[Makt-Eliten Del 1] [Makt-Eliten Del 3] [Makt-Eliten Del 4] [Hovedside]

"Det er en storslått tanke: En Ny Verdensorden, der de forskjellige nasjoner blir trukket sammen i en felles sak, for å oppnå menneskehetens universelle lengsel etter fred og trygghet, frihet og lov og rett..." -USA's president George Bush i sin unionstale, gjengitt i Los Angeles Times, 18. februar 1991

Del Fire av Fire
Verdens herskere kommer sammen og planlegger - bak lukkede dører. De er i ferd med å knytte verden sammen gjennom sterke forbund og allianser. De går inn for en europeisk og global samling. Hvorfor? Hvem står egentlig bak planene? Hva legges det opp til?

MAKTELITENS FRED - GUDS FRED

Å vende seg bort fra synden, og ta imot Jesu tilbud om frelse i tro, vil også gi fred i sinnet. «Da vi altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,» sier apostelen Paulus.[170]

Den fred som verdens makter forsøker å få til på et papir, er upålitelig. De skaper ikke fred, men gjør mennesker til slaver under et meget omfattende kollektivt menneske-produsert lovverk.

Å vite at en er tilgitt og akseptert hos Gud, vil gi ro og fred i sinnet. Det er kun Guds fred i sinnet som er ekte og pålitelig, og den freden bør vi ta imot - til vårt eget og andres beste.

Til de som har tatt imot Jesu frelse i tro, sier Jesus: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg dere. Deres hjerte forferdes ikke og reddes ikke.»[171]

KONSEKVENSER

Å si ja til Jesus vil få konsekvenser i vårt liv. Det vil medføre at vi ikke lar selvet råde, at vi sier nei til kjødets lyst og verdens fornøyelser og fristelser, og ja til Ånden. Kjødets natur vil vi ha med oss så lenge vi lever her på jorden, men vi skal ikke la den råde i vårt sinn. Vi må la den Hellige Ånd få innpass i vårt sinn, slik at vi kan få del i Guddommelig natur.[172] Og vi vil ha del i Guddommelig natur så lenge vi holder oss nær til Jesus og gjør Hans vilje.

Når vi lar Ånden råde i vårt sinn, vil vi vende oss bort fra urenhet, lureri, snyting, hor, begjær og alt som har med synd å gjøre. Vi vil ikke lenger ha kjærlighet til verdens lyster, men til Kristus. Vi vil få et nytt sinn, nye hensikter og nye motiver. Mennesker vil se at det har skjedd en forandring i våre liv. Åndens frukt vil fremkomme i våre liv, slike som kjærlighet, glede, fred, langmodighet, godhet osv.[173] Det skjer med andre ord en karakterendring i våre liv. Vi vil med glede la Jesus bli representert i våre liv i hverdagen, og ikke ta del i verdens lyster og dens begjær. Dette kan vi ikke klare alene, men i våre anstrengelser for å motstå Satans fristelser og leve for Kristus, kan vi forene vår svakhet med Jesu styrke.[174]
Vi må ha en stadig forbindelse med stammen (Jesus.)

STADIG FORBINDELSE

Akkurat som grenen må ha kontakt med stammen for å leve, slik må også vi ha kontakt med Jesus for å få åndelig næring og kraft til å stå imot Djevelens listige angrep. Når Jesus blir i oss og vi i Ham, ved den Hellige Ånds hjelp, da kan vi seire som Jesus seiret. Det er den forbindelsen vi stadig må ha i orden, for å være rede når Jesus, Frelseren, snart kommer for å hente sine.[175]

Har du bestemt deg for å følge Jesus helt og fullt, og la Ånden råde i ditt liv og ikke kjødet?

Kristi eksempel viser oss at vårt eneste håp om seier består i en uavbrutt motstand mot Satans angrep. Derfor må vi stadig ta imot den forvandlende kraften som Gud vil gi til oss gjennom den Hellige Ånd. Det er den kraften vi trenger for å motstå synd og frafall. Har du oppdaget denne kraften i ditt eget liv? Har du opplevd gleden ved å vinne seier over synd og fristelse som møter deg? Når det erfares i våre liv, kan vi sanne Bibelens ord: «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er borte, se, alt er blitt nytt!» Og: «Får Sønnen frigjort deg, da blir du virkelig fri.»[176]

FORVANDLINGEN MÅ SKJE NÅ!

