ALLE: La Ham korsfeste!
Han sa da: Hva ondt har Han da gjort? Men DE ropte enda sterkere: La Ham korsfeste! Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare ble større oppstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øyne og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se dere dertil! Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!” (Matt. 27, 20-25).
Når vi leser denne beretningen i sin helhet, så ser vi at det var jødenes ledere som opphisset folkemassene til å korsfeste Jesus. Vi leser at alt folket ga sin stemme til at de skulle sette Barabbas fri og korsfeste Jesus. Dette var jødenes skjebnevalg. Det er lett å bli dratt med i strømmen. Det er vanskelig å gå imot strømmen, hvis det behøves. Her ble folkemassene dratt med i strømmen, og ga sin støtte til Jesu korsfestelse. Men vi må også se dette i sin sammenheng. Det var også jøder som tidligere hadde tatt imot Jesus som Frelser, som ikke var der blant folkemassene. Senere, etter Jesu oppstandelse, så var det også mange jøder som tok imot Jesus Kristus som deres frelser. Men det var et skjebnevalg for denne nasjonen, med jødenes ledere i spissen, at de valgte Barabbas i stedet for Jesus. Barabbas er et bilde på Satan, Jesus er Frelseren. I dag er det fortsatt mange jøder som ikke tror at Messias kom hit til jorden for ca. 2000 år siden. De tror at Messias skal komme, men deres Messias er ikke Jesus Kristus. Derfor kommer spørsmålet: Hvordan kan et folk som ikke tror på Jesus Kristus være Hans spesielle folk i 2000 år? Vi tror de aller fleste vil forstå at jødene ikke kan representere Jesus, når de ikke tror på Ham som verdens Frelser, som kom hit for ca. 2000 år siden. Når disiplene fikk Den Hellige Ånd som kraftkilde i sine liv på Pinsefestens dag, står det at de hadde et samstemt sinn. Jesu etterfølgere har ikke et samstemt sinn med de jødene som ikke tror at Jesus kom som verdens frelser for ca. 2000 år siden. Et samstemt sinn har de som har Jesu tro, og som med hele sitt hjerte har valgt å følge Ham. De har samme tro, Jesu tro. Bibelen sier om Guds barn at de holder Guds bud og har Jesu tro (Åp. 14.12). De har Jesus som sin hyrde og venn, og de følger etter Ham. De holder Guds bud og ikke menneskebud når disse strider mot Guds bud. De har Jesus som Frelser. For dem er Jesus himmelstigen mellom Himmelen og jorden. Han er mellommannen mellom Gud og mennesker, og det er gjennom Ham at vi kan komme fram til Faderens trone. Det er gjennom Ham at vi bindes sammen i én Ånd, som er kraftkilden i våre liv.
Da jødene ropte ”Korsfest Jesus”, sa de også noen andre skjebnesvangre ord. Det står at alt folket ropte: ”La Hans blod komme OVER OSS OG VÅRE BARN.” Konsekvensene av dette valget har jødene lidd under opp gjennom tidene, også i dag, dessverre.
Heldigvis var det noen jøder som tok imot Jesus Kristus som sin personlige Frelser. De trodde på Ham, og på Hans lidelse og offer for dem. De hadde også lært at ”uten blod blir utgytt, skjer ingen forlatelse.” (Heb. 9, 22). Akkurat som jødene hadde ofret et feilfritt lam som et syndoffer, så kom Jesus som det sanne lyteløse offerlam. Dette var det flere jøder som forsto, og de aksepterte Ham som deres Frelser og venn. En av dem som aksepterte dette, var Paulus. Han identifiserer seg med den resten av jøder som hadde kommet til troen på Jesus Kristus som Frelseren. Derfor sier han i Romerne 11. 1-5:
"Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er en Israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier på det sted om Elias, hvordan han treder fram for Gud mot Israel: Herre! dine profeter drepte de, dine altre rev de ned, og jeg ble alene tilbake, og de står meg etter livet. Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har levnet meg syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Ba'al. SÅLEDES ER DET DA OGSÅ I DENNE TID BLITT EN LEVNING TILBAKE ETTER NÅDENS UTVELGELSE."
Profeten Elias sto alene mot avgudsdyrkelsen i Israel (1. Kongebok, kapittel 28). Både kongen og dronningen hadde begynt å tilbe avguder, og folket hadde fulgt deres frafall. Elias trodde han var alene i kampen mot avgudsdyrkelsen, men det var ennå 7000 mennesker i Israel som ikke hadde bøyd kne for Ba'al (1. Kong. 19,18). Det var en liten rest av Israels folk. På samme måte sier Paulus at det på hans tid var en liten rest som trodde på Jesu oppstandelse og på Jesus Kristus som Frelser. Ja, Paulus identifiserte seg som en del av denne resten. Det er denne resten som Gud ikke har forkastet som sitt folk.
Gud aksepterte ikke Ba'al dyrkerne som SITT FOLK, men Han anerkjente den resten som ikke hadde bøyd kne for Ba'al. Elias var en del av denne resten. Slik var også Paulus en del av resten på sin tid, som hadde tatt imot Jesu nåde og kjærlighet. Også i dag har Gud ”7000 mann som ikke har bøyd kne for Ba´al.” De er Hans trofaste rest, Hans åndelige Israel. Som Elias, vil de stå på Jesu Kristi side og på sannhetens side ved Harmageddon.
Paulus fortsetter i versene 7-8: "Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre har blitt forherdet, som skrevet er: Gud ga dem en treghets ånd, øyne til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag i dag."
Det var altså noen som nådde det. Det var noen som forsto Jesu misjon. De andre ble forherdet, de ropte alle korsfest Ham, gi oss Barabbas fri. De fikk en treghets ånd, så de ikke forsto. Mange tror at det var Gud som gjorde det slik at de ikke kunne forstå Jesu misjon. Men vi har allerede lest at Jesus sa: ”Jeg forsøkte å samle dere som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men DE VILLE IKKE." (Matt. 23.37).
Paulus forklarer litt mer dette med treghets ånd og at de ikke ville høre, slik: "Og noen ble overbevist ved det han (Paulus) sa, men andre var vantro. De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rett talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til deres fedre da han sa: Gå til dette folk å si: Dere skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, fo rat de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem." Apostlenes gjerninger, kapittel 28, versene 24-27.
Så det var folket selv som ikke ville se, høre eller forstå. De lukket sine øyne til for at de ikke skulle se, og de lukket deres ører til så de ikke skulle høre.
