Omega frafallet
...og store skarer skal falle...
"Bli ikke forført, mange vil falle fra troen, idet de gir akt på forførende ånder og Djevelens lærdommer."
I Daniels bok leser vi om at pavemakten i endens tid vil falle inn blant Guds folk, og store skarer vil falle.
Advarsel på advarsel har blitt gitt til protestantiske ledere og menighetsmedlemmer i mange år om at et religiøst frafall gradvis har sneket seg inn blant Guds folk i lengre tid. Gang på gang har dette blitt avvist som kritikk og fiendskap mot menighetene. De har ikke aktet på advarslene. Nå har frafallet blitt så stort at store skarer vil falle.
Profeten Jeremias og andre profeter advarte Israel mange ganger, og lot dem forstå at hvis de ikke vendte om fra sitt frafall, så ville konsekvensene komme. De hørte, men ville ikke høre, og heller ikke akte på advarselen. Til slutt ble de bortført som fanger til Babylon.
Profeten Esekiel fikk også åpenbart hvordan det ville gå i endens tid. Gjennom et hull i muren fikk han se at det ville bli store vederstyggeligheter i menighetens innerste rom. Ja, jo lengre han kom inn i templet, jo større ble vederstyggelighetene. Denne profetien blir oppfylt i dag. Verdens innflytelse kommer inn i kristne protestantiske menigheter.
Hvis synd og frafall skal påpekes, så bør vi være konkrete, og det bør gjøres i kjærlighet til våre brødre og søstre. Vi ønsker at vi alle skal vekkes opp, se faren og bli reddet ut fra det mørke som nå har lagt seg som et teppe over menigheten. Ikke ta dette som kritikk. Dette budskapet bør sees på som en kjærlighets-handling, til det beste for oss alle. Vi roper et varsko, fordi vi ser at det går i feil retning, det går mot stupet. Er det ikke da bra at noen roper et varsko? Eller mener du at vi bare skal stå å se på at folk går mot stupet? Kanskje du mener at hvis mennesker er så dumme, så får de bare ta konsekvensene av sine handlinger? La oss ta et eksempel: Hvis du ser en mann som kjører en bil mot en avgrunn eller et stup, vil du da ikke rope et varsko for å forsøke å redde dette mennesket fra døden? Hvis du ser at noen går på tynn og råtten is, som kan revne når som helst, står du da bare å ser på? Har vi så lite omsorg for våre medmennesker at vi ikke gjør noe for å redde dem fra den evige fortapelsen? Eller er vi rett og slett omsorgsløse, sløve og blinde?
I dette skrivet får vi sjansen til å se vår egen tilstand i forhold til Bibelens standard, Guds standard, Jesu standard. Frafall og synd har blitt så omfattende i blant oss at vi trenger en reform og en vekkelse!
Frafallet arter seg i korte og grove trekk slik:
1. Fagforeninger, stat og kommune, banker:
I dag har mennesker blitt treller under fagforeninger, stat og kommune og banker. De har inngått avtaler med dem, slik at de er treller under deres system.
Vi må nå reagere og lytte til Bibelens råd:"Låntageren er långiverens trell." Ord. 22,7
"Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!" 1. Kor, 7,23
I dag har de fleste tatt lån mens renten var lav. Enten renten er lav eller høy, så er låntageren trell under banken. Hvis banken setter opp renta fra 4% til 12%, så må vi betale enten vi liker det eller ikke. (Så sant vi da ikke har låst renta).
Hvis vi har knyttet oss til fagforeninger, så må vi følge deres lover, enten vi liker det eller ikke. Vi er slaver under deres system og lovverk.
Når vi er medlemmer av en fagforening, så støtter vi denne foreningen direkte eller indirekte. Hvis fagforeningen lager lover som vi egentlig ikke kan godta, så er vi medskyldige hvis vi ikke sier ifra eller melder oss ut.
Fagforeningene vil få større og større makt ettersom vi går mot de siste tider av denne jordens historie.
Alle som vil være fri, og fri i Herren, bør frigjøre seg fra alle slike bånd.
2. Økumenikk
Dessverre så har nesten alle protestantiske kirkesamfunn knyttet seg til den Økumeniske Bevegelsen.
Her er noen få korte sitater om økumenikk fra Jesuittenes Generalkonferens 1995, Dekre 5, under avsnittet „Vår misjon og mellomreligiøse dialoger:" Jesuittene er en spesiell orden under den Katolske Kirke. De sier:
„Det annet Vatikankonsil har oppmuntret alle katolikker til å gå inn i dialog...Den Hellige Far har gang på gang bedt Jesuittene om å få i stand en mellom-religiøs dialog, en apostolisk prioritering i det tredje millium...det ser ut til at dialog utvikler den samlende og libererende potensiale for alle religioner...mellomreligiøse dialoger er et integrerende element av Jesuittenes misjon...vi har et spesielt ansvar for å fremme mellomreligiøse dialoger...den jesuittiske arv er ..å utvikle en dialogens kultur i vår tilnærmelse til troende av andre religioner. Denne dialogens kultur skulle bli det spesielle særkjennetegn for vårt samfunn (Jesuitt-samfunnet/Den Katolske Kirke)..." (Se mer om dette i traktaten „Flørting med Rom". Også på www.endtime.net).
Pave Benedict XVI sier:
"Siden det Andre Vatikan Konsilet, så har den Katolske Kirke gått inn i broderlig forbindelse med ALLE kirker og kirkelig fellesskap, og hatt teologiske dialoger med de fleste av dem, som har ledet til at vi nærmer oss til hverandre og samtykker på mange punkter. På denne måten blir fellesskapets bånd sterkere…Slektskapet mellom enhet og misjon er en av de bærende prinsippene i moderne økumenisme." (www.AsianNews.it 22.jan.2010).
Vi har påpekt at det er den Katolske Kirke som står bak den økumeniske bevegelsen i mange år. Alle kan gå inn på vår internettside og lese om dette, men det er akkurat som om det er et slør som legges over de protestantiske lederne. Bibelen tar klar avstand fra slike økumeniske forbindelser, slik:
"Ve, de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd, de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt meg, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egypts skygge. Men Faraos vern skal bli dere til skam, og det ly dere søker i Egyptens skygge, til skjensel." Jes. 30, 1-3.
"Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ta del i hennes synder og hennes plager." Åp. 18,4
"Derfor, gå ut fra dem, og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot dere." 2. Kor. 6,17.
"Eller vet dere ikke at den som holder seg til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød." 1. Kor. 6,16.
„Når menigheten begynner å søke etter hjelp fra verdslig makt, er det tydelig at den mangler Kristi kraft - drivkraften av Guddommelig kjærlighet." (Thoughts from the Mount of Blessing, s. 127).
„De som kjenner sannheten må bli ledet av den Hellige Ånd, og ikke forsøke selv å være den Hellige Ånd. Hvis båndene knyttes strammere, hvis reglene blir mer detaljerte, hvis mennesker fortsetter å binde deres medarbeidere nærmere og nærmere til menneskers lover, vil mange bli påvirket av den Hellige Ånd til å bryte hvert bånd og hevde/forsvare sin frihet i Jesus Kristus." (Review and Herald, 23. juli, 1895).
Arbeidsdokumentet i den økumeniske bevegelsen er Charta Oecumenica, som går inn for full kristelig enhet og at de skal drive misjon sammen. De sier bl.a i dette skrivet: "Inntil vi når målet for full kristelig enhet." – Charta Oecumenica, punkt 5, §III.
Den sanne enheten finnes i Kristus, slik:
"Hellige dem i Sannheten, Ditt Ord er Sannhet." Joh. 17,17
"At de alle må være ett, liksom du, Fader, i Meg, og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss." Joh. 17,21
Så hvorfor skal vi være sammen med Skjøgen og Skjøgedøtrene? Hvorfor skal vi samarbeide med dem? Hvorfor skal vi hente råd fra dem? Det mishager Gud at vi ikke kan stole på Ham og ha Ham som vår rådgiver. Slik det er nå, forsøker de protestantiske lederne å ha et bein i verdens råd og ett bein i Guds råd. Dette er et stort frafall, og det gir feil impulser til folket, både utenfra og innenfra. Vi skal ta et klart standpunkt mot økumenikk og den felleskirkelige bevegelsen. Vi skal være et særpreget folk, som kjører rene linjer, og som har begge beina i Guds råd. Det er de menneskene som Gud vil bruke i dette endetidsperspektivet.
Ordet protestant er snart borte fra vokabularet. Protestantene protesterte mot pavesystemets maktmisbruk i den mørke middelalder. Nå har pavemakten utad lagt seg på en mykere linje, for å vinne innpass blant protestantene. Protestantene har senket standarden, og har mer blitt lik den Katolske Kirke. De har blitt frafalne protestanter! Dessverre!