Du ser, denne forvandlingen i vårt sinn og vedvarende seier over synd må skje her, før nådetidens slutt, forat vi må være rede når Jesus kommer igjen. Apostelen Johannes sier det slik: «Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke.»[177] Dette skriftstedet forteller oss at så lenge vi holder oss nær til Jesus, og lar Ånden råde i våre sinn, vil vi avsky synden. Vi vil ikke synde. «Dette er harde krav», sier du kanskje. Men da vil jeg spørre deg: Hvis du er født på ny og har den sterkeste på din side, skulle du da tvile på at du kan fortsette å seire over den motstanderen som Jesus har seiret over? Husk på at med Jesus ved din side kan du hente hjelp fra ham som har «all makt i himmel og på jord.»[214]

«Men jeg synder likevel,» sier du kanskje. Vel, skyld da ikke det på Jesus. Fordi, hvis vi synder, så er det ikke fordi Jesus ikke kan hjelpe oss, men fordi vi har kommet bort fra hans nærhet og «tatt skjeen i vår egen hånd.» Vi har glemt hans hjelp. Da må vi komme til Jesus på nytt, bekjenne vår synd, og ta imot Jesu tilgivelse, nåde og frelse. Når dette er gjort må vi ikke bare skjerpe oss, men helt og fullt - med Helligåndens hjelp - leve slik at vi forblir i denne rene tilstanden. Vi må ha Jesu rettferdighets kappe på oss, fordi Bibelen sier at «intet urent skal komme inn der» (i Guds rike).[178]

Jesu rettferdighets kappe kan vi ikke få hvis vi har bare én uoppgjort synd i vårt liv. All synd må bekjennes og bli renset bort i Jesu blod, forat vi kan finne nåde hos Gud.[179]

«Men hvorfor må denne forvandlingen og beredelsen skje nå?» spør du kanskje litt nølende. Vel, vi må ha en stadig og klar overgivelse til Jesus, fordi, når Jesus kommer, så kommer Han ikke for å rense oss fra våre synder, fjerne defektene i vår karakter eller for å helbrede skrøpelighetene i vårt temperament og våre tilbøyelighe ter. Forvandlingen må, med den Hellige Ånds hjelp - skje NÅ - før gjenkomsten.[180]

La derfor ikke synden ligge som en surdeig i ditt liv. Gå til Gud i bønn, bekjenn din synd, og be om at Jesus må tilgi deg. Be samtidig om kraft til ikke å gi etter for fristelser som møter deg, og la dine handlinger være i samsvar med dette. Med en slik erfaring og innstilling i ditt liv, vil den gamle surdeigen bli renset ut, så du kan være en ny deig. Be så Gud om hjelp til å forme deigen etter Hans vilje.[93]

GUDS SEGL

Vi må ha denne overgivelsen til Jesus for å få Guds segl. Guds segl er et tegn på Guds anerkjennelse av sine barn. Bibelen sier at de som omvender seg og kommer til troen på Kristus, har blitt lovt den Hellige Ånd som et segl. Den troende har den Hellige Ånd som et segl i sitt liv, så lenge han/hun holder seg nær til Kristus og gjør Hans vilje.[182]

Men nå skal vi se på den siste beseglingen som Guds engel utfører. Denne beseglingen gis til de levende troende like før Jesus kommer igjen. Dette seglet gis med andre ord til de som allerede har Guds Ånd; som reflekterer Guds vilje/Guds bilde i hverdagen, i sine tanker, ord og gjerninger, og som oppløfter Jesus Kristus som frelser med klar røst.[183]

Bibelen sier at Guds engel vil sette Guds segl i pannen på dem som sukker og jamrer over de vederstyggelighetene som finnes/praktiseres blant dem som bekjenner seg til å være åndelige ledere for Guds folk. Bibelen avslører disse vederstyggelighetene, som også idag finnes blant presteskapet.[184]

Guds segl i pannen er et merke som engler, men ikke det menneskelige øye kan lese. Derfor vil de 6 englene som har et ødeleggelsesredskap i sin hånd - og som kommer like etter engelen som besegler Guds barn i pannen - se merket på Guds barn og ikke skade dem.[185] Derfor, når de 6 englene med ødeleggelsesredskapet i hånden kommer, nytter det ikke å vise fram tittelen sin. Da er det ingen garanti for menighetens øverste ledelse, prestene eller menighetstjenerne. Bibelen avslører at det er de som har sett sannheten og hatt lyset, men ikke levd opp til det, som vil bli slått ned med døden til følge. De har sett sannhetens lys i Guds ord, men har ikke latt lyset skinne klart. De har istedet tatt på seg fine drakter og virket bak utvendig fine kalkede vegger. De har forkynt liberal teologi, et lettvint frelsesbudskap og vært falske hyrder. De har gjort store misgjerninger og vederstyggeligheter, og ledet folket bort fra Bibelens sannheter. På grunn av deres falskhet, store misgjerninger og villedelse «er staden full av urettferdige dommer.»...»Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode,» sier Herren.[186]

Dette vil selvfølgelig bli en forferdelig opplevelse. Det er derfor viktig for oss å leve så nær til Jesus Kristus at vi, når tiden kommer, kan være blant dem som får Guds segl i pannen, og dermed unngår å gå fortapt.