Romerne, kapittel 11, vers 20: "Ved sin vantro ble de brukket av, og du står fast ved din tro." Videre i vers 23: ”Men de andre skal bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro.” Og Paulus skriver videre: ”Jeg vil ikke at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal tykkes dere selv kloke – at forherdelse delvis er kommer over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, Han skal vende ugudeligheten bort fra Jakob, og når Jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.” (vers 25-27).
Vi må altså bli podet inn i det sanne oljetreet. Vi må akseptere den samme troen som Paulus og de første troende hadde. Vi må bli podet inn i Kristus. Det er troen på Jesus Kristus som Frelser som er avgjørende, ikke om de er av Abrahams blod eller fysiske ætt. Paulus var en del av de jødene som trodde på Jesus Kristus som den eneste som kan frelse fra synd.
Fordi jødene ikke ville ta imot evangeliet, har vi lest at Paulus vendte seg til hedningene. De ble glade fordi de ble akseptert som Guds barn - fordi de trodde på frelsen i Jesus Kristus. Og det er her vi står ved en konklusjon. Paulus gjør det klart at enten vi er hedning eller jøde, så er vi ett i Kristus, når vi tar imot Ham i tro, og så tar Paulus den konklusjonen, "og således (på den måten, slik) skal hele Israel bli frelst.” Ordet således peker tilbake på de som blir podet inn i den samme troen som de troende jødene hadde, altså både jøder og hedninger. De representerer det vintreet som vi skal bli en del av, troens tre. Vi må ha den samme troen som de hadde. Vi må podes inn i dette troens tre, i Jesu tro. Bibelen sier også i Åpenbaringsboken om de som ikke vil ta dyrets merke at de holder Guds bud og har Jesu tro. (Åp. 14,12).
Vi gjentar: I Romerne 11, 26, står det altså ikke at ”hele Israel skal bli frelst”, men det står: "Og således skal hele Israel bli frelst.” Når jødene og hedningene tar imot Frelsen i Jesus Kristus, så vil Jesus bortta deres synder. Da er dette Hans pakt med oss (vers 27), og således vil hele Israel bli frelst.
Alle må gå omvendelsens vei. Det var det som skjedde på Pinsefestens dag. Peter og apostlene sa: "Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre for å bli frelst? Peter sa da til dem: Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånd.” (Ap.gj. 2,36-38)..."De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til omkring tre tusen sjeler." (vers 41).
Så hvor og hvem er Guds folk i dag? Det er de som har omvendt seg, de som har tatt imot Jesus Kristus som frelser i tro, enten de i utgangspunktet har vært jøder eller hedninger. Som omvendte kristne vil de av hele sitt hjerte følge i Kristi fotspor og be om den Hellige Ånds kraft til å gjøre Guds vilje. Hvor bor de? De er spredt over hele kloden. En her og en der. De er Guds ambassadører og representanter på denne jorden, og Bibelen gjør det klart at det er de ”som har de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og har Jesu tro” (Åp. 14,12). Disse menneskene finnes ikke bare i staten Israel i dag, men over hele kloden. Gud kjenner hjertene, og Han vet hvor de er. Dette er ikke erstatningsteologi, men Bibelsk teologi (Gal. 3,26-29; Joh. 1,12).
Ut fra Romerne 11 er det mye som tyder på at det kan bli en sann gjenoppvekkelse i Israels leir. Når de begynner å lese det Nye Testamentet, så vil dekket bli tatt bort fra deres øyne. Da vil de få den øyensalven som trengs for at de kan se sannheten om Jesus Kristus som Frelser. Dessuten, jødene har sabbaten, og det er den som vil bli prøvepunktet i den siste tiden, i forbindelse med "dyrets merke". ”Dyrets merke” har med tilbedelse å gjøre. Mennesker, med pavemakten i spissen, har endret budene i katekismen i forhold til slik de står i Bibelen i 2. Mosebok, kapittel 20, versene 3-17. De har innført søndagen, Bibelens første dag i uken, som hviledag, i stedet for sabbaten, Bibelens syvende dag i uken. De sier at denne forandringen er et merke på deres guddommelige makt og autoritet (Catholic Record, London/Ontario, 1. Sept. 1923). Derfor, fordi mennesker har bestemt en dag til hvile og Gud har bestemt en annen dag til hvile, så står vi på valg hvilken autoritet vi vil være lojale imot. Vil vi velge å tilbe Gud som Skaper, og holde den hviledagen som Han har innstiftet helt fra Skapelsen, og som er evig, hellig, rettferdig og god (Salmene 111, 7-8; Rom. 7.12; Ord. 28. 9), eller vil vi akseptere den hviledagsendringen som mennesker har bestemt og således ta dets merke? Det er det siste store valget i endetiden. (Åp. 13,15-16; Åp. 14,6-7).
Det er mange som tror at alle jødene skal komme tilbake til Israel før Jesus kommer igjen. De tror også at Jesus skal komme igjen og sette seg på Davids trone i Jerusalem. Et av de argumentene de bruker er fra Jeremia 16, 14-16. La oss lese denne teksten fra vers 10.
Først vil jeg ganske kort fortelle at Israels folk hadde på denne tiden veket bort fra Guds vei, og de innførte verdens skikker i sine hus og sitt land. Profeten Jeremia var kalt av Gud til å advare dem og si at hvis de ikke vendte om fra sin onde vei, så ville Babylons hærer komme og erobre Israel og føre jødene til Babylon som fanger: Da leser vi fra vers 10-16:
"Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til deg; Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud? Da skal du si til dem: Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilba dem, men forlot Meg og ikke holdt Min lov, og dere har gjort verre synd enn deres fedre, dere som alle følger deres onde, hårde hjerte uten å høre på Meg, derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet, bort til et land dere ikke har kjent, verken dere eller deres fedre, og der skal dere dyrke andre guder dag og natt, fordi Jeg ikke vil gi dere nåde. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra Egyptens land, men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som Han hadde drevet dem bort til. Og Jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som Jeg ga deres fedre. Se, Jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og deretter sender Jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene."
Vi vet at Israels folk var i fangenskap i Babylon i 70 år. Disse versene vi nettopp har lest taler om Babylon som landet i nord. Vi finner igjen denne beskrivelsen at Babylon er landet i nord, i forbindelse med at Israels barn dro hjem fra Babylon. (Jer. 31. 8-9).
Hjemreisen fra Babylon beskrives slik "Se, Jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem..."