3. Like før nådetidens slutt…
Pop- og rockemusikk har sneket seg inn i protestantenes rekker over lengre tid. Nå er det snart vanlig i ungdommens rekker, og de voksne, ikke minst pastorene og lederne bare sitter og ser på og lytter uten å stoppe denne fordervede innflytelsen. Denne utviklingen, denne pop-og rocke-kulturen og musikk som er masse-infiltrert med synkoper, er en tragedie for de protestantiske kirkene. Vi blir mer og mer lik verden, og vårt særpreg som et spesielt folk blir mer og mer borte.
Ungdommer i en kirke i København varmet opp til en gudstjeneste. De spilte utpreget pop- og rockemusikk. Abel fikk dem til å stoppe litt og spurte dem: "Synes dere dette er hellig musikk?" "Ja", svarte en av ungdommene. Abel svarte: "Hvis dette er hellig musikk, så er det som spilles i verden også hellig musikk, for det er det samme dere spiller."
Det er også å bemerke at dette foregikk i et menighetshus som var innviet til Guds Hus til hellig bruk. Slik er det i mange menigheter i dag. De blander det vanhellige med det hellige, og da blir det vanhellig.
I dag, like før nådetidens slutt, vil Satan gjøre alt for å forvirre menneskesinnet med en støyende musikk Alle slags besynderlige ting vil forekomme. Det vil bli roping med trommer, musikk og dans...og dette blir kalt en rørelse av den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd åpenbarer seg aldri i slike metoder, i et slikt sinnsforvirret bråk. Det er noe Satan har funnet på for å dekke over sine smarte metoder for at den rene, oppriktige, oppløftende, foredlende og helliggjørende sannhet for denne tid skal bli uten virkning. Det ville være bedre ikke å blande gudstilbedelse med en støyende musikk .Sannheten for denne tid behøver ikke noe av den slags i arbeidet med å omvende mennesker. En slik støy bringer sansene ut av balanse og forvrenger det som kunne ha blitt en velsignelse, om det var utført på en riktig måte. Kraften av sataniske midler blandes med lyd og bråk som ved et karneval, og dette kalles Den Hellige Ånds virksomhet. Feilaktige teorier og metoder førtes inn. I noen sammenhenger virker denne musikken djevelsk, og en skal ikke se bort ifra at demoner i menneskeskikkelse kan være til stede under slike forferdelige rockekonserter. De virker med all den kløkt som Satan kan mobilisere for å få sannheten til å virke frastøtende på tenkende mennesker. Fienden prøver å legge tingene til rette slik at møtene, som har vært midler til å bringe sannheten for denne tiden fram for store folkeskarer, skulle tape sin kraft og sin innflytelse. Endetidsbudskapet (Åp. 14,6-12), skal forkynnes rett fram. Det må holdes fritt for enhver tråd av de billige, ynkelige påfunn av menneskelige teorier som er laget av løgnens far, og som er kamuflert slik som den strålende slangen som Satan brukte som medium for å friste våre første foreldre. På den måten prøver Satan å sette sitt merke på det verk som Gud vil skal stå fram i renhet. Den Hellige Ånd har ikke noe å gjøre med en slik forvirring av uro og en mengde lyder. Satan arbeider midt i den støy og forvirring som den slags musikk fører med seg, og som ville være til Guds ære og pris hvis den ble framført på en passende måte. Han lar dens virkning bli som en slanges giftige bitt.
Det man har sett i tiden som er gått, vil også vise seg i framtiden. ( Beskrevet i boken På fast grunn"II, s. 35-37).
Hvorfor skal vi bruke slik en støyende musikk når vi har så mange fine salmer og sanger, som vi kan synge til behagelig og oppløftende musikk? Slik musikk skaper en åndelig atmosfære og løfter oss opp til Gud.
4. Drama og teater
I dag har drama og teater blitt så vanlig i protestantiske menigheter at snart ingen reagerer på det. Det er akseptert. Barn og unge blir opplært til å spille en annen rolle enn den de virkelig er, og de forsøker å spille og dramatisere en annens rolle. Vi har oppplevd at unge mennesker til og med spiller Gud og Adam og Eva i Edens hage. Legg merke til følgende sitater:
«Satans herskende lidenskap er å forderve forstanden og å få mennesker til å lengte etter underholdning og teater-forestillinger. De som tar del i dette arbeidet, vil få en erfaring og en karakter i overensstemmelse med den føde sinnet får. Herren har gitt
beviser på sin kjærlighet til verden. Det var ingen falskhet, og ikke noe skuespill i det Han gjorde. Han ga en levende gave, led under ydmykelse, tilsidesettelse, skam og bebreidelse. Dette gjorde Kristus for at Han kunne redde de falne». (Ellen G. White, 2 Manuscript Release, s. 245-247).
«Det må skje en stor reformasjon innenfor presteskapet, før det vil være slik som Gud vil ha det. Prester har ingen rett til å oppføre seg som skuespillere i teatret og anta holdninger og bruke uttrykk som er beregnet på å ha effekt. De står ikke på den hellige talerstol som skuespillere, men som lærere av høytydelige sannheter. Det er også fanatiske prester, som i et forsøk på å tale om Kristus, raser, roper, hopper opp og ned, og slår i talerstolen foran dem, som om denne fysiske bevegelsen gavner noe. Slike krumspring gir ikke sannhetens forkynnelse noen styrke, men de vekker tvert imot vemmelse hos menn og kvinner med en klar dømmekraft og et opphøyet sinn. De menn, som gir seg selv til presteskapet, har plikt til i det minste å holde all grovhet og høyrøstet oppførsel borte fra talerstolen.» Ellen G. White, Evangelism, s. 640).
Jeg har et budskap til de åndelige lederne: Få dem ikke til å tro at de skal forkynne det høytidelige og hellige budskapet med teatermetoder. Ikke det minste fnugg av slikt må anvendes i vårt arbeid.» – E.G.White, Evangelism s. 137-138.
«Forskjellige underholdninger... som demoraliserende teater-forestillinger blir innført for å gjøre møtene interessante og tiltrekkende for verdens mennesker - alt dette tilfredsstiller det kjødelige sinn, som er fiendskap mot Gud; men det styrker ikke intellektet og moralen.» - Ellen G. White, Review and Herald, s.4, jan. 1881.
Drama og teater kommer fra verden, og det har blitt innført direkte inn i protestantiske menigheter.
Når åndeligheten blir borte forsøker noen å skape en åndelighet, men det er et sikkert tegn på frafall. Bibelen sier: Hellige dem i sannheten, Ditt Ord er sannhet.» Joh. 17,17. Det er sannheten vi skal forkynne rent og klart, og det er sannheten som skal frigjøre oss. Disse teater-oppvisningene gir ikke et sant og rent inntrykk av Jesus og det Han står for i liv og lære.
Dessuten, vi skal ikke spille en annens rolle, vi skal være den vi er, som sanne og ekte vitner for Jesus!
5. Klær og utseende:
(Smykker, sminke, lepestift, farget hår, trange bukser, minikjole, ringer i huden osv).
Det er tydelig at mennesker ikke er fornøyd med seg selv – slik de er skapt. Men menneskene er så fint skapt. Vi burde være fornøyd med oss selv, og takke Gud for at vi kan se, høre, føle, lukte, smake , bevege oss og være til.
For ikke lenge siden så har vi opplevd at kvinner kommer på talerstolen i mini-skjørt. En annen gang var det en ordinert kvinnelig prest som kom i trange bukser og hadde nattverden. Flere og flere medlemmer har utringet bluse eller undertrøye, så en ser omtrent halve brystene. Andre har så korte bukser og trøyer, at en ser kroppen mange centimeter på hver side av navlen, og bøyer de seg framover, så ser en den bakre delen. Dette blir mer og mer vanlig, og de som er ledere for folden, tar ikke et oppgjør med frafallet. Vi blir mer og mer lik verden, dessverre! Forfengeligheten øker! Selvopptattheten øker! Sminkelukten øker! Nakenheten øker! Verdsligheten øker! Menigheten tillater at verdens skikker kommer inn utenfra, slik at vi og menigheten blir ødelagt innenfra. Dette er Djevelens taktikk, som han har brukt også på bibelsk tid.
Vi har dette rådet fra Guds ord:
"Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebånd, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud." – 1. Pet. 3,3-4.
Vi burde ære Gud ved at den indre prydelse kommer fram i våre liv, slik at vi åpenbarer Åndens frukt i våre liv. Vår indre skjønnhet kommer da fram og viser seg i karakteren. Mennesker vil da se at vi har et nært forhold til Jesus. Vi kan være Hans vitner i liv, ikke bare i lære.
Jesus var enkel i livsstil, uten smykker og påhengte prydelser. Det er Ham vi skal etterligne. Når menighetsmedlemmer begynner å smykke seg med det utvortes, så er det er symptom på at åndeligheten har blitt borte. Det er en del av frafallet.
6. Konkurranse
Det er sundt og bra med mosjon, men ikke med konkurranseidrett. Det er trist at konkurranse-idrett har sneket seg inn i de kristnes rekker, slik som innebandy-cup, wolleyball-cup, fotball-kamper m.m. Kan du tenke deg at Jesus ville være med på dette? Å løpe etter en ball, skubbe andre bort og være så opptatt av å få denne ballen i "fiendens" mål, slik at han kunne være med på vinnerlaget og få en pokal og mye skryt? Nei, Jesus er ikke slik. Han sa at vi skulle være hverandres tjenere og hjelpe hverandre.