Men tilbake til Guds segl. Guds segl i pannen er derfor «ikke et segl eller merke som mennesket kan se, men en befestelse i sannheten, både intellektuelt og åndelig, så Guds barn ikke kan bli rokket.»[187]

De som ikke stoler på seg selv, men som ydmyker seg for Gud og renser sine sjeler ved å lyde sannheten - disse tar imot det himmelske preg og bereder seg for å ta imot Guds segl. Når stemplet blir innpreget i deres panner, fortsetter deres karakter å være ren og uplettet i all evighet.

«Guds segl» er det motsatte til «dyrets merke». Bibelen åpenbarer at dyrets merke vil bli framsatt før nådetiden slutter og før Jesu gjenkomst.[188] Derfor legger Bibelen spesielt vekt på at de som «hadde seiret over dyret, og over hans bilde, og over hans merke, og over hans navns tall, de sto på glasshavet med Guds harper i hånden.»[189] Johannes ser de som seirer over dyrets merke stå foran Jesu trone, som er i himmelen.[190] De hadde seiret. Det forteller at de hadde vært i kamp. De frelste, som lever når Jesus kommer igjen, vil derfor ha vært igjennom den store testen med dyrets merke.

Guds segl eller dyrets merke; dette vil bli den store testen som avgjør vår evige skjebne. «Dette er testen som Guds folk må ha før de blir beseglet. Alle som viser lydighet til Gud ved å holde Hans lov, og som nekter å godta den falske sabbaten, vil stille seg under Guds fane, og vil motta den levende Guds segl. De som viker bort fra sannheten, som har guddommelig opphav, og aksepterer søndagssabbaten, vil motta dyrets merke.»[191]

Nå er det tiden til å berede seg. Guds segl vil aldri bli satt på en uren manns og kvinnes panne. Det vil aldri bli satt på pannen til den mann eller kvinne som er ærgjerrig og elsker verden. Det vil aldri bli satt på menn og kvinner med falske tunger eller bedragerske hjerter. Alle som tar imot seglet, må være uten flekk og lyte for Gud - slike som har himmelen som mål.

Jeg vet at det er mange som synes dette er for drøyt, men Bibelen åpenbarer at det vil bli slik.[192]

Men kjære leser! Fortvil ikke, gå fremad i tro! Hvis du blir mismodig og fristet til å gi opp, husk på at når vi i oppriktighet roper til Gud om hjelp, hører Han oss, og vi kan få all den hjelpen vi trenger for å leve et liv i seier over den Onde.

EVIG LIV ELLER EVIG DØD

Bibelen åpenbarer at det foregår en undersøkende dom i himmelen nå.[193] Når Jesus kommer igjen for å ta de frelste til himmelen, der hvor Han er,[194] vil det derfor være for sent å omvende seg. Da vil det allerede være bestemt hvem som skal være med og hvem som vil gå fortapt. Noen vil få evig liv, men langt de fleste vil dessverre gå fortapt. For disse vil livet ende med døden - i ildsjøen. Ildsjøen er det samme som helvete. Helvete er ikke, som noen forkynner, en tilstand hvor mennesker ligger og vrir seg i pine og fordervelse i all evighet. (Det minner ikke om en kjærlig Gud). Helvete/ildsjøen er en tidsbegrenset pine/straff som slutter med døden.

Gud som er kjærlighet ønsker at alle mennesker skal bli frelst, men alt for mange har selv valgt å stå imot Gud og ikke ta imot frelsens gave. Bibelen sier at disse skal dømmes etter deres gjerninger. Noen vil derfor få en lang straff og noen en kort straff, noe Gud vil tilmåle rettferdig for enhver. Bibelen sier at de skal brenne som et halmstrå, og straffen er slutt når «halmstrået» er utbrent. De skal bli til aske.[195]

De ugudelige får derfor ikke noe evig liv (i pine). Det er kun de frelste som får evig liv. Derfor sier Bibelen klart at «ildsjøen er den annen død».[195] Med det vil årsaken til alt det onde her på denne jorden utryddes, sammen med de som har valgt å stå Gud imot. Alt på denne jorden vil smelte i brann, og Gud vil til slutt skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.[195] Når årsaken til det onde er borte, vil derfor døden ikke være mer, heller ikke sorg og skrik og pine. Da vil de frelste være i Guds og Kristi nærhet, frelst og fri hjemme i Guds rike. Det er det vi ser fram til.[196]

HVA VENTER DU PÅ?

Vi lever i en endetid, en ventetid og i en nådetid. Tiden er kort. Menneskets levetid er kort, og Guds verk skal avsluttes i hast.[197] Livet er for alvorlig til å tøyses bort med tomt snakk, eventyr, kjærlighetsromaner, sex-filmer, konkurranser osv. osv. Det fokuserer ikke på Jesus Kristus og det evige livet, det forbereder oss ikke for Jesu gjenkomst. Vi må bestemme oss for å ta avstand fra verdens fornøyelser og vie vårt liv til Skaperen og Frelseren. Vi må bli født på ny![178]

Hvis du forstår at ditt liv ikke er som det bør være, er Peters appell til folket på Pinsefestens dag like aktuelt for deg idag: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave!»[199] Og så står det senere i denne beretningen:»De som nå tok imot hans ord, ble døpt.»