Hele denne hendelsen som skjedde ca. i år 500 f. Kr., setter flere forkynnere fram i tiden. Setter vi denne gamle, allerede oppfylte profetien fram i tiden, da blir dette omgjort til en futuristisk eller framtidsrettet forståelse av profetiene, eller en sirkelprofeti. Jesuitten Ribera mente at profetiene burde settes fram i tiden. Denne tolkningsmodellen har mange akseptert. Fordi de har denne tolkningsmodellen, så tror de at alle jødene skal komme til Israel, før Jesus kommer igjen. Dette er fullstendig galt. Denne beretningen som vi nettopp har lest, har med tiden bak oss å gjøre. Det skjedde ca. 500 år før Kristus. Å sette denne profetien fram i tid, det er en egen tolkningsmodell. Hvis de skal vente på at alle jødene skal komme tilbake til sitt land før Jesus kommer igjen, og at Jesus, når Han nå kommer igjen, skal komme ned på denne jorden og regjere på Davids trone i Jerusalem, da venter de forgjeves. Jesus sier jo selv at ”Mitt rike er ikke av denne verden.” (Joh. 18,36). Dessuten, vi vil snart se fra Bibelen at Jesus ikke vil komme ned på jorden når Han nå kommer igjen. Vi vil også se at når Jesus kommer igjen, da er det for sent å omvende seg. Da er alles skjebne avgjort, enten til evig frelse eller til fortapelse. (Joh. 5,24 + vers 28-29).
Det er også mange ortodokse jøder som bare bruker det Gamle Testamentet. De tror ikke på det Nye Testamentet, og derfor blir de ikke kjent med Jesus Kristus som Frelser. Konklusjonen på dette er at de bruker beretningene i det Gamle Testamentet og setter dem fram i tiden. De tror at disse profetiene skal oppfylles foran oss. Det er her de tar feil. De tror for eksempel at Israel skal få tilbake alle sine landeiendommer som de hadde på Davids og Salomos tid, og de tror at alle løftene til Israel skal oppfylles i Israel. Men det går ikke an å tolke Skriften på denne måten. Israel har i de siste tiårene mistet det ene landområdet etter det andre, og flere overraskelser ligger like foran oss. Når alle vil se at det ikke går slik med Israel som de regner med, så vil noen begynne å lese det Nye Testamentet, og der vil de se at Guds folk i dag er en liten rest, både av jøder og hedninger som i tro har tatt imot Jesus Kristus som deres personlige frelser, og som har valgt å følge i Jesu fotspor (1. Pet. 2,21-24). Flere vil akseptere dette ”nye” lyset og stille seg på Frelserens side, og således bli en del av den lille resten som holder Guds bud og har Jesu tro (Åp. 14,12). Halleluja, Pris Herren!
Det er også mange som tror at templet skal bli bygd opp igjen. Men Jesus sa til jødene: ”Se, deres hus skal etterlates øde for dere.” (Matt. 24,35). ”Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og Hans disipler kom til Ham for å vise Ham templets bygninger. Men Han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.” (Matt. 24, 1-2).
I år 70 ble det andre templet ødelagt av romerne, og mer enn en million jøder omkom. Templet har aldri siden blitt bygd opp igjen. I dag står den muslimske Klippemoskeen på tempelberget. Jødene vil neppe ødelegge den, da kommer hele den muslimske verden til å krige mot Israel og det blir kaos. Men spørsmålet stilles av flere: Vil det noen gang bli et tredje tempel der? Det er mange som tror det. Det påstås at det er jødiske organisasjoner som nå forbereder gjenoppbyggingen av et tredje tempel på tempelberget. (The Edge of Time, s. 41, av Peter og Patti Lalonde). Vi har allerede sett hva Jesus sa om templet; det skulle bli øde der hvor templet stod, og steinene som templet var bygd opp på skulle brytes ned. Både det første og det andre templet er ødelagt. I dag står det bare noen mosegrodde steiner tilbake av det som engang var et vakkert tempel. Men hvorfor skal de ha et nytt tempel, lik det som var? Tempeltjenesten og ofringene er jo opphørt. Da Jesus døde på Golgata, ”revnet forhenget i templet i to ovenfra og ned.” (Matt. 27,51). Dette var et klart tegn fra Gud at ofringene nå var opphørt. Jesus hadde nå kommet som det sanne offerlam. Alle ofringene hadde pekt fram mot Ham. Alle offerdyrene skulle være uten lyte. De symboliserte Jesus som var uten lyte. Han var uten synd. Derfor kan Han frelse alle som kommer til Ham i tro. Paulus skriver at ”Han (Jesus) utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok Han bort, idet Han naglet det til korset.” (Kol. 2, 14).
Det er noen som tror at Guds lov ble avskaffet da Jesus døde på korset. Men Bibelen taler om to lover, Guds ti bud og Moseloven. Det var forskjell på Moseloven og Guds ti bud. Guds ti bud ble skrevet av Gud på to steintavler og ble lagt nede i Paktens Ark. (5. Mos. 10, 1-5). Moseloven med alle seremonier og ofringer ble skrevet av Moses på en bokrull og ble lagt ved siden av Paktens Ark (5. Mos. 31,24-26). Gud bud er evige, rettferdige og gode. (Sal. 11,7-8; Rom. 7,7-12). Alle seremoniene og ofringene beskrevet i Moseloven var midlertidige. De opphørte når Jesus døde på korset. Hvorfor skal de da bygge et nytt tempel, lik de to som ble ødelagt? Er det fordi de ikke har akseptert og forstått at Jesu død har gjort slutt på all tempeltjenesten med seremonier og ofringer? For 2000 år siden forkastet jødene at Jesus var Frelseren. Hvis de planlegger å bygge et nytt tempel, er dette et bevis på at nasjonen fortsatt fornekter det som Jesus har gjort for å frelse oss?
Bibelen sier tydelig at Jesus brakte matoffer og slaktoffer til opphør, da Han ga sitt liv på korset. (Dan. 9,27og Heb. 9, 24-28). Ved å ofre seg selv gjorde Han slutt på alle de levittiske ofringene.
Da Jesus innstiftet nattverden, like før sin død, sa Han: ”Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.” (Matt. 26,28). Dette betyr at Jesus Kristus, den Sanne Ætten, inngikk en ny pakt med et nytt Israel. Det er de som tar imot Jesu frelse i tro, og får syndenes forlatelse. Disse er det åndelige Israel. De er Abrahams ætt, arvinger etter den nye pakten og på Jesu løfter.