Dessuten, tror dere at konkurrentene har Jesus i tankene hvor de ferdes, når de er midt oppe i kampens hete? Nei, da er det selvet som råder. Hvis ikke så kunne de likeså godt gi ballen til motstanderen og hjelpe dem til å vinne. Da ville de ha vist et annet sinn. Men det er ikke forenlig med konkurranseidrett. Konkurranseidrett og Jesu misjon kolliderer.
Konkurranseidrett setter mennesket i fokus. Vi ser dette i OL, VM, EM, men også i mindre arrangementer. Menneskene blir fostret opp til å bli den første, største og beste. Konkurranseidrett har blitt en tilbedelse av idoler. Menneskene opphøyer skapningen heller enn Skaperen. Det er trist at flere kristne utdannelsesinstitusjoner fostrer konkurransen. Det er bra og helseskapende å ha mosjon i forskjellige former, og det beste er å arbeide med kroppslig arbeid ute i frisk luft.
Det verste er at kristne ledere bifaller konkurranseidrett. De er et dårlig eksempel for andre. Vi har selv sett hvordan de hyller de unge, og gir den beste en fin pokal. De opphøyer de beste. Samtidig er det noen som taper, og som ikke føler seg så lykkelig. Er det slik Jesus vil ha det?
Når de unge får smaken på konkurranseidrett, så sitter de gjerne også og ser på konkurranseidrett på TV. De misbruker dyrebar tid til underholdning og tom fornøyelse, tid de kunne ha brukt til å søke Gud og gjøre noe godt for andre. Vi skal også gjøre regnskap for hvordan vi har brukt tiden. Bruk da tiden til Guds ære! Tror dere Gud vil bruke oss som Hans gode vitner, når vi opphøyer selvet i stedet for Gud?
Kunkurranseidretten har fått tak innenfor de kristne, og menighetsledere hyller den. Dette er også et klart frafall.
7. Usunne spisevaner
"Så tok Herren Gud Adam og satte ham i Edens hage så han kunne dyrke den og ta vare på den..du skal ete av markens vekster.
I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden." – 1. Mos. 2,16+3,19.
Det er slitsomt å arbeide med jorden, men fruktene og grønnsakene vil komme når vi er flittige. Men i dag er det ikke så mange som dyrker sine egne grønnsaker og frukter. Det er lettere å bo i byen og gå til butikken som er like rundt hjørnet. Butikkene bugner med fristende mat. Det er så lett å gå til supermarkedet og ta fra hyllene all den maten en vil ha. Vi gjør det samme som verden. Det er så lettvint, og så slipper vi å slite i hagen. Nå har menneskene blitt vant til å gå i supermarkedet, men når en ser litt mer på mange av disse produktene, så er de fulle av sprøytemidler, e-stoffer, fargestoffer, nitrater og nitriter, aspartan ++. En del av dette putter vi i oss hver dag. Det er utrolig hva kroppen klarer, men til slutt blir belastningene for store, og sykdommene kommer. Spørsmålet stilles: Ærer vi Gud ved å forsøple kroppen vår på denne måten?
Når dette er sagt, så går vi i butikken mer eller mindre alle sammen, men når vi går til butikken bør vi forsøke å kjøpe det sunneste og beste de har! Men vi bør ikke gjøre oss helt avhengig av mat i butikken. Vi bør øve oss opp til å dyrke så mye som mulig i vår egen hage. Når vanskeligheter kommer, så kan vi klare oss lenge med det.
Vi burde på nytt tenke over disse ordene: "Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? For dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme! – 1. Kor. 6,19-20.
Når vi ikke ærer Gud i vårt legeme, så er det også et frafall. Kunnskapen om et sunt levesett, det har vi, men vi har ikke aktet på det slik vi skal. Oppfordringen lyder nok en gang: Flytt ut på landet, og nyt naturens egne legemidler! Snart vil det komme til nytte, hvis du er blant de trofaste som ikke får lov til å kjøpe og selge, når dette med dyrets merke kommer.
"Våre første foreldre mistet Eden gjennom tilfredsstillelse av appetitten. Vårt eneste håp om å gjenvinne Eden er ved fast å fornekte appetitten og lidenskapen. Ettergivenhet for appetittens krav vil være årsak til tuseners fortapelse. Dersom de hadde seiret på dette punkt, ville de hatt moralsk styrke til å vinne seier over enhver av Satans fristelser." – E.G.White, Testimonies, 3.bind, s. 61-62.
8. Skilsmisse, gjengifte og samboerskap
Vi har i lengre tid sett hvordan umoralen blomstrer i verden, men den har dessverre også påvirket de kristne menighetene. Vi opplever at ektepar skiller seg og deretter gifter seg igjen, uten at det er hor inne i bildet. Vi opplever også at personer begjærer en annen manns hustru.
For en tid tilbake ble slike forhold sett på som skam, og de fikk i det minste menighetstukt og kanskje menighetsutelukkelse, eller de mistet sine ledende verv i menigheten. I dag er det sjeldent at det blir tatt et skikkelig oppgjør med slike forhold. De som har begjært en annen manns hustru, fortsetter med sitt horeri uten at menigheten tar et skikkelig oppgjør med dem, og skilte mennesker som er gift på nytt fortsetter i ledende stillinger i menigheter. Vi har flere ferske eksempler på det. Dette strider fullstendig mot det som står i 2. Tim. 3. 1-5: „En tilsynsmann må altså være uklanderlig, én kvinnes mann ... han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ærbødighet. For om en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet?" Hvilket eksempel gir vi verden?
I dag kan vi oppleve at mange menighetsmedlemmer er skilt eller gift på nytt etter skilsmisse. Det er en skam at denne utviklingen får lov til å fortsette uten at kristne lederne griper inn og tar tak i problemet, og studerer dette emnet inngående ut fra Guds Ord sammen med menighetsmedlemmene. Guds Ord bør følges også når det gjelder dette emnet, og hvis menighetsmedlemmene som har feilet på dette området, ikke innser at de har handlet galt, angrer og ber om tilgivelse og tar et riktig oppgjør, så bør de utelukkes av menigheten, for menigheten kan ikke forringes av slike forhold.
Menighetsmedlemmene burde akte på følgende råd fra Guds ord:
"Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille." – Matt. 19,5.
"Men jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor." – Matt. 5,32.
«Du skal ikke drive hor.» 2. Mos. 20,14.
I dag ser vi også at homofile og lesbiske mennesker tjener som prester i flere kirker. Ja, biskoper og prester aksepterer disse ubibelske kjønslige forbindelsene. I denne forbindelsen bør vi gi akt på følgende uttalser fra Guds Ord:
«Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» - 3. Mos. 18,22
"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn eller menn som driver utukt med menn…skal arve Guds rike." – 1. Kor. 6,9.
«De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende (skammende, fornedrende) lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst (begjær) etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør gjerninger som ikke sømmer seg.» (Rom. 1,25-28).„Menn som skulle ha stått som trofaste vektere for Guds lov, har sunket dit hen at høflighet har tatt plassen for trofasthet, og synd har blitt tillatt å gå ubemerket hen. Når vil røsten av trofast irettesettelse igjen bli hørt i menigheten? „Du er mannen!" 2. Sam. 12. 7; Ord så umiskjennelige enkle som disse, talt av Natan til David, er sjelden hørt fra talerstolen i dag, sjelden sett i den offentlige presse. Dersom de ikke hadde vært så sjeldne, ville vi ha sett mer av Guds kraft gjenopplivet blant mennesker." - Ellen G. White, Prophets and Kings s. 141.
9. Kvinnelige ordinerte prester
Helt fra Skapelsen ser vi at Adam ble skapt først. Eva ble skapt fra hans ribben. Hun skulle være en medhjelper til Adam. Paulus skriver: "Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn som under Herren! For mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser. Men liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting." – Ef. 5, 22-24.
"Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode." Ef. 11,3.
Saken er klar, det var Adam som var far i huset og hjemmets prest. Slik er det praktisert opp gjennom historien i Bibelen. Slik bør det også være i de kristne familiene Det er mannen som skal være leder for menigheten, ikke kvinnen. Det er Gud som har bestemt det slik, og det har også vært slik i de kristne menighetene tilbake i tiden. Men i den siste tiden har det blitt en endring. Nå er det flertallet som bestemmer, og hvis flertallet
bestemmer at kvinnelige prester skal være ledere, så blir det slik. Tidene endrer seg, sier de liberale. Men Guds Ord endrer seg ikke. Det er det som alltid må være vår ledesnor.
Nå ser vi at kvinner blir ordinert til prester, og får ledende verv i menigheten. De blir hyrde og hode for menigheten. De tar mannens plass, og mannen får en underordnet plass. Finnes det noen i Bibelen som sier at mannen skal ha en underordnet plass i hjemmet eller i menigheten i forhold til hustruen? Nei, vi har allerede sett at det er hustruen som skal underordne seg. Men mannen skal elske hustruen og gjøre alt for at hun skal være lykkelig. Akkurat som mannen gir føde og varme til hustruen, slik skal han også gi åndelig mat og varme til menigheten.