Hvis du ikke er døpt med Bibelens dåp = troens dåp, men du ønsker å bli et Guds barn, så gjelder de ordene som ble sagt til Paulus, også deg: «Hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn!»[200]
Jesu dåp - en begravelse i vannet.

JESU DÅP - BEGRAVELSE I VANNET

Bibelen sier ikke at enhver blir salig i sin tro, slik som mange tror. Jesus sier derimot at «ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.»[201] Bibelen sier også at det er «én Herre, én tro og én dåp.»[202] En riktig Bibelsk dåp foregår når et menneske har hørt evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, og tar imot Jesus som sin personlige Frelser - i tro.[203] Selve dåpen utføres ved at dåpskandidaten begraves i vannet; et symbol på at synden blir begravd i vannet, og at den døpte står opp til et nytt liv med Kristus. Det betyr også at du ved denne symbolske handlingen viser hva som har skjedd inni deg, at du tror på at Jesus døde, ble begravd og oppsto fra graven for din skyld.[204] Jesus selv tok denne dåpen (selv om han ikke trengte den) som et eksempel for oss, for at vi skal følge etter i Hans fotspor.[205]

Når vi har bestemt oss for helt og fullt å følge Jesus, og har tatt denne dåpen, har vi også blitt lovt å få den Hellige Ånd, som er en kraft i den troendes liv til å motstå fristelsene som møter oss.[199]

TROEN OMSATT I GJERNINGER

Men den som er født på ny vil ikke stanse med en omvendelseserfaring.[162] De vil dele det de har fått med andre. Men menneskene har ikke noe lys i seg selv. Vi har tidligere sitert Paulus, som sa at det ikke bor noe godt i mennesket.[215] Derfor, uten Kristus og den Hellige Ånds innpass i våre liv er vi som en veike, som ikke er tent, som månen, når den vender seg bort fra solen; vi har ikke en eneste lysstråle å sende ut i verdens mørke. Men når vi vender oss mot rettferdighetens sol, når vi kommer i berøring med Kristus, da kan vi reflektere Hans lys i våre liv til andre.

Det lyset den omvendte har fått fra Jesus, vil en altså ikke ha for seg selv. Jesus bød ikke disiplene: «Forsøk å få lyset til å skinne! Nei, Han sa: «La det skinne!» Derfor, dersom Kristus bor i hjertet, så er det umulig å skjule lyset av Hans nærværelse. Dersom de som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere ikke er verdens lys, så er det fordi den livgivende kraften har forlatt dem. Dersom de ikke har noe lys å gi til andre, så er det fordi de ikke har noen forbindelse med lysets kilde.

Derfor, når den Hellige Ånd har fått innpass i den troendes sinn, vil det bli en naturlig konsekvens og glede for dem å spre sannhetens lys til andre. Dette vil igjen si at vi ikke trenger å gå til presten eller til menighetsrådet for å få tillatelse til å virke for Jesus. Det er Jesus Kristus, verdens Frelser, som har gitt oss denne oppgaven å være lys for Ham.[206]

Det personlige vennskapet med Jesus vil også gi deg lyst til å virke for Ham. Paulus sier det slik: «Men dersom hans Ånd som oppvakte Kristus fra de døde, bor i dere, da skal han som oppvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»[207]

Når den Hellige Ånd får lov til å virke i oss, så vil vi ikke lenger bli i en Laodikea-tilstand (sløvhetstilstand), men bli som levende stener for Kristus.[208] Vi vil ikke holde budskapet om frelsen i Jesus Kristus for oss selv, men med Guds hjelp dele det med andre - på hver vår måte.
Det gjøres gjentatte forsøk på å dysse ned de
som forkynner et klart, Bibelsk budskap om
frelser fra synd, og som samtidig oppfordrer
menneskene til å komme ut fra Babylon

DE 3 ENGLEBUDSKAPENE

Kjære leser! Det er svært mye som taler for at Bibelens endetidsprofetier nå oppfylles i rask rekkefølge. Det betyr videre at striden mellom Gud og Satan snart er slutt. Jeg vil derfor til slutt oppmuntre deg til å GÅ UT å forkynne de 3 englebudskapene i Åpenbaringens 14. kapittel, versene 6-12. Der leser vi (konsentrert) om Guds aller siste budskap som skal forkynnes for alle folk. Det er dette budskapet som Guds barn skal dele med verden. Det er en oppfordring til å forkynne det evige evangelium om frelsen i Jesus Kristus til hele verden. Det er et budskap om å frykte Gud, tilbe, lyde og ære Ham. Dette budskapet innbefatter også at vi skal opplyse verden om at dommens time har kommet. Regnskapsdagen er igang i himmelen.[209] Vi skal fortelle om Babylons falskheter og om farene med «dyrets merke», og hvilke konsekvenser det vil få å ta det. Vi skal sette mennesker på valg, slik som Elias gjorde (Elias budskapet),[210] enten om de vil ha Gud som autoritet og følge Hans bud, eller om de vil lyde dyret (pavemakten) og ta dets merke (søndagen som hviledag).