Vi bør ikke sette fokus mot et nytt jordisk tempel i Jerusalem. Nå burde vi rette våre øyne oppover, mot den Himmelske Helligdommen, der Jesus gjøre tjeneste som vår forsoner og vår Frelser. (Heb. 8.1-3). Han går i forbønn for oss, og Han holder dom. Bibelen sier nemlig at ”det er menneskets lodd en gang å dø og deretter dom” (Heb. 9,27). Bibelen sier også at vi skal forkynne at ”timen for Hans dom er kommet” (Åp. 14,7). Så det foregår en dom om menneskets skjebne mellom døden (når mennesket dør) og Jesu gjenkomst. Når Jesus kommer igjen, så vil det være bestemt hvem som blir frelst og hvem som går fortapt. La oss lese noen få skriftsteder om det: ”Én er lovgiveren og dommeren, Han som er mektig til å frelse og til å ødelegge.” (Jak. 4,12). ”For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt.” (2. Kor. 5,10). ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livets bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.” (Åp. 20,13).
La oss ta med et skriftsted til som kanskje vil si oss noe om hedningene vil akseptere at jødene bygger et tredje tempel på tempelhøyden. Jesus sier: ”Men ve de fruktsommelige, og de som gir die i de dager! For stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverdets egg og føre fagne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.” (Luk. 21, 23-24).
Hedningenes tid er forbi når Jesus kommer igjen. Derfor er det mye som taler for at Israel aldri vil bli fri for hedningenes innflytelse i deres eget land. Men når Jesus kommer igjen, da vil alt bli annerledes.
De ortodokse jødene tror ikke på at Jesus er Messias. Derfor aksepterer de ikke det Nye Testamentet om Jesus Kristus som verdens frelser. De er nesten som hedningene. Hedningene tror heller ikke på Jesus Kristus som verdens frelser. Det er helt utrolig at noen tror at jødene er Guds folk i dag, når de ikke tror på Jesus Kristus som verdens Frelser. Da jødene ropte Korsfest Jesus, så sa de også: ”La Hans blod komme over oss og våre barn.” (Matt. 27, 25). Tror du det er derfor de må lide, fordi de tok denne konklusjonen? Tror du de må lide fordi de ikke har gjort Jesus til deres beskytter, veileder og Frelser? Det ser derfor ut for at Jerusalem vil bli nedtrådt av hedninger inntil Jesus kommer igjen. Det har ikke gått slik med Israel som mange har profetert og trodd. Israel har stadig mistet deler av sitt land, og flere overraskelser vil komme. Gud tukter dem Han elsker. Derfor lyder Laodikea-budskapet også til dem: ”Vær derfor nidkjær og omvend deg!” (Åp. 3,19).
Jesus banker på Israels-folkets hjertedør. Vil de ydmyke seg for Ham og åpne døren slik at Han kan få komme inn? Ja, vi er ikke i tvil. En rest vil omvende seg og bli frelst. En rest, både av jøder og hedninger. Resten vil bestå av de som har tatt imot Jesus Kristus som deres frelser i tro. Profeten Jesaia skriver: ”For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende seg.” (Jes. 10,22). Profeten Sefania skriver: ”Men jeg vil levne hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn. Israels rest skal ikke gjøre urett; de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.” (Sef. 3,12-13). Og Johannes skriver: ”Og dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot levningen av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.” (Åp. 12,17).
Bibelens historie er skrevet til oss, for at vi skal lære av historien. Vi ser at historien gjentar seg på mange måter. Men det blir feil når mennesker selv begynner å tolke Skriften og profetiene etter eget hode. Det er flere som gjør det i dag, men Skriften skal forklare seg selv. De prinsipielle løsningene og svarene finner vi i Guds Ord. Det er derfor mye som tyder på at mye vil gå annerledes enn slik mange Israels-forkynnere tolker Skriften. Når de tar profetier om det som har skjedd i fortiden – i Det Gamle Testamentet - og setter disse inn i et framtidsrettet perspektiv, og tolker dem slik de vil, da vil flere med tiden se at disse profetiene vil sprekke så grundig at flere vil bli forbauset. Snart vil det skje store forandringer i Midt-Østen, og Israels folk vil erfare at Gud ikke er med dem, slik Han gjerne vil, fordi de ikke har tatt imot Ham som deres personlige frelser i tro. Les Bibelen selv og du vil se at slik er prinsippene i Bibelen!
Barack Obama støtter palestinerne i området mer en USA’s tidligere presidenter, og han gir milliarder til Gaza og kjeft til Israel (Dagbladet 10. juni, 2010). Maktbalansen vil derfor snart bli endret i dette området etter en kort tid med fred. Bibelen sier nemlig at de vil si fred og ingen fare, og da plutselig vil ødeleggelsen komme. (1. Tess. 5,3). Denne fredsprosessen foregår ikke bare i Midt-Østen, men i hele verden. Det er en del av Den Nye Verdensorden. Globalistene vil gi oss fred, men kun når vi følger deres internasjonale regler. Men en slik fred vil bare vare en meget kort tid, før det bryter sammen i et endetidsdrama.
Bibelen sier at det er skjøgen (pavemakten) som hersker over kongene på jorden. (Åp. 17,18). Den skjenker alle folk med sin berusende vin (Åp. 14,8), og stormennene og kjøpmennene blir ført vill av skjøgens trolldom. (Åp. 18,23). Bibelen åpenbarer at pavemakten har en strategi som ikke verdens ledere og folk klarer å forstå. Men de blir lurt. De blir lurt av pavemaktens trolldom. Det er trist, men sant. De som studerer Guds Ord vil se det, selv om vi ikke på langt nær forstår alt.