Når dette er sagt, så er vi alle kalt til å være vitner, til å forkynne evangeliet. Dette gjelder selvfølgelig også for hustruene. Det er kjempefint at de engasjerer seg med misjonsarbeid (Gal 3,28), men de skal bare ikke være ta hyrdens plass i menigheten (Ef. 4,12 og 1. Tim. 2,12).
Kvinnelige ordinerte prester og ledere er derfor et frafall. Kanskje du synes det er av underordnet betydning, men Gud har satt sine retningslinjer, slik at familielivet og menighetslivet skal fungere best mulig. Kvinnen har en stor oppgave når det kommer barn i familien, og ingen kan ta hånd om barnet og hjemmet slik som henne. Ingen må se på hjemmearbeidet som et mindreverdig arbeid. Det er hjemmets skole og utdannelsessenter. Måtte flere unge hustruer slutte å sende barna sine i barnehage og heller ta fatt på hjemmets plikter. Foreldrene har et personlig ansvar med å oppdra sine egne barn. Det er en falitt-erklæring for hjemmet og barneoppdragelsen når kvinnen forlater hjemmet for å arbeide, og når hun sender barna til barnehage. Den åndelige kvaliteten i hjemmet og i menigheten blir senket når barna tas bort fra hjemmet på denne måten, og resultatet ser vi i dag. Flere blir liksom statens barn. Og når de som styrer staten ikke tror på Gud som Skaper og Jesus Kristus som frelser, ja, da får dette innflytelse på barnehage-reglene. Nå er kristendommen tatt bort som obligatorisk fag og erstattet med alle slags religioner.
Guds Ord oppdrar barna i kjærlighet og medmenneskelighet etter gode moralske begreper etter Skaperens anvisning, men mennesker i stat og kommune lager egne regler og lover som setter Guds Ord ut av kraft.
Vi må tilbake til Guds Ord, for at nasjonen skal ha fred og gode moralske begreper.
10. Ny teologi
I "den lille Bibel" står det slik: "For så høyt har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." Joh. 3,16.
"I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt Sin Sønn til soning for våre synder." (1. Joh. 4,10).
Bibelen sier at "synd er lovbrudd", og "syndens lønn er døden". (1. Joh. 3,4; Rom. 6,23). Da Eva og Adam syndet, bestemte Jesus at Han ville redde mennesket fra dødens forbannelse. Han, Skaperen og Gud (Joh. 1.1-3+14), nedverdiget seg og kom hit som et menneske. (Fil. 2, 5-8). For å frelse menneskene måtte Han vinne seier der hvor Eva og Adam hadde syndet. Han måtte vinne seier i den samme naturen som Eva og Adam hadde etter fallet. "Han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd". (Heb. 4,15). Derfor kan Han fullt ut frelse alle som kommer til Ham i tro, og tar imot Hans frelsende nåde. Kort fortalt får vi her et lite innblikk i Jesu kjærlighet til oss mennesker. I vår fortapte situasjon har Han gjort alt for at vi kan ha fremtid og håp.
I dag er det flere forkynnere som ikke tror at vi kan bli fri for synd. Kort fortalt lyder refrenget omtrent som dette: "Syndere har vi vært, syndere er vi og syndere blir vi til Jesus kommer igjen. Da skal vi bli fri for synd."
Til disse lyder Herrens ord:
"Josva var kledd i skitne klær, og han sto foran Englens åsyn. Han tok til orde og sa til dem som sto foran Hans åsyn: "Ta av ham de skitne klærne." Til Josva sa Han: "Se, Jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsklær." – Sak. 3,3-4.
Vi kan ikke få del i Guds rettferdighet før synden er renset bort. Da først får vi Kristi rettferdighet, uforskyldt av nåde ved tro.
"Hvis Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt åsyn og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land." – 2. Krøn. 7,14.
"Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig såHan tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1. Joh. 1,9.
Hvor mye synd er det igjen da, når han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet? Da skal vi vite at vi er fri for synd.
Det er riktignok et dersom eller et hvis. Hvis vi ydmyker oss og erkjenner vår synd, så vil rensingen komme. Tviler du på det, min venn? Hør ikke på nyteologene, de tror heller ikke på full seier over synd. De burde ha lært at Jesus har all makt i Himmel og på jord. Han er sterkere enn Satan, og Han kan fri oss ut fra alle fristelser, så vi kan klare dem. Det får vi bekreftet i neste skriftsted, slik:
"Dere har ingen fristelse møtt som mennesket ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la dere fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så dere kan tåle den." – 1. Kor. 10,13.
Jesu rettferdighet – vår rettferdighet uforskyldt av nåde ved tro
Vi har allerede sett at Jesus kledde sin guddommelighet i menneskelighet, og kom som et menneske. – Ef. 2,5-8.
"Han har blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd." - Heb. 4,15."Ettersom barna har del i blod og kjød, så fikk også Han på samme måte del deri." – Heb. 2,14.
"Idet Han (Gud) sendte Sin Sønn i syndig kjøds lignelse." – Rom. 8,3.
"Det var Guds hensikt og vilje at Kristus iførte Seg det falne menneskes legeme og natur." – E.G.White, Spirit of Prophecy, bind 2, s. 39.
"Forløsningens store plan kunne bare gjennomføres ved at forløseren tok den falne Adams plass." – E.G.White, Review and Herald, 24.02.1874.
"Ved å iføre seg menneskets natur i dens falne tilstand, tok Kristus på ingen måte del i dens synd." – E.G.White, Selected Messages, 1. Bind, s. 256."I løpet av 4000 år var menneskeslekten blitt redusert fysisk, åndelig og moralsk. Kristus tok på seg svakhetene hos en degenerert menneskehet. Bare på den måten kunne Han redde mennesket fra den største fornedrelse." – E.G.White, Slektenes håp, s. 76. PB.
"Jesus viste ingen kraft som mennesker ikke kan ha gjennom tro på Ham. Hans fullkommenhet som menneske kan alle Hans etterfølgere eie hvis de vil være underkastet Gud slik som Han var." – E.G.White, The Desire of Ages, s. 664.
Dette sitatet forteller at vi kan vinne seier slik Jesus vant seier. Jesus anvendte ingen kraft som ikke vi kan bruke i kampen mot djevelens fristelser. Vi snakker om å vinne seier i Kristus. I Hans kraft i oss, kan vi vinne seier over alle Satans fristelser. Jesus er et eksempel på det. Vi kan vinne seier på samme måte.
Men så sier du: Vi har alle syndet.. Ja, men det er fordi vi mister taket i Kristus. Det er vår feil. Av naturen er vi svake mennesker som lever i en verden full av djevelens fristelser og snarer. Vi vil falle, hvis vi ikke holder oss nær til Jesus. Da må igjen komme til Ham med all vår synd, ydmyke oss, erkjenne vår synd, og be om tilgivelse og nåde. Da vil Han tilgi oss og lege våre sår. – 1. Joh. 2,1-2, samt Jes.. 53,1-7. Det er kun i Ham, at vi kan leve rett for Gud. I Ham har vi all kraft. Paulus bekrefter dette på mange steder i sine brev, bl.a. slik:
"For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å omstyrte festningsverker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." – 2.Kor. 10,4-5.
Tar du hver tanke til fange når du deltar i konkurranser eller når du ser på konkurranser? Har du Jesus i tankene da? Har du Hans kraft i ditt liv, eller løfter du fram selvet? Hvis selvet får lov til å råde, da blir du lett fanget i Satans garn. Men når Kristus er i deg, da vil du vinne seier over alle fristelser.
"Når Han kommer, så kommer Han ikke for å rense oss fra våre synder, fjerne defektene i vår karakter eller for å helbrede skrøpelighetene i vårt temperament og våre tilbøyeligheter. Hvis dette i det hele tatt skal bli utviklet i oss, må dette arbeidet være fullført før den tid." (Jesu gjenkomst). – E.G.White, Councel on Health, s. 44.
Troen må omsettes i gjerninger. Jakob skriver at "Tro uten gjerninger er en død tro." Jak. 2,17.
Når vi har tatt imot Jesu rettferdighet, så må vi også be om kraft til å leve rettferdig for Ham. Da vil vi være Hans rette vitner. "Dersom dere vet at Han er rettferdig, så skjønner dere at hver den som gjør rettferdighet, er født av Ham." – 1. Joh. 2,29
"Mine barn! La ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, liksom Han er rettferdig." – 1.Joh. 3,7.