I kapittel 18, vers 4, er vi meget kraftig oppfordret til å GÅ UT fra Babylon (pavemakten og frafallen protestantisme). Det står slik: «GÅ UT FRA HENNE, MITT FOLK, FORAT DERE IKKE SKAL HA DEL I HENNES SYNDER, OG FORAT DERE IKKE SKAL FÅ NOEN AV HENNES PLAGER».[211] Hvis du og jeg anser oss for å være endel av Guds folk, så bør vi ikke gå med på å gå inn i ekumeniske forbindelser med pavemakten og frafallen protestantisme. Vi er på det sterkeste oppfordret til å gi en høy og klar advarsel om å GÅ UT fra dette falske systemet, som forsøker å samle verden under falske, villedende og bibelstridige doktriner.
Verden trenger det avsluttende endetidsbudskapet,
slik vi finner det i Åpenbaringsbokens 14. Kapit-
tel, versene 1-12, og i 18. Kapittel, versene 1-4.

Når det 3-foldige budskapet i Åpenbaringsbokens 14 kapittel og budskapet om å gå ut fra Babylon blir forkynt med klar røst, da vil dette budskapet vekke verden. Menneskene vil bli satt på valg; politikere, religiøse ledere, industriarbeidere, bønder, fiskere, bankfolk - ALLE. Enhver må velge om de fortsatt vil bli styrt av Babylons falske system og vranglære, eller om de vil bryte ut og stille seg helt og fullt på Jesu side. Det vil koste å være annerledes idag, men har du valgt Jesus, så har du valgt livet, det evige liv.

Bibelen åpenbarer at det vil bli et skille. Dette skillet og denne brytningen har allerede begynt å vise seg. Ja, det er den prosessen som foregår nå. Vi ser det i de forskjellige kirkesamfunn og i samfunnet ellers. Vi må hver enkelt ta vårt valg - velge hvilken side vi vil stå på. Gud tillater at denne utrenskningsprosessen nå finner sted for å skille «slagget fra gullet». Bibelen gjør det klart at det kun vil bli en rest eller en levning som ikke vil la seg bli styrt av maktelitens sentraliserte, internasjonale system. De vil heller ta sin tilflukt til Herren, og stole på Ham i stedet for på mennesker.[212] Det er de som vil seire i denne prøven, fordi de har overgitt seg helt til Jesus. De har fått Guds Ånd, og følger i Hans fotspor. Det er «de som har de helliges tålmodighet, som holder Guds bud og har Jesu tro.»[213]

JESU DISIPLER HAR DEN STERKESTE PÅ SIN SIDE

Jesus er kongenes Konge og herrenes Herre. Den som har tatt imot Han i sitt hjerte og sinn, har samtidig fått et kall til å tjene. Ja, det er slik at enhver som har blitt født på ny er under Guds kommando med en stående ordre om å gå ut. Jesus har jo sagt: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere (sannheten om sabbaten er noe av dette). Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»[214]

Kan du tenke deg en kaptein i en militæravdeling, som kommanderer avdelingen sin til strid, og så blir avdelingen stående å diskutere (evt. i komiteer) om de skal reagere eller ikke?

HOLD UT!

At vi skal gå ut med Bibelens endetidsbudskap er derfor heller ikke noe vi trenger å be andre om tillatelse til. Det er noe vi skal gjøre. For vi tjener ikke først og fremst mennesker. Vi tjener ikke først og fremst hverandre. Først og fremst tjener vi Jesus.

Så hold ut i tjenesten, du som tjener Gud av et helt og oppriktig hjerte. Hold ut du som med Guds hjelp vil holde Guds bud og ha Jesu tro. Hold ut selv om du har sett små resultater i din tjeneste. Hold ut du som kjemper i bønn. Hold ut, for snart kommer Jesus igjen. Det er de som holder ut helt til mål, som vil møte Jesus med glede. Måtte du være blant dem!