I fredsprosessen som foregår over hele verden, så er det ikke så mange som forstår at det er pavemakten som står bak og påvirker. Det er de som står bak den Nye Verdensorden. Det har vi bekreftet fra deres egne kilder i mange andre skriv på www.endtime.net , og vi har også allerede sett det fra Guds Ord. (Se også Åp. 13,2 og Åp. 17, 12-14). USA, FN, EU og Russland blir nå brukt som diplomater for å forhandle fram en fredsprosess i Midt-Østen. Globalistene vil ha enhet på alle plan, etter deres sentraliserte, internasjonale mønster. De vil ha enhet også på det religiøse plan. De kan ikke akseptere at jødene holder sabbaten. På den måten er jødene og alle andre som holder sabbaten hellig et hinder for en global enhet. Alle, vil vi tro, ønsker enhet også på det religiøse planet, men jødene vil holde sabbaten hellig, og de andre vil til slutt gå sammen om søndagen som hviledag. ”Hele verden vil undre seg og følge etter dyret” (Åp. 13,3). Derfor blir hviledags-spørsmålet til slutt det store stridsspørsmålet. Nå er det snakk om grenser og rettigheter, og de kan kanskje komme fram til enighet på alle andre punkter, men snart vil alle se at dette hviledags-spørsmålet vil komme til overflaten. Alle som ikke vil akseptere søndagen som felles hviledag vil bli betraktet som fiender av myndighetens lovverk, fiender av regjeringenes lov og orden. Til slutt vil de bli forfulgt, og Bibelen åpenbarer at det vil gå så langt at det vil bli utstedt ordre om å drepe dem. (Åp. 13,15). Det er da Jesus kommer igjen for å utfri sitt folk! (Åp. 15,2). Jødene vil også bli testet her, om de vil være lojale mot Jesu hviledag, sabbaten, eller den menneskelagede hviledagen, søndagen. Alle vil bli konfrontert med denne testen. La oss velge Gud som vår autoritet og være lojal mot Ham, også nå. Da vil vi få erfaring og kraft fra Herren til å være lojale mot Ham også i framtiden!
Bibelen beskriver tre makter som vil forene seg i den siste tiden. Det er dragen, dyret og den falske profet. Det står slik: ”Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profet kom ut tre urene ånder som ligner padder; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges store dag. Se, jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam. Og han samlet dem på det stedet som på hebraisk heter Harmageddon.” Åp. 16, 13-16).
Først vil vi klargjøre at ordet Harmageddon består av to ord. ”Har” betyr fjell. Mageddon minner om den gamle dalen, Megiddo (2. Krøn. 35,22), hvor det var krig og et stort mannefall. Så Harmageddon henviser til et fjell og et stort mannefall.
Mange tror at denne Harmageddon-krigen vil foregå i Midt-Østen, og at det vil bli et stort mannefall, men vi skal snart se at Harmageddon-krigen er en helt annen krig.
Det er helt tydelig at disse tre maktene som vi leste om i Åpenbaringsbokens 16. kapittel, som er drevet av djevleånder, står imot Jesus. I Åpenbaringsbokens 17. kapittel, versene 12-14, leser vi også om alle verdens fordervede makter (de ti kongene i endetiden) som vil stride imot Kristus og de som står på Kristi side. I den forbindelse er det interessant å legge merke til at verden nå er inndelt i 10 regioner. Se heftet Obama og den Nye Verdensorden, under avsnittet ”Alle verdens fordervede krefter”. Det vil bli en Harmageddon-krig, men Paulus sier at våre våpen er ikke kjødelige, men åndelige. I Kristus er vi mektige til å vinne seier mot Satans fristelser og fiendtlige angrep. (2. Kor. 10,3-5). Det er helt klart at Satan ruster til krig og rykter om krig, men denne kampen ved Harmageddon er først og fremst en åndelig krig. Så den er global. Den foregår ikke bare i Midt-Østen. Vi leste jo at enten vil du i denne krigen være naken, eller så vil du ha klær på deg. Hva betyr det? Jo, nakenhet er et bilde på synd, og klær er et bilde på Jesu rettferdighets kledning, som tilbys alle som erkjenner sin synd og tar imot Jesu nåde i tro.
I Åpenbaringsboken leser vi om de som bekjenner seg til å være Kristi representanter. De tror de er rike og fattes intet, men de er fattige, blinde og nakne. Det blir gitt et råd til dem fra Herren: ”Så råder jeg deg at du kjøper av Meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se!” (Åp. 3, 14-18). Her ser vi at når Bibelen beskriver et menneske som åndelig naken, så er det et bilde på synd. Når mennesket har klær på seg, så betegner det den åndelige tilstanden, nemlig at de har erkjent sin synd, fått tilgivelse og dermed symbolsk fått Kristi rettferdighets kappe, uforskyldt av nåde ved tro. (1. Joh. 1,9; Sak. 3,3-4; Jes. 61,10).
Så det vil bli et mannefall. For hvis du ikke har tatt imot Jesu nåde - så vil du være naken og bli tilintetgjort, før Gud skaper en ny himmel og en ny jord. (Åp. 21,8). Når skjebnen avgjøres og alle får sin dom, så vil det resultere i et globalt mannefall – et mannefall og kvinnefall som når langt ut over Midt-Østens geografiske område.
Vi leste at de tre styrende maktene i endetiden vil forføre verden med tegn. Den ene av de tre er en falsk profet. I dag er det mange som forfører med tegn og undre (5. Mos. 18, 10-12; 1. Tess. 2,9; Matt. 7,21-24), og verden er full av falske profeter. Også angående dette emnet om Israel er det mange falske profeter. Derfor vil mange bli forført, hvis ikke hver enkelt studerer Guds Ord selv under bønn til Gud. Når disiplene spurte Jesus hva som ville være tegnene på Hans komme, så var det første Hans sa: ”Pass på at ikke noen fører dere vill!” (Matt. 24,4).
Mange tror at de 144 000 som Johannes så på Sions berg, kommer fra Israels barns stammer. Det fysiske Israel. Bibelen beskriver de 144000 slik: ”Og jeg så og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner… Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn, for de er uten lyte” (Åp. 14,1-5).
Lammet sto på Sions berg. Hvor er Sions berg? Paulus beskriver Sions berg i et endetidsperspektiv slik: ”Men dere er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det Himmelske Jerusalem” (Heb. 12,22). Vi vil snart lese om ”den Hellige Stad, det Himmelske Jerusalem, som kommer ned fra Himmelen, kledd som en brud som er pyntet for sin brudgom” (Åp. 22,2). Lammet, Jesus, sto sammen med de 144000 hjemme i Guds rike, på Sions berg, i det Himmelske Jerusalem. Og så står det videre: ”De hadde dets navn (Lammets navn) og dets Faders navn skrevet på sine panner.” Guds navn er et bilde på Hans karakter. Vi leser om det slik: ”Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham (Moses) og ropte ut Herrens navn. Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet” (2. Mos. 34, 5-6). Her ser vi at Guds navn har med Guds karakter å gjøre. Han er barmhjertig, nådig, langmodig, rik på miskunnhet og sannhet. De 144000 vil åpenbare disse karaktertrekkene i sine liv, en refleksjon av Guds karakter. De er Guds representanter på denne jorden.