Rettferdig betyr rett ferd - rett handling. I denne frafallets tid så kan vi forstå at dette ikke blir så mye forkynt. Da ville vår dårlige ferd bli avslørt. Vi vil gjerne at folk skal si godt om oss, da blir vi tilfreds. Men vi må avkles - åndelig avkles. Vår synd og frafall må konkret komme for dagen, og vi må angre vår synd av hele vårt hjerte. Vi må avsky synden og legge den på Jesus. Han er den eneste som kan gjøre oss ren. Hvis vi ikke tar dette oppgjørets skritt, så kan vi ikke få Jesu rettferdighet, og vi får heller ikke kraft til å gjøre rettferdighet. Troen må vise seg i våre gjerninger som gode frukter, ikke minst barmhjertighetsfrukter. Da viser vi at Jesus har kommer inn i vårt liv, og at vi lever i uselvisk tjeneste for andre. Det var det Jesus gjorde, og det er det vi også bør gjøre.
11. Sabbaten ringeaktet
Bibelen åpenbarer noe av frafallet slik: «Og han førte meg inn i den indre forgården til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst for solen.» - Esekiel 8,16.
Vi leser her om noen drev på med soldyrkelse, soltilbedelse. Søndagen betyr soldagen. Søndagen har sin opprinnelse fra soltilbedelse. Det var keiser Konstantin som ved lov innførte søndagen som hviledag i år 321 f.Kr. Han smeltet sammen kristendom og hedenskap. Det var noen som tilbad solen og noen som hadde begynt å tilbe Jesu oppstandelse på solens dag, den første dag i uken. Derfor ble dagen kalt søndagen. På tysk heter den Sontag og på engelsk Sunday. Søndag betyr solens dag. Her begynte skillet mellom dem som fortsatte å holde sabbaten, Bibelens syvende dag, og de som begynte å holde søndagen, Bibelens første dag i uken.
I dag er det nesten ingen som vet om denne forandringen. Mange er også forvirret fordi på kalenderen står det nå at søndagen er ukens første dag. Men det er Almanakkforlaget som gjorde denne forandringen med kalenderen den 1. januar 1973. Før denne tiden sto sabbaten som ukens syvende dag og søndagen som ukens første dag. Det er det som er riktig i forhold til Guds Ord.
Vi går ikke etter Almanakkforlaget, men etter Guds Ord. Guds Ord forteller at den dagen da Jesus døde, den blir kalt for Beredelsesdagen, eller dagen før sabbaten. Dagen etter blir kalt for sabbaten, den syvende dag, da Jesus hvilte i graven, og dagen etter den syvende blir kalt for den første dag i uken. - Markus ev. 15,42).
På den første dag i uken sto Jesus opp fra graven. - Markus ev. 16,1-6.
Så ingen bør være i tvil om hva som er Bibelens syvende dag, sabbaten, og hva som er den første dag, søndagen.
I året 336 e.Kr. holdt den Katolske Kirke et kirkemøte i Laodikea, hvor de overførte sabbatens hellighet til søndagen. - Fra Doctrinal Cathecism, s. 174
Som vi har lest, så sier Bibelen altså at i endens tid vil til og med flere ledere blant Guds folk bøye seg for solen. De vil godta soldagen, søndagen. Det står at de 25 eldste vendte sitt ansikt mot solen og ryggen mot templet. Det var avgudsdyrkelse, soldyrkelse og søndagshelligholdelse. Tenk, så stort vil frafallet bli. I dag ser vi bare en del av det store frafallet som skjer, kanskje bare overflaten, for det er ingen av oss som helt klarer å forstå og se det som skjer inne i de innerste rommene. Men Bibelen åpenbarer at vederstyggelighetene vil bli større. Vi kan tenke: Hvor store, hvor lenge?
Profeten skriver at det er kun de som sukker og jamrer over alle de vederstyggelighetene som finnes i menigheten og blant Guds folk, som får Guds segl i pannen. Skulle ikke det være alvorlig nok til å reagere?(Esek. kapittel 8. og 9).
Djevelen liker forvirring, og han liker å kile inn villedende lærdommer. Men det er Skaperen vi skal respektere ved å holde sabbat på den tiden som Han har bestemt. Velsignelsene vil da komme! (5. Mos. 28,1-14).
I dag er det mange kristne som arbeider for lønn på sabbaten. De driver business på sabbaten, og de tjener ekstra mange penger på sabbaten. Dette er kanskje det største frafallet. Jesus forkynner at vi kan gjøre godt mot andre på sabbaten, men vi skal ikke arbeide og tjene penger på sabbaten. (2. Mos. 20,8-11; Nehemias 13,15-21; Matt. 12,12). Hjelp som ydes skal være frivillig og uten betaling. Da blir det en tjeneste, og det er tjenere vi skal være. Vi har blitt for opptatt av å ta penger for alle helsetjenester vi gjør. Misjonen og den rette misjonsånden har gradvis blitt borte.
Bibelen sier at vi skal forkynner følgende budskap: «Her er de helliges tålmodighet, her er de som holder Guds bud og Jesu tro. Men vi holder ikke Guds bud når vi arbeider for lønn på sabbaten. Da bryter vi hviledagsbudet hver sabbat.
Mange bekjennende kristne sitter også å ser på OL, VM eller andre verdslige underholdningsprogrammer på sabbaten, og de krenker sabbatens hellige tid med verdslig snakk og innflytelse.
Sabbaten har for mange som bekjenner seg til å holde den blitt en formsak, og ikke en hjertesak. De går til gudstjeneste på sabbaten, og når de kommer hjem er helligheten borte. Nok en gang blir vi nå minnet om at sabbatens hellige tid er fra solnedgang til solnedgang.
Da Josva skulle gå over Jordan, sa han til folket: "Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle gjerninger blant dere." – Josva 3,5.
Vi står like før grensen til det himmelske Kanaa’n. Nå lyder kallet til alle bekjennende kristne: "Hellige dere, for nå skal vi inn i det Himmelske Kana’an.!" Hvem ser skriften på veggen? Hvem vil hellige seg? Det er nå det bør gjøres, ingen vet når nådetiden er slutt for dem. Det er nå vi må hellige oss for Gud, ellers vil vi ikke få senregnet som snart kommer over Guds trofaste folk.
12. Demokrati i menighetene
De fleste kirkesamfunnene er bygd opp etter demokratisk prinsipper, og som en hierarkisk struktur. Det er flertallsbeslutninger ved avstemning. Dette systemet virker omtrent på samme måte som demokratiske organisasjoner rundt omkring i verden. Men det er en risiko med dette systemet. Systemet er ikke upåvirket av manipulasjon av dem som er dyktige til politikk. Det gjør derfor menigheten sårbar ovenfor dem som kunne ha en dagsorden, som er uenig med Bibelens prinsipper og lære, og som vil bestemme seg til å endre forholdene ved å bruke den politiske prosessen.
Det er en politisk regel at et velforberedt mindretall ofte kan manipulere med et uorganisert (og uforberedt) flertall. Taktikken kan legges på forhånd. Et medlem kan komme med et forslag eller foreslå en person til et embete, øyeblikkelig reiser en annen seg og entusiastisk støtter dette forslaget. Enda en annen person uttrykker sin klare støtte, og flere fra forskjellige deler av gruppen samtykker i forslaget. På denne måten ser det ut for at forslaget har en bred støtte i forsamlingen. Hvis ikke flertallet forstår taktikken som har blitt lagt på forhånd, så kan denne impulsavstemningen føre til en vellykket avstemning for mindretallet.
For mennesker som ønsker å endre Bibelens verdigrunnlag, er fremgangsmåten enkel: Bruk den politiske prosessen til å prøve å få administrativ kontroll over menigheten. Der hvor det er mulig vil de som er imot endringen bli skubbet til side. Når det oppstår ledige stillinger vil mennesker som er positive ovenfor endringer bli varmt anbefalt til disse stillingene. Når de da blir ledere, kan de i ro og mak innføre endringer som flertallet aldri bevisst ville ha stemt for. .
Er det slik det bør være? Hvis flertallet er i harmoni med Guds ord, så er det OK, men når flertallet ikke er i harmoni med Guds ord, så er det ikke OK. Derfor har vi en bedre modell. En Bibelsk modell, hvor Guds Ord er svaret. "Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden." – Jes. 8,20.
Jesus sa: "Det står skrevet." – Matt. 4,4
Jesus henviste til Guds ord som det rette svaret, når djevelen forsøkte å innføre noe annet. Siden Bibelen åpenbarer at pavemakten vil falle inn blant Guds folk, og store skarer vil falle, så forstår vi at vi ikke kan godta alle flertalls-beslutninger som tas som ikke er i harmoni med Guds Ord.
Paulus henviser til Jesus som hode for menigheten. "Kristus er menighetens hode." – Ef. 5,32.
Menigheten framstilles som et legeme, med alle lemmene. På dette legemet framstilles Jesus som hodet på legemet. Hvis presten skulle framstille høyre arm, og høyre arm, presten, ikke er i harmoni med hodet, så må vi heller følge hodet enn presten. Vi kan ikke bare dilte etter flertallet, hvis flertallet ikke er i harmoni med Guds Ord. Da må vi ta våre egne konklusjoner. Dette blir bekreftet slik: "Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode." – 1. Kor. 11,3.
13. Hypnotiske teknikker
I dag brukes det overtalende kunster og hypnose for å nå gjennom med sine argumenter.
Paulus advarer også mot menn som sniker seg inn blant Guds folk og ødelegger menigheten.