Vennlig hilsen Abel Struksnes


Henvisninger:

1. Pat Robertsen: «Den nye verdensorden», s.16 og 17
2. Avisen «Dagen» 28.12.91
3. Robert Eringer: «The Global Manipulators», s.26, sitat fra konfidensiell rapport fra møtet i sept. 1957.
4. Eringer s.26
5. Avisen «Klassekampen» 23.03.91 og 30.08.92, «Spotlight» 04.01.91
6. Nyhetsbrev fra Kristen Informasjonstjeneste, jan./feb. 1995, s.3.
7. Trilateral Commision: «Trilateral Commission», 15. mars 1973, s.1-3
8. B.M. Goldwater: «With no Apollogies», s.299
9. Bekreftet ved personlig samtale med en Stortingsrepresentant i 1994.
10. Utdrag av Europabevegelsens norske avdelings beretning for perioden 14. feb. 1969-25. feb. 1970.
11. «Sentrumsalternativet» av Eiliv Bakke.
12. Jack Harris: «Freemasory: The Invisible Cult in Our Midst», s.33
13. Samme s.34
14. «Blue Lodge and Chapter Masonry», s.67-172
15. «Frimurerhåndboka», The Masonic Report, av C. F. Mc Quaig, s.183
16. Benjamin Disraheli: «Coningsby», s.233
17. Carrol Quigley: «Tragedy and Hope», s. 324
18. J.H.M.D'Aubigne, «History of the Reformation», bind 7 kap.6.
19. Samme, bind 6 kap.3
20. Samme, bind 6 kap.9
21. Fra de Lutherske Bekjennelsesskrifter, selve bekjennelsen; Konkordieboken, norsk utgave, 1957, s. 539
22. Åp. 13.1-8; Dan. 7. 19-25; Åp. 17. kapittel
23. Daniels bok (Dan.) 7.14
24. Åpenbaringsboken (Åp.) 13.3
25. Åp. 13.18
26. Åp. 13. 16 og 17
27. Dan 7.25
28. Åp. 13. 3
29. «The Sunday Telegraph», 25/10-91; «Se opp for en Katolsk Europeisk Union», av K.R.Nilsen og A.Struksnes, s.1.
30. «Sydsvenskan», 16.10.91, under rubrikken: «Vägen till EG går via Rom».
31. Det katolske bladet «The Missionary», juni 1909, s. 69
32. Pave Leo XIII, hyrdebrev av 1890
33. Catolic World XI, nr. 64, 1870
34. Avisen «Dagen», 25. sept. 1995
35. Adolf Hitler, s. 171, utgitt av Exeter Books, New York. Samt: «The secret mystery of the jesuits, av Edmund Paris
36. Smokescream s. 20 av Jack Chick
37. «The Nazi Persecution of the Churches» av J.S. Conway s. 25.26 og 162.
38. DER VOELKISCHER BEOBACHTER, Jan. 14,1934.
39. «The Kaisers Memoirs, s. 211, Harper & Bros. 1922
40. «Daily Telegraph, 4/7-94; «Dagen» 5/7-94
41. Brev til Abel Struksnæs fra riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn, 22-08-1994
42. Den Katolske Kirkes Katekisme s. 474
43. Den Katolske Kirkes Katekisme s. 477
44. Den Katolske Kirkes Katekisme s. 470
45. T. W. Callaway: Romanism vs. Americanism, 1923, s. 58-61
46. «Mens vi venter», nr. 3, 1992, s. 25+26; Jim Arrabido: På video-kassetten «the jesuits».
47. «Ceremony of induction and extreme oath of the jesuits: Library of Congress Catalog Card, nummer 66-43354.
48. Texe Marrs: All Fall Down; The Plot to Crown the Pope the Prince of Peace.
49. Texe Marrs: Flashpoint, aug. 1995. s. 3.
50. Tore Sognefest: «Musikkens makt og den nye verdensorden», s. 181
51. «Mens vi venter», juli/aug. 1994, s. 12
52. «Vårt Land», 17/11-94
53. 1. Mos. 3.4.
54. 1. Mos. 2. 16+17
55. 5. Mos. 18. 10-12
56. Joh. ev. 3.16; Åp. 20.14
57. 1. Tim. 6.16
58. 1. Mos. 1.7; Predikerens bok 12.7
59. Predikerens bok 9. 5., 6. og 9. vers
60. Esaias 38.1
61. 2. Tess. 2.9
62. Åp. 16. 13+14
63. Luk. 9.42
64. Tore Sognefest: «Musikkens makt og den nye verdensorden, s. 182
65. «Et annerledes evangelium». En video om «Toronto-velsignelsen», av Alan Morrison
66. «Mens vi venter», nr. 2, 1992, s. 23
67. Matt. ev. 7. 15-20; Ap.gj. 5.32
68. Ap.gj. 5.32; Heb. 5.9
69. 1. Kor. 14.40
70. 2. Kongeboks 5. kapittel
71. E.G.White: «Mot historiens klimaks», s. 454; Åp. 16.12-14; Åp. 17. 12+13
72. E.G.White: 2. bind til Selected Messenger s. 143
73. E.G.White: samme s. 141
74. Jakobs brev 4.4; 2. Krøn. 20. 35-37
75 Åp. 16.14-16; Åp. 17.12-14; Sal. 2. 2+3
76. Åp. 17. kap.
77. Åp. 17. 12-14
78. Abel Struksnæs: Video-kassetten: «Den store strid og Jesu gjennkomst» og «EU, og Den Nye Verdensorden.»
79. Åp. 18. kap. (se vers 23)
80. Catolic Record, London/Ontario, 1. sept. 1923
81. 2. Mosebok 20. 8-11.
83. Pater Brandy i en tale, gjengitt i the Elisabeth, N.J. News, 18. mars 1903.
84. Fra «Doctrinal Cathecism», s. 174 og «The Convert's Cathecism of Catholic Doctrine» (1977 utgave), s. 50
85. H. F. Thomas, kansler for kardinal Gibbons.
86. Isaac Williams: Plain Sermons on the Cathecism, s. 334. 336.
87. Adam Binney: Theological Compendium s. 180, 181.
88. Katekismenotat (22): «Sabbaten og søndag» av Odd Sverre Hove. «Dagen» 10/7-95
89. Markus ev. 2. 27+28
90. Joh. ev. 1. 1-3, 1. Mos 1. 26
91. 1. Mos 2. 3 og 2. Mos 20. 11
92. 3. Mos. 18.22; Rom. 1.22-27; 1.Kor. 6.9+10; 2.Mos. 20.13; Jer. 1.5.
93. 1. Kor. 5. 6-8
94. Ap. gj. 15.28
95. Esaias 2.22; Jeremias 17.5
96. Ap.gj. 5.29
97. Luk. 4.16