Videre står det at de 144000 ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. I Bibelen er en kvinne et symbol på en menighet. (2. Kor. 11,2). En kvinne med hvit kledning er et symbol på en ren menighet (Åp. 12.1), og en kvinne med rød kledning er et symbol på en uren menighet (Åp. 17,5; Jes. 1,18). De 144000 har ikke gått kompromissets vei, de har ikke tatt del i den økumeniske bevegelsen, som er av katolsk, ikke Bibelsk opprinnelse, men de har stått fast på Bibelens sannheter, i kjærlighet til sannheten og til Jesus Kristus. De 144000 vil følge Jesus hvor Han enn går. Det vil ikke være svik i deres munn. De vil stå fast i motgang som i medgang. De vil ha de helliges tålmodighet, de vil, med Åndens kraft i deres liv, holde Guds bud og ha Jesu tro. (Åp. 14,12). Til slutt så sies det om de 144000 at de er uten lyte.
Vi har allerede sett at når de skulle ofre et lam i det Gamle Testamentet, så fant de et lam som var uten feil, uten lyte. Det skulle peke fram til Jesus som skulle leve et liv uten lyte. Det gjorde Han (Heb. 4, 15-16). Men så står det at de 144000 også vil være uten lyte. De vil være som Natanael. Jesus sa om ham at han var ”en ekte Israelitt som det ikke var svik i” (Joh. 1,48). De 144000 vil representere Jesus. De har gjort de nødvendige endringene i sine liv, de har erkjent sin synd, fått tilgivelse og fått kraft fra Herren til å leve et rettferdig liv for mennesker og for Gud. De har åpenbart Jesu karakter i sine liv, og til slutt vil de få Guds segl i sine panner. Da vil de være Guds barn for bestandig. Da har Gud anerkjent dem som sine for bestandig. Måtte du og vi være blant dem! Da er livet verdt noe. Et slikt framtidsperspektiv gir framtid og håp.
Det bør være klart for alle at de 144000 representerer både jøder og hedninger som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus og som har fått den Hellige Ånds kraft til å leve rettferdig for Ham. De 144000 kan ikke være jøder som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus. For de 144000 følger Kristus hvor Han går. De har sett Jesu kjærlighet. De har mottatt Jesu kjærlighet i sitt eget liv, og de gir denne kjærligheten videre til andre. De er lys for Jesus i en mørk verden. De er det åndelige Israel.
Vi leser litt mer om de 144000: ”Og jeg så en annen engel, som steg opp fra solens oppgang og hadde den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner. Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og førti tusen beseglede av alle Israels barns stammer.” (Åp. 7,2-4).
Det er helt klart at denne beseglingen av Guds barn skjer like før englene får beskjed om å skade jorden og havet. Det blir gjort like før Jesus kommer igjen. Vi snakker da om de syv plager som kommer fra Gud. Det står da at den første plagen vil ramme de som har tatt dyrets bilde og dyrets merke. Vi har også sett at denne testen angående dyrets merke, er den siste store testen på denne jorden, like før Jesus Kristus, verdens frelser kommer igjen. Det er like før de syv plagene kommer at Guds folk får Guds segl i sine panner, og plagene vil ikke direkte ramme dem, bare de som har tatt dyrets bilde og dyrets merke.
Disse menneskene kjenner Jesus og Jesus kjenner dem, og de følger hyrden, Jesus. (Joh. 10,27). De taler Jesu sak og Jesu sannhet. De er ledet av den Hellige Ånd. Det er disse som er det åndelige Israel. La ikke de falske profetene fortelle deg noe annet. Bibelen sier at de falske profetene er som padder, som bare snakker og snakker. De tar sine egne konklusjoner, og er fornøyde med det. Det er ikke sannhet i deres tale. Jesus sier: ”Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.” (Matt. 18,6). Vismannen Salomo skriver: ”Et falskt vitne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unna” (Ord. 19,5).
Har du lagt merke til at når Johannes lister opp Israels barns stammer, så er det ikke helt de samme stammene som var i det gamle Israel, heller ikke i rekkefølge. Nei, Dan og Efraims stamme er borte. Når Jakob skulle velsigne sine 12 sønner, som Israels 12 stammer er navngitt etter, ble Dan kalt for ”en slange på veien, en huggorm på stien” (1. Mos. 49,17). En sønne-sønn av Jakob, Josefs sønn (1. Mos. 48,5-6+14), som en av de 12 stammene er oppkalt etter, var Efraim. Bibelen sier om ham: ”Efraim er bundet til avguder, la ham fare!” (Hos. 4,17).
Alle de 12 stammene av Israels barn i Åpenbaringesboken, kapittel 7, vers 5-8, fikk Guds segl i pannen. Levi, prestestammen, som ikke var regnet med blant de 12 stammene i den Gamle Pakt, har kommet inn i stedet for Dan, og Josef har kommet inn i stedet for Efraim. I Åpenbaringsboken skrives det altså om 12 stammer, og i hver stamme var det 12000 mennesker. Derfor er de 12 stammene, som til sammen utgjør 144000, og som får Guds segl i sine panner, en beskrivelse av de menneskene, de 144000, som er uten lyte og som følger Lammet (Kristus) i ett og alt. De åpenbarer Jesu karaktertrekk i sine liv. De er Jesu gode vitner. De er det åndelige Israel. De kriger ikke slik Israels barn gjør i dag. Deres våpen er åndelige, ikke fysiske. Vi snakker her om mennesker i den Nye Pakt, ikke den Gamle Pakt. For de 144000 er de menneskene som ikke har tatt dyrets merke, og som lever når Jesus kommer igjen. Det er de som står på Sions Berg, frelst hjemme i Guds rike. Johannes beskriver denne seieren slik: ”Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over dyrets bilde og over dyrets merke og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper” (15,2). Så de hadde vært i kamp om dyrets bilde og dyrets merke, men i Guds kraft i sine liv hadde de vunnet seier.
Noen mener at de frelste skal bli rykket opp til Himmelen før dette med dyrets merke eller dyrets bilde inntreffer, men vi ser at de da taler imot Guds Ord.
At Guds barn vil bli konfrontert med dyrets merke, får vi også bekreftet litt senere i Åpenbaringsboken. Det står slik: ”Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble overgitt til dem å holde dom. Deretter så jeg sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde og som ikke hadde tatt imot hans merke i pannen eller på hånden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen år” (Åp. 20,4).
Bibelen sier også at alle små og store, rike og fattige, vil bli stilt ovenfor dette valget som har med tilbedelse å gjøre. (Åp. 13,16).