Det står slik:
«For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.» - 2. Kor. 11,13-15
Vi snakker fortsatt om hvordan den katolske kirke gjennom sine medarbeidere kommer inn blant Guds folk. Jesuitteden sier at de vil være som en protestant blant protestantene, i prinsippet som en Lutheraner blant Lutheranerne, som en Pinsevenn blant pinsevennene osv. – I teksten i Daniel 11:41 blir det åpenbart at pavemaktens menn og kvinner vil komme inn å ødelegge Guds folk fra innsiden – og mange folk vil falle. De vil falle bort fra troen. De vil bli villedet. Til slutt vil de gå fortapt. Det er dette som er så trist, nemlig at mennesker blir villedet og går fortapt. Hvorfor skulle ikke vi forsøke å hjelpe dem når vi ser at de blir villedet? Er vi blitt så likegyldige eller harde av hjertet at vi bare ser til oss selv?
Det er trist men sant at mange prester har forkynt et behagelig budskap, og ikke advart folket. En del prester og forretningsfolk bruker hypnotiske teknikker, bl.a. NLP, for å vinne fram med sitt budskap - eller produkt.
Når nådetiden er slutt og når mennesker forstår at de har blitt forført og bedratt, vil de bli fortvilet og rasende. Ellen G. White beskriver denne situasjonen slik:
"Nå, i fortvilelse, bekjenner disse forkynnerne for verden deres forførelse. Mengden er fylt med sinne. De roper: "Vi er fortapt!, og dere er årsak til vår ruin." De vender seg imot deres falske hyrder. De som beundret disse falske hyrdene mest vil nå erklære den mest fryktelige forbannelse over dem. Den hånden som tidligere kronte dem med laubær-blad, vil nå stå opp for å ødelegge dem. Sverdet som skulle ha blitt anvendt for å tilintetgjøre Guds folk, blir nå brukt for å ødelegge deres tidligere hyrder. Overalt er det strid og blodutgydelse." – E.G.White, Great Controvercy s.656.
"Og når menn som står i ledende stillinger som ledere eller lærere, arbeider under innflytelse av spiritistiske ideer og sofisterier, skal vi tie stille av frykt for å skade deres innflytelse mens sjeler blir narret og ført vill?" – E.G. White, Spec. Test. Series B#2, s. 9-11.
Det er helt tydelig at vi må være på vakt. Vi må være på vakt for ikke å bli forført!
14. Psykologi
Mange vil kanskje si at dette punktet ikke har noe med frafallet innenfor de protestantiske kirkesamfunnene å gjøre, men vi tar dette punktet med likevel, da vi ser at psykologien sniker seg inn i kristne rekker uten motstand.
Flere som bekjenner seg som kristne er psykologer, og en del av dem har høye verv innenfor flere menigheter. Ja, noen av dem er til og med forstandere og kanskje til og med forkynnere?! Psykologer som bekjenner seg som kristne, blir kalt for kristne psykologer. Men de bruker også psykologiske metoder. Psykologene setter mennesker i båser. Alle får en diagnose eller merkelapp på seg, og slik er og blir de (med få unntak). Men Bibelen sier at mennesket er en helhet, og vi kan forandre oss. Når Jesus kommer inn i vårt hjerte og sinn, så kan alt forandres.
Det er skremmende å se at til og med flere helsearbeidere og helseinstitusjoner benytter psykologer. Psykologene har satt opp regler for hva som er normale mennesker. De som er annerledes enn folk flest, de kan lett få et stempel på seg, og flere blir innlagt, ja, noen ganger tvangsinnlagt og tvangsmedisinert på psykiatriske sinnsykehus. Vi kaller disse såkalte psykiatriske sykehus for "fengsler". Ja, de er faktisk verre enn et fengsel. For her blir pasientene eller ofrene dopet ned med sterke medisiner. Å gå på slike sløvende medisiner i lang tid ødelegger mennesket. Når kristne leger og psykologer støtter slike pille-terapier og psykologiske metoder, så er det også et frafall. Flere mennesker er på disse psykiatriske «fengslene» i mange år, og noen mener at de går der neddopet som forsøkskaniner.
Når psykologer doper ned pasienter med giftige og bedøvende piller og psykologiske ideer, skal vi da tie stille av frykt for å skade deres innflytelse?
Pasienter med psykiske plager bør komme ut fra slike "fengsler" og ut i naturen. De må henledes til den store lege, Jesus Kristus, som kan gi oss hvile i sjel og sinn. Jesu misjon er uttrykt i Lukas 4,18:
"Herrens Ånd er over Meg, fordi Han salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige; Han har utsendt Meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet." Luk. 4,18.
Det er så mange i dag som er syndens fanger, de er undertrykte av mennesker og systemer. De er ikke fri i Kristus. De er slaver under synden, under autoriteter og systemer.
Mennesker som blir betraktet som sinnslidende, kan være fysisk eller psykisk overbelastet. De kan ha fysiske skjulte skavanker, stoffskiftelidelser, B12-mangel, ubalanse i kjertler eller hormonene og lignende. Mennesker med slike lidelser kan komme ut av balanse, og uten at dette blir oppdaget, så kan de kanskje bli betraktet som ubalanserte sinnsyke mennesker som må på psykiatriske sykehus/"fengsler".
De som skal behandle mennesker som er ubalanserte i kroppen, må ha god tid til å snakke med slike mennesker. Pasienten må undersøkes for alle lidelser, før de stempler dem som sinnslidende mennesker. Terapeutene bør henlede den syke til Jesus, som kan fri dem fra alle plager. I stedet så har psykiaterne en liste med sløvende og bedøvende tabletter som setter pasientens sinn ut av drift. Det er sinnet som bør være klart, for at vi kan ta klare beslutninger og for at vi kan stå djevelen imot – i Guds kraft. Når sinnet sløves, så kan djevelen lettere lure oss, og vi gir lettere etter for press og veiledning fra psykiaterne. De fører da pasienten lettere inn i deres planer og psykiatriske trekk.
Vi må hjelpe pasienten til å komme bort fra disse sløvende pillene. Naturens egne legemidler er å foretrekke i stedet for alle disse giftige og vanedannende pillene! Naturens egne legemidler er:
Når dette er sagt, så er det også beklagelig at kristne leger forer pasientene med vanedannende og giftige piller, slik som alle andre leger gjør det. Dette er også et frafall!
I lang tid har pasientene på psykiatriske "fengsler" blitt behandlet med sjokkbehandling og andre "inkvisisjons" behandlingsmetoder. Hvor mye av dette som brukes i dag, det vet bare de som er innenfor disse veggene. Mye av psykiatriens behandlingsmetoder er belyst omfattende av Medborgernes Menneskerettighetskommisjon.
De som skal representere Kristus, bør komme seg ut av psykiatriens grep, for Jesus behandler oss helhetsmessig på en helt annen måte. Psykologene har i dag blitt autoriteter som nesten ingen motsier. Mennesker setter sin lit til dem, men vi bør sette vår lit til Gud. Hans terapi er totalt annerledes enn psykologenes terapi.
Noen kristne psykologer påstår at de i sin samtaleterapi med pasientene bruker Bibelske prinsipper. Det er mulig at det er slik, men når de mikser dette sammen med psykologien, så blir det ikke klare linjer. Det kan bli forvirrende og vanskelig for pasienten å finne ut av nettverket. For mange er det vanskelig å holde fast på troen i en slik psykologisk innlæring.
På Jesu tid var det flere mennesker som var besatte av en ond ånd. De ropte: "Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!" Det gjorde også Jesus. Han fridde dem ut fra djevelens besettelse.
I dag er det også mennesker som lider under en syndebyrde. De kan være slaver under synder, og de klarer ikke og vet ikke hvordan de skal komme fri. Noen er også besatt av onde ånder, eller de er så angrepet av djevelen, at de ikke vet hvordan de skal bli fri fra disse angrepene. De blir trette, ubalanserte og syke. For disse er Jesus den store lege. Han kan befri dem fra syndebyrden og fra sinnslidelser, og gjøre dem fri i Herren. Løftet lyder: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh. 8,36. Det er Jesus som kan fri dem ut fra djevelens snare. Vi må henvise disse belastede menneskene til Jesus, be for dem og med dem. Psykologene kan kanskje dope dem ned med piller, for å roe dem ned, men når pillene slutter å virke, så er angrepet der igjen. Så blir det nye piller og kanskje sterkere piller. Til slutt blir menneskene sløvet ned og ødelagt. Hvis legene og psykologene kunne forstå å gjøre pasienten kjent med naturens egne legemidler og Jesu kraft - Han som kan lege all sykdom – og ikke bruke verdens psykologiske metoder, så ville menneskene ha beholdt et klart sinn og bli friske.
La oss sette vår lit til Gud og Hans helbredende metoder, og ikke til psykologenes verdslige metoder som setter fokus innover mot mennesket i stedet for utover mot Gud!
15. Skoler og utdannelsessentre
I dag er nesten alle skoler drevet av staten. Privatskoler har også blitt avhengige av statens penger for å drive undervisningen. Slik er det også med mange andre institusjoner. På den måten har staten satt kroker i nesa på disse institusjonene, slik at de må følge statens direktiver for å fortsette driften.