98. Matteus ev. 5. 17+18 99. Heb. 9. 24-28
100. Vårt Land. 12. sept. 1990
101. Dagen 6. april 1995 og 25. juni 1994
102. Dagen 7. jan. 1992
103. Avisen «Dagen», 29/9-1992
104. «Den sosiale dimensjon og det indre marked», s. 54
105. Niels Arbøl: Et nyt Europa s. 170. Forlaget Queewwood, 1991 - i en tale ved et seminar i Katowice i mai 1978.
106. Pave Johannes Paul II: «100 år» katolsk sosiallære, s. 16. København, Ansgarstiftelsens Forlag, 1991
107. Åp. 13. 15
108. Åp. 13. 15+16
109. «Den Katolske Kirkes Katekisme», s. 553; Texe Marrs: Flashpoint jan. 1995, s. 5, samt kassetten: «Hidden Messages in the New Catholic Cathechism. The Vatican agenda exposed». Avisen «Dagen» 6/10-92.
110. Åp. 17.18; Åp. 18.24.
111. Avisen «Dagen» 25/10-95; «Ravening wolves», av Monica Farrell, s. 39. (Ustasjhi er et annet navn for en katolsk handlingsplan).s.1. i samme bok.
112. Mot historiens klimaks s. 340+341
113. Luk. 4.8
114. Den Katolske Kirkes Katekisme, s. 249
115. Luk. 17. 3+4
116. Joh. 3.16
117. Se grunnteksten i Studiebibelen og King James version, ang. Joh. ev. 1.42 og Matt. ev. 16.18.
118. 1. Kor. 11. 23-29
119. Åp. 17. 1-4
120. Norvald Yri: «Dagen», 2. sept. 1995
121. Lukas ev. 4. 16; Markus ev. 16. 1+2; 1. Mos. 1. 14-19; 3. Mos. 23. 32; Neh. 13. 19
122. Åp. 13. 11
123. E. G. White: Mot historiens klimaks s. 340+341
124. Åp. 13. 16
125. Ellen G.White: Review and Herald, 2.Mai 1893.
126. Ellen G.White: 6. Testimonies s. 395
127. Salomos ordspråk 22.7
128. 1. Mos. 1.28; 1. Mos. 3. 17-19; 1. Mos. 11. 4-8
129. Luk. 9.23
130. Bl. a. i Åp. 13. 3-8
131. Åp. 13. 16+17
132. 5. Mos 6. 6-9; 2. Mos. 13.8-10
133. Åp. 14. 9-12; Luk. 18.8; Sef. 3. 12+13
134. ÅP. 14. kapittel
135. E.G.White: «Mot historiens klimaks», s. 466
136. 1. joh. 2. 4+5
137. 1. joh. 5. 3
138. E.G.White: «Mot historiens klimaks», s. 453
139. Matt. ev. 24.14
140. Matt. ev. 24. 37-39
141. Salmenes bok 102. 26+27
142. 2. Tim. 3. 1-5
143. 1. Tess. 5. 1-3
144. 1. mos. 2. 7; Pred. 12. 7; 1. Tim. 6. 16
145. Åp. 16. 13+14
146. Åp. 14. 12
147. Åp. 17. 12-14; Sal. 2.2; Åp. 13.15+16
148. Salmene 2.2
149. Ellen G. White: «Review and Herald», 13. okt. 1904.
150. Matt. 28. 18-20
151. Efeserne 6.12
152. Fra et brev Albert Pike skrev til den hemmelige organisasjonen «The Palladian Rite», 14. juli 1889, gjengitt i boken «Occult Theocracy», av Edith Starr Miller, s. 221.
153. William G.Carr: «The Conspiracy to Destroy All Existing Governments and Religions, s. 12, og fra boken: «The Curse of Canan», av E. Mullins, s. 54-55.
154. Albert Pike: «Morals and Dogma», s. 321-324.