Så alle vil bli testet, både Guds barn og hedningene. Det er bare de som velger å være lojale mot Skaperen og tilbe Ham som himmelens og jordens skaper, slik vi gjør på Herrens hviledag, sabbaten – det er bare de som vil motta Guds segl i sine panner. De andre vil ta dyrets merke. Det er forskjellen, og det valget vil avgjøre deres evige skjebne. Hvilken autoritet ønsker du å tilbe og tjene?
Vi er klar over at det blir vanskelig for mange å godta dette, men vi har nå klart sett at Jesus har brutt ned skilleveggen mellom jøder og hedninger, og at vi alle er ett i Jesus Kristus. Hvorfor skal vi gå imot Jesu lære og sette opp vår egen skillevegg igjen, og tro at det bare er jødene som utgjør de 144000 og som får Guds segl i pannen? Det fører mennesker på villspor. Guds barn er på forskjellige plasser og i forskjellige kirkesamfunn over hele jorden, men de vil til slutt ha ”et samstemt sinn”, som på pinsefestens dag (Ap.gj. 2,1), for Bibelen sier at det til slutt vil bli én hjord og én hyrde (Joh. 10,16).
Jesus advarer de som tror at Jesus kommer ned på jorden, når Han nå kommer for å befri sitt folk. Han sier det bl.a. slik: "Om de da sier til dere: Se, Han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, Han er inne i kamrene, da tro det ikke! For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matt 24.26).
At Jesus ikke kommer ned på jorden, når Han kommer for å befri sitt folk, blir klart beskrevet i 1. Tessalonikerbrev, kapittel 4, versene 15-17:
"For dette sier vi dere med et ord fra Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ikke på noen måte komme i forveien for de døde; for Herren selv skal komme ned fra Himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå; deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer, OPP I LUFTEN for å MØTE HERREN (i luften), og så skal vi alltid være med Herren."
Denne teksten sier veldig klart at det er ikke noen som blir rykket opp til Himmelen før på oppstandelsens dag. De frelste som da lever, skal ikke på noen måte bli rykket opp før de som er i gravene har stått opp. Vi leste jo at de frelste som har ligget i gravene først skal oppstå, og så skal de sammen med de troende som da lever på jorden, rykkes opp i luften, for å møte Herren i luften. De frelste skal altså først til Himmelen. Jesus bekrefter også dette slik:
”I Min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde Jeg sagt det til dere; for Jeg går bort for å berede dere et sted; og når Jeg er gått bort og har beredt dere et sted, kommer Jeg tilbake og vil ta dere til Meg, for at også dere skal være der Jeg er.” (Joh. 14, 2-3).
Så da Jesus fór opp til Himmelen, sa Han altså at Han gikk bort for å berede et sted for oss. Han har lovt å komme tilbake for å ta oss dit Han gikk for å berede et sted for oss. Altså til Himmelen. Så de frelste skal først til Himmelen. Bibelen sier at de skal være der i 1000 år (Åp. 20, 4). Etter tusen år i Himmelen, vil Gud skape en ny himmel og en ny jord hvor de frelste skal bo. Dette beskrives slik:
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet var ikke mer.” (Åp. 21.1)
Vi leser også at etter de 1000 år vil det Nye Jerusalem komme ned fra Gud som en brud som er pyntet for sin brudgom, sammen med alle de hellige. ”Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av Himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom.” (Åp. 21,2). ”På den dag skal Hans føtter stå på Oljeberget… og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest… Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud.” (Sak. 14,5).
Legg merke til at Herren skal komme fra Himmelen ned på Oljeberget med alle de hellige. De frelste har da vært i Himmelen i 1000 år og holdt dom. De har fått sett inn i Himmelens bøker at dommen er rettferdig, og sett hvorfor de ufrelste ikke ble frelst. Så det er etter de 1000 år at Det Nye Jerusalem vil komme ned fra Himmelen, ned på Oljeberget, som da har delt seg i to. Vi leste at Det Nye Jerusalem er kledd som en brud som er pyntet for sin brudgom. Djevelen vil omringe den elskede stad med alle de frelste for å innta det og erobre det. Bibelen forteller i klartekst hvordan det utfallet vil bli:
”Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende…” (Åp. 20.5).
Her ser vi at de ugudelige vil stå opp av gravene etter de 1000 år.
”Og når de tusen år er til ende skal Satan løses fra sitt fengsel. Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand.” Åp- 20, 7-8.
Satan har vært bundet i 1000 år, men nå løses han fra sitt fengsel, og fordi de ugudelige har stått opp fra gravene får han plutselig mange å forføre. Han vil samle folk fra alle hjørner, Gog og Magog. Her er Gog og Magog-krigen, etter de tusen år. Mange som leser Esekiels bok, kapittel 38 og 39, tror at Gog og Magog-krigen er nå, før de 1000 år, men leser en dette i lys av Åpenbaringsbokens 20. kapittel, vers 7-9, så ser en klart at Gog og Magog-krigen er etter de 1000 år. Satan vil samle alle de ugudelige for å innta det Nye Jerusalem som har kommet ned fra Himmelen, fra Gud, sammen med alle de hellige som har vært der i 1000 år. Bibelen beskriver Satans krigstog slik:
”Og de (de ufrelste med Satan og hans engler i spissen) drog opp over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.” (Åp. 20,9).
Her leser vi om den elskede stad – Det Nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen fra Gud. Det er det vi venter på, ikke det tredje tempel som skal bygges her på jorden av mennesker. Etter de tusen år vil det skje.
Vi leste i det siste skriftstedet at ilden fra himmelen fortærte dem (de ugudelige). Johannes beskriver denne straffen i ildsjøen slik:
”Døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død, ildsjøen.” (Åp. 20,14). Litt senere skriver han slik: ”Men de feige og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.” (Åp. 21,8).
Så de ugudelige vil bli fortært, de vil ikke bli mer. Det er mange som tror at de skal pines i all evighet. I de fleste Biblene står det at ”de skal pines dag og natt i all evighet.” Det står slik: ”Og Djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.” (Åp. 20, 10). Men dette ordet evig kommer av grunnteksten ”Aion”. Betydningen av dette ordet er ”lang tid”, ”levetid”, evighet”. Dette passer med resten av Bibelen som sier at de skal straffes etter sine gjerninger (Åp. 20,12-13), og de skal brenne som et halmstrå. (Se senere). Men straffen ender med døden, ikke med evig liv – evig liv i pine. At mennesker skal pines i all evighet passer ikke med Jesu kjærlighet. Synden skal bort, og derfor vil Han skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. (2. Pet.3-13). Johannes sier også at ”den som har Sønnen, den har livet. Den som ikke har Sønnen, den har ikke livet.” (1. Joh. 5,12).