Vi vet at Gud innstiftet profetskolene for å hjelpe de unge. Ofte hadde foreldrene sviktet sin oppgave og forsto ikke sitt kall og sitt ansvar ovenfor sine barn, og Gud skaffet til veie et middel for å hjelpe dem i undervisningen av barna og unge. Gudhengitte foreldre, lærere og forkynnere har opp igjennom tiden gjort et stort arbeid for å lede barn og unge hen til Jesus.
Jesus fikk sin undervisning hjemme. Han hadde hjemmeskole. Det var Maria og Josef som var lærerne. Han gikk ikke til rabbinernes og fariseernes skoler. Hvis han hadde gått der ville disse skolene ha vært til hinder for Hans åndelige utvikling.
Maria måtte ha vært en gudhengitt lærer. Jesus fikk en god åndelig og moralsk utdannelse på hjemmeskolen. Slike hjemmeskoler kan redde de unge, slik at de slipper å bli oppdratt av staten og statens skoler, eller lite åndelige skoler. Men de som driver privatskoler må ikke isolere seg. De må lære barna å leve i verden, men ikke være lik (av) verden!
Vi må ha en byrde for våre barn og unge.
Til syvende og sist må den enkelte stille spørsmålet: Hvordan kan mitt barn best utvikle en Kristus-lik karakter? Deretter må vi handle ut ifra det svaret vi da får. Vi må følge de prinsippene og de retningslinjene vi finner i Guds ord angående utdanning. Da gjør vi det vi kan for å hjelpe barna til å danne Kristus-like karaktertrekk, og Gud vil velsigne strevet.
I dag ser vi at de unge påvirkes av verdens skikker. På forskjellige fester og underholdninger høres pop- og rockemusikk, og mange unge jenter kler seg med utfordrende klesdrakter, og der foregår det litt av hvert. Heldigvis så er det nesten alltid noen unge som tar avstand fra slike utskeielser og som ved sin gode ferd løfter opp standarden. Men statens skoler kan ikke sammenlignes med Jesu skole, hvor en følger Bibelens prinsipper for utdanning. Undervisningen i dag har fjernet seg bort fra Bibelens normer, og resultatet ser vi. Umoralen øker i stort tempo, og tryggheten i samfunnet blir gradvis ødelagt.
Utdannelsessystemet er i et stort åndelig frafall! Dessverre!
Rystelsen
Bibelen sier at det vil bli to grupper i verden og også blant de kristne. De blir framstilt som ugress og hvete, som rent gull og urent gull, som fem jomfruer med olje på kannene, og fem som ikke hadde olje på kannene.
I Bibelen leser vi også at det vil komme en rystelse i menigheten i endetiden. Rystelsen vil komme i Laodikea-perioden, den siste perioden av menighetenes virke. Rystelsen vil skille ugresset fra hveten.
"Rystelsen vil bli forårsaket av det likeframme vitnesbyrd som det sanne vitne gir til Laodikeamenigheten. Dette vil gjøre sin virkning på dem som tar imot det, og vil få dem til å løfte standarden og forkynne den likeframme sannhet. Noen vil ikke ta imot dette likeframme vitnesbyrdet. De vil sette seg opp imot det, og dette vil føre til en rystelse blant Guds folk." – E.G. White, Veiledning for menigheten, bind 1, s. 52.
Et annet sted skriver hun: "Det er håp for menighetene hvis de gir akt på budskapet som blir gitt til Laodikea." – El.G. White, Manuscript 139, 1903.
"Har ikke Gud en levende menighet? Han har en menighet, men det er den kjempende menighet, ikke den seirende menighet." – E.G. White, Testimonies to Ministers, s. 45.
"Ugresset ligner på hveten mens bladene er grønne, men når marken var hvit for innhøstning, så hadde det verdiløse ugresset ikke noe likhet med det modne kornet som var bøyd under vekten av det fullmodne kornet. Syndere som later som om de har en fromhet, er for en tid sammen med Jesu trofaste etterfølgere, og den kristne likheten vil forføre mange, men i verdens innhøstning vil det ikke være noen likhet mellom godt og ondt. Da vil de som har forenet seg med menigheten, men som ikke har forenet seg med Kristus, bli åpenbart." – E.G.White, Christ Object Lesson, s. 74.
Snart vil Guds folk bli testet ved tøffe prøvelser, og en stor del av de som nå betraktes som ekte og trofaste mennesker, vil vise seg å være uedelt metall." – E.G. White, Testimonies to the Church, bind 5, s. 136.
Renselsens tid:
Rystelsens tid og renselsens tid, det er det som foregår nå. Hvis vi ikke er renset, vil vi bli som agnene som rystes bort som Guds trofaste tjener. Det er bare det rene kornet som vil bli høstet inn når Jesus kommer i himmelens skyer.
Renselsen framstilles slik:
"Men hvem kan utholde den dag Han kommer, og hvem kan bli stående når Han lar seg se? Og Han skal sitte og smelte og rense sølvet, og Han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære fram for Herren offergaver i rettferdighet." – Mal. 3,2-3.
Når gullsmeden renser gullet så har han gullet over en varme. Gullet blir så varmt at det mykner og blir omtrent flytende. Urenhetene løsner da fra gullet og faller bort. På den måten blir det bare rent gull tilbake. Slik også med oss. Vi må bli myke i Guds hånd. Synden må erkjennes og legges på Jesus i tro, slik at vi får et rent hjerte. Da lyder løftet slik:
"Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud." – Matt. 5,8.
Vår tro skal prøves i ild, og vi vil ikke få større prøvelser enn vi kan klare dem. Peter skriver: "For at deres prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse." – 1.Pet. 1,7.
Hvis du og jeg har sett hva Jesus har gjort for å frelse oss, hvis vi har sett Hans store kjærlighet til oss, at Han har gitt sitt liv for at du og jeg skal bli frelst, hvis vi tar imot denne frelsen, da må vi ydmyke oss, erkjenne vår synd og ta imot frelsen, uforskyldt av nåde ved tro. Når vi gjør det, så vil Gud fylle oss med den Hellige Ånd, og vi får kraft til å leve et liv til Hans ære. I Hans kraft i våre liv vil vi åpenbare Åndens frukt i våre liv, gode frukter, gode karaktertrekk.
De fleste av oss kjenner til både rystelsen og renselsen. Men akter vi på dette budskapet? Det er til deg og meg, og det er til den siste menigheten og menighetens ledere.
Litt mer om rystelsen:
"Jeg så at Det sanne vitnes vitnesbyrd ikke på langt nær var blitt gitt akt på. Dette alvorlige vitnesbyrd, som menighetens skjebne avhenger av, er blitt tatt lite hensyn til, for ikke å si helt oversett. Dette vitnesbyrdet vil føre til en dyp omvendelse. Alle som virkelig tar imot det, vil lyde det og bli renset." – Ellen G. White, Herren har vist meg, s. 247.
Er det noen som unngår rystelsen: "Alt som kan bli rystet, vil bli rystet. Guds folk vil komme i den mest prøvende situasjon, og alle må bli befestet, rotfestet, grunnfestet i sannheten, hvis ikke, så vil de falle. Hvis Gud trøster og styrker sjelen med sin inspirerende nærværelse, så vil de holde ut, selv om veien vil bli mørk og tornfull." – E.G. White, Test. For the church, bind 1, s. 355.
Det vil altså være menn og kvinner som vil bli som rent gull, og som vil bestå i rystelsen:
"Den største mangelen i verden er mangelen på menn
- menn som ikke vil la seg kjøpe eller selge,
- menn som av hele sin sjel er trofaste og ærlige,
- menn som ikke er redd for å kalle synden ved sitt rette navn,
- menn hvis samvittighet er så trofast mot sin plikt som kompassnålen er mot polen,
- menn som vil stå fast på sannheten selv om himmelen skulle falle ned."
- E.G. White, Education, s. 57.
Dette er oppmuntrende lesning. Mange vil falle, men noen vil ikke falle. Noen vil stå faste i troen. Derfor er det oppmuntrende når en reiser rundt til de forskjellige menighetene å oppdage at det er trofaste sjeler her og der. Det er noen som står fram med budskapet for vår tid, i Herrens Ånd og kraft, og som ikke slår av på prinsippene. Det finnes også lekforkynnere som driver store TV-selskaper, slike som 3ABN og Amazing Facts og andre, som står klart fram med budskapet. Det finnes også pastorer som river seg løs fra Babylon og løfter banneret høyt. Bannerets tekst er Guds bud og Jesu tro, ifølge Åpenbaringsbokens 14.kapittel, vers 12.