155. «Occult Theocracy» av Edith Starr Miller, s. 220.
156. Ef. 6.12-18
157. Esaias 14.12-15; Esekiel 28.12-17; Åp. 12.7-9
158. Matt. 4. 9+10
159. Daniel 4.17
160. Åp. 20.10; E.G.White: Slektenes håp s. 85+86
161. Joh. ev. 3. 16-18; 5.Mos. 30.15
162. Rom. 6. 23; Rom. 3. 23
163. Joh. ev. 3. 16
164. Rom. 8. 3; Joh. 3. 16; E. G. White: «Slektenes håp», s. 26+27
165. «Slektenes håp» av E.G.White s. 518; Joh. ev. 5. 30; 1. Kor. 10. 13
166. Efeserne 2. 8
167. Joh. ev. 14. 6
168. 1. Joh. 2. 1+2
169. Joh. ev. 6. 37
170. Rom. 5.1
171. Joh. 14.27; Fil 4.7
172. 2. Peters brev 1.4
173. Gal. 5. 22
174. 1. Kor. 10.13; Matt. 11. 28-30
175. Joh. ev. 15. 4+5; Fil. 2. 5-7
176. 2. Kor. 5. 17; Joh. ev. 8. 36
177. 1. joh. 5. 18
178. Åp. 21.27
179. Jakobs brev 2. 10-12; 1.Tess. 5.23; Predikerens bok 12.13-14; Matt.ev. 19.17; Joh.ev. 17. kapittel.
180. Åp. 21.27; Åp. 22.12; Rom. 12. 1+2
181. Matt. ev. 1.21
182. Ef. 1.13; Ap.gj. 5.32; 1.Sam. 28. 5+6; 1. Krøn. 10.13
183. Åp. 14.2-5; Åp. 15.2
184. Esek. 9.4; Gal. 3.29
185. Esek. 9.4-6
186. Esek. 9.9+10
187. E.G.White: Manuscript 173, 1902; Esek. 9. 4-6
188. Åp. 13. 11-16; Åp. 15.2
189. Åp. 15.2
190. Åp. 4.2; Åp. 7.9
191. E.G.White: Letter 11, 1890
192. Åp. 14.1-5
193. Daniel 8. 14; 7. 9+10
194. Joh. ev. 14. 1-3; Åp. 4. 2 og 7. 9; 1. Tess. 4. 15-17
195. Luk 18. 8; Sef. 3. 12+13; Pred 12. 13+14; Matt. ev. 25. 31-41; 1. Tess 4. 15-17; Åp.20.14; Åp. 21.8; 2. Pet. 3. 10-14 og Mal. 4. 1-3; Åp.20.kapittel
196. Åp. 21. 1-5
197. Rom. 9. 28
198. Joh. ev. 3.5
199. Ap. gj. 2. 38
200. Ap. gj. 22. 16
201. Joh. ev. 14.6
202. Efeserbrevet 4.5
203. Åp. gj 8. 12
204. Rom. 6. 3-5; 1. Pet. 3. 21; Joh. 3. 23
205. Matt. ev 3. 13-17; 1. Pet. 2. 21
206. Matt. 5. 14-16
207. Rom. 8. 11
208. Åp. 3. 14-22; 1. Pet. 2. 4+5
209. Daniels bok 7. 9+10; Heb. 8.1-5; Heb. 9.23-28; Åp. 15.6-8.
210. 1. Kong. 18. 17-21; Mal. 3. 5
211. Åp. 18. 4
212. Sefanias 3.12+13; Jesaias 10. 21+22
213. 1. Peters brev 2.21; Joh. ev. 11. 27; Åp. 14.12
214. Matt. ev. 28. 18-20
215. Rom. 7.1
217. «Mankind at the turning point.» The second report to the club of Rome, av Mihajlo Mesarovic og Eduard Pestel, s. 161-164.
218. «The New Age Movement and the Illuminati 666», av R. A. Anderson, s. 173.

[Makt-Eliten Del 1] [Makt-Eliten Del 3] [Makt-Eliten Del 4] [Hovedside]

[Tilbake til hovedsiden]


Denne siden tilhører Abel Struksnes. For mer informasjon, skriv til Kristen Informasjonstjeneste, Bente & Abel Struksnes, Vestrumsbygda 26, 2879 Odnes, Norge, eller send meg en e-mail: abels@online.no