I begynnelsen sa Gud: ”Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø” (1. Mos. 2,17). Men Djevelen sa til kvinnen: ”Dere skal visselig ikke dø” (1. Mos. 3,4). Dette var Satans første løgn på denne jorden. Denne løgnen har banet veien for spiritismen og læren om sjelens udødelighet. Bibelen sier: ”Livet er i blodet”, eller ”livet er blodet” (1. Mos. 9,4; 5. Mos. 12,23). Når mennesket dør så dør hele mennesket, ånd sjel og legeme. Hadde Adam og Eva tatt av livets tre, hadde de levd evig, men de gjorde ikke det. (1. Mos. 3,22-24). Det er først på den nye jord at de skal spise av livets tre og leve evig (Åp. 22,2). Dessuten gjør Bibelen det klart at kun Gud har udødelighet. Det står slik: ”Han som er kongenes Konge og herrenes Herre, Han som alene har udødelighet.” (1. Tim. 6,15-16). Han alene har udødelighet. Vi er dødelige, hele oss. Det er ikke slik at når vi synder, så er det bare legemet som synder, og så er sjelen fortsatt fri for synd. Det er Platons tanke, ikke Bibelens tanke. Bibelen sier: ”Den som synder han skal dø” (Esek. 18,20). Bibelen sier også at det er først når Jesus kommer igjen at dette dødelige vil bli ikledd udødelighet. Det står slik: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i et nu, på et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet” (1. Kor. 15,51-53). Dette gjelder de frelste, når Jesus kommer igjen. Her står det tydelig at vi er dødelige, og at dette dødelige skal bli ikledd udødelighet.
Det er så oppmuntrende å lese om at Gud vil skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor – etter de 1000 år. Johannes skriver litt om denne nye tilværelsen, slik: ”Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem; og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.” (Åp. 21,3-4). Det er dette vi ser fram til, at Gud vil skape et nytt Eden – den nye jorden. Da har Herren ført oss tilbake til det opprinnelige, slik det var i begynnelsen da Han hadde fullført skapelsen, hvor Han sier at alt var såre godt. (1. Mos. 1,31).
Vi leser videre: ”Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.” (Joh. 21,1).
Gud vil skape en ny himmel og en ny jord. Denne jorden vil bli borte. Har du tenkt på det? Hvor er helvete og pinen da? Nei, da er det ikke noe helvete og pine mer. Alle de ufrelste ble oppbrent i ildsjøen før Herren skaper en ny himmel og en ny jord. Vi leste jo at de ufrelste ble fortært. Malakia skriver at de ugudelige skal brenne som et halmstrå. Det står slik: ”For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.” (Mal. 4,1). Roten er Satan og grenene de ugudelige. Alle skal brenne. Det ender med døden. De skal brenne som halm, og i vers 3 står det at de skal bli til aske.
Satan skal også brenne og bli til aske. Profeten Esekiel beskriver dette slik: ”Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg; jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. Alle som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg; en redsel er du blitt, og du er blitt borte – for evig tid.” (Esek. 28, 18-19).
”Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal oppbrennes.” (2. Pet. 3,10).
Salmisten David skriver: ”Men de ugudelige skal gå til grunne. Herrens fiender skal bli borte som englenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.” (Sal. 37,20).
”Gud la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og har dermed satt dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.” (2. Pet. 2,6).
”Liksom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff.” (Juda vers 7).
Her leser vi at disse byene skulle lide en evig ilds straff, men det brenner ikke i disse byene i dag. Ilden stoppet når det ikke var mer å brenne. Det ble til aske. Slik vil det også bli etter de 1000 år, når de ugudelige får sin straff. De blir straffet etter sine gjerninger, og når de har fått sin straff i ilden, så ender det med døden.
”Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2. Pet. 3, 13).
Når Gud skal skape en ny jord, hvor er de ugudelige da? Vi har tidligere lest at den første jord var borte. (Åp. 21.1). Da er også de ugudelige borte, for de vil ikke være på den nye jord. På den nye jord vil det ikke være mer synd, pine, skrik og urettferdighet. Det er kun de som har tatt imot Jesus Kristus som deres personlige frelser i tro, som vil være der, sammen med den himmelske hærskare. Vi leste jo nettopp at på den nye jord, der vil de rettferdige bo.
Gud kjenner hjertene, og blant katolikkene, lutheranerne, jødene, muslimene, muhamedanerne, hinduene, frimurerne osv. finnes det ærlige og oppriktige mennesker som ikke har sett hele sannheten fra Guds Ord, men som har fulgt Jesus oppriktig så langt de har sett lyset fra Guds lampe. Gud ser deres oppriktighet, og Han vil dømme rettferdig. Men vi lever nå i en tid hvor tre budskaper skal forkynnes, slik vi finner dem i Åpenbaringsbokens 14. kapittel, vers 6 -12 og kapittel 18, vers 4. Disse budskapene inneholder et nådebudskap og et advarselsbudskap. De skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag. Disse budskapene setter mennesker på valg, enten om de vil tilbe ”dyret og ta dets merke” eller om de vil tilbe Skaperen. (Åp. 13, 15-16).
Det er en bevegelse i gang over hele verden som nå forkynner disse tre budskapene, og akkurat som den Hellige Ånd kom over disiplene på Pinsefestens dag, så sier Bibelen at det vil bli en ny Pinsefest. Den Hellige Ånds utgytelse på Pinsefesten blir betraktet som tidligregnet og utgytelsen av den Hellige Ånd i endens tid blir betraktet som senregnet. (Jak. 5, 7-8). La oss alle ta et klart standpunkt for Frelseren, Jesus Kristus, slik at vi kan bli med i denne bevegelsen!
De siste begivenhetene på denne kloden vil avsluttes i hast, så la oss ydmyke oss og ta imot frelsens gave! De vanskelighetene vi går igjennom her er som ingenting å regne i forhold til den herlighet som venter Guds barn! La oss takke Gud for den fantastiske framtiden Han har beredt for oss! Vi håper å møte deg der!
Les mer om dette emnet i heftet Kongen Kommer, og Israel i endetidenMed vennlig hilsen
Abel og Bente Struksnes