Vi må heller ikke glemme fotfolket, Bibel-arbeidere som går fra dør til dør og forkynner endetidsbudskapet med enkeltpersoner og i små grupper. Det er slike engasjement vi bør støtte og styrke! Gjennom de tre englebudskapene (Åp. 14,6-12) vil Guds folk bindes sammen, med et samstemt sinn, slik det var på Pinsedagen. (Ap.gj. 2,1). Det vil bli en rest av menigheten, nemlig de som står fast på Sannhetens grunn. Når frelses- og advarselsbudskapet blir forkynt med klar røst, så vil mange slutte seg til de troende. Det blir en sann og ekte enhet i Kristus, på Sannhets grunn! Halleluja! Pris Gud!
Laodikea
Vi har allerede sett at rystelsen tar plass i Laodikea-perioden. Laodikea-menigheten er den siste menigheten. Så både rystelsen og renselsen foregår nå. Dette er alvorets budskap. Det er nå vi må oppgi selvet eller egoet, og stille oss helt og fullt på Jesu side.
Laodikea-budskapet er et budskap fra Jesus til alle kristne.Det er helt tydelig at vi ikke har aktet på Laodikea-budskapet.
"Laodikea-budskapet gjelder Guds folk, som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet. Størstedelen er lunkne bekjennere, som har et navn, men ingen nidkjærhet…de er uvillige til å dø fra selvet." – E,G White, Veiledning for menigheten, bind 1, s. 139.
"Laodikea-budskapet må bli forkynt med kraft, for det er aktuelt nå. Nå, mer enn noen gang tidligere, ser vi stolthet, verdslig ærgjerrighet, selvopphøyelse, bedrageri, hykleri og skuffelse." – E.G. White, Review & Herald, 25. Sept. 1900.
"Advarselen til den siste menighet må også forkynnes for alle som påberoper seg å være kristne. Laodikea-budskapet må som et skarpt, tveegget sverd bli forkynt til alle kirkesamfunn… Gjør vi vårt aller beste for at de alle må bli advart?" – E. G. White, Testimonies, bind 6, s. 77.
"Det er mange som er Laodikeanere, som lever i et åndelig selv-bedrag. De kler seg selv i sin egen rettferdighets kappe, og tror at de er rike og har mye gods og fattes intet, når de daglig trenger å lære av Jesus, Hans ydmykhet og ringhet. Hvis de ikke oppdager sitt selvbedrag, og ikke lærer av Jesu ydmykhet og ringhet, så vil de gå falitt, og hele livet deres vil bli en løgn." – E.G. White, brev 66, 1898.
Diagnosen stilles på Laodikea-tilstanden.
Brevet til Laodikea – fra Jesus, det troverdige og sanne vitne:
"Skriv til menigheten i Laodikea: Dette sier Han som er Amen, det Troverdige og Sanndrue Vitne, Opphavet til Guds skapning." – Åp. 3,14.
Dette budskapet til Laodikea kommer fra Jesus. Han kommer her med et brev som analyserer menigheten. Og Han stiller en rett diagnose. Han forteller at menigheten er i en elendig tilstand. Den er syk. Den trenger noen legemidler, så den kan komme seg. Diagnosen lyder slik:
"Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Gid du var varm eller kald! Derfor, da du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes ikke noe, og du vet ikke at du er ussel, og ynkelig og fattig og blind og naken." – Åp. 3,15-17.
I dag er det en sløvhet over de som bekjenner seg til å være Guds folk. Det er en sløvhet over alle de protestantiske menighetene. Det forkynnes et tannløst budskap, et fred og ingen fare-budskap, og lederne tør ikke å ta tak i frafallet i menighetene. De tror tydeligvis at Gud bærer over med dem, og at det vil gå bra. De vet ikke at de er usle, ynkelige og fattige, blinde og nakne. Det er en sørgelig tilstand. Men budskapet er først og fremst til deg og meg. Det er personlig, men det er også til menigheten.
"Det var ikke meningen med budskapet til Laodikea at vi skulle sitte over vår bror og dømme ham, og fortelle ham hva han skal gjøre, og hvor langt han skal gå, men meningen er at hvert enkelt individ skal undersøke sitt eget hjerte og legge merke til sitt eget individuelle arbeid." – E.G. White, Spiritual Gifts, bind 2, s. 223.
"Halvhjertede kristne er verre enn en vantro, for deres bedragerske ord og ikke-betrodde posisjon leder mange vill. Den vantro viser farge. Den lunkne kristne bedrar begge parter. Han er verken en god verdslig person eller en god kristen. Satan bruker ham til et arbeid som ingen andre kan gjøre." – E.G. White, brev 44, 1903.
I denne sløve tilstanden så kommer Jesus med et godt råd til oss:
"Så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se!" – Åp. 3,18.
"Vil dere gi akt på rådet fra det sanndrue vitne om å søke etter det gull som er prøvd i ilden, og de hvite klær og øyensalve? Gullet er tro og kjærlighet, de hvite klærne er Kristi rettferdighet, og øyensalven er den åndelige dømmekraften som vil sette dere i stand til å se Satans listige angrep og unngå dem, til å oppdage synden og få avsky for den, og til å se sannheten og lyde den." – E.G. White, Veiledning for menigheten, bind 2, s. 61.
Det er tydelig at Laodikea-menigheten ikke har stått fram med budskapet. De har ikke en tro som er prøvd i ild. De har heller ikke Jesu rettferdighets kappe, og de har ikke øyensalve. Men alt dette tilbys dem. Og det er her vi kommer fram til det prøvende punktet. Den som roper til Herren om sant kjennskap til seg selv, de får øyensalven, slik at de innser sin sanne tilstand. De tar avstand fra sin synd og frafall og får Jesu rettferdighet, uforskyldt av nåde ved tro.
"La oss takke Herren, for selv om det er så mange som er i en lunken tilstand, så er det fortsatt tid til omvendelse." – E.G. White, Manuscript 138, 1902.
"Mange vil ikke sette pris på den kjensgjerning at de må ha den himmelske salvelse. Navnet "dårlige jomfruer" framstiller karakteren hos dem som ikke har fått det guddommelige verk utført i hjertet av Guds Ånd. Kristi komme forandrer ikke de dårlige jomfruene til kloke jomfruer… Menighetens tilstand slik den er framstilt ved de dårlige jomfruene, er også omtalt som "Laodikea-tilstanden." – E.G. White, Review & Herald, 19, august, 1890.
"De i Laodikea… var ikke fullstendig blinde, for da ville øyensalven ikke ha kunnet gjøre noe for å helbrede synet og gjøre dem i stand til å se Kristi sanne egenskaper." 7BC 965.6
Laodikeanerne er ikke fullstendig blinde, ellers ville ikke øyensalven hjelpe dem til å helbrede det dårlige synet. Laodekeanerne lever i mørke. De trenger den åndelige øyensalven. Den åndelige øyensalven vil bli gitt til de som åpner hjertedøren, ydmyker seg, innser sin synd og vender om og tar imot Jesu nåde og frelse.
"Og hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og lege deres land." – 2. Krøn. 7,14.
Øyensalven representerer altså den Hellige Ånd. Dersom vi ikke er villige til å la den Hellige Ånd få sin vilje med oss, arbeider vi i kjødets kraft og ikke i Åndens kraft. Hva blir resultatet? Her er Guds svar:
"Uten Guds Ånd og kraft arbeider vi forgjeves med å fremholde sannheten." – E.G. White, Testimonies, bind 5, s. 158.
Hvordan kan vi våge og tro at Gud vil bære over med synd og frafall. Hele Bibelen viser at Guds folk måtte ta konsekvensene av sine gale valg, når de ikke erkjente sin synd og sitt frafall. Slik er det også nå. Hvis vi ikke vender om, så vil Gud tukte oss, slik at de gjennom harde prøvelser kan innse at de har vendt seg bort fra Gud, og at vi må komme tilbake til Ham. Derfor, når vi har sett sannheten, viker bort fra den, og ikke vender om, så vil forbannelse komme over oss. (5. Mos. 18. Kapittel). Den kommer like sikkert som på Bibelsk tid. Men Gud vil straffe på sin måte, slik at det kan bli til omvendelse. Men det er bedre å vende om slik at straffen ikke kommer. Det er nå vi må vende om.
Jesus sier: "Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg!" – Åp. 3,19.
Omvendelsens budskap er like aktuelt på vår tid som på Jesu og apostlenes tid.
"Hvis vi nekter å omvende oss og adlyde Hans Ord, så vil det gi like alvorlige konsekvenser for Guds folk i dag, som det gjorde for Israel…Ødeleggelsen av Jerusalem står som en høytidelig advarsel foran øynene på nåtidens Israel, og vi må forstå at advarslene som er gitt gjennom Hans utvalgte redskaper – ikke kan gå upåaktet hen og de vil bli straffet hvis de ikke akter på advarslene." – E.G. White, Testimonies, bind 4, s. 166,167.
Hvem vil åpne døren?
I den fortapte Laodikea-tilstanden så kommer Jesu nådige innbydelse:
"Se, Jeg står for døren og banker, om noen hører Min røst, og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med Meg." – Åp. 3, 20.
Denne teksten forteller at frelsen er helt personlig. "Om noen hører min røst", sier Jesus. Vi blir ikke frelst fordi vi er med i et kirkesamfunn, men fordi vi har åpnet hjertedøren for Jesus og derfor har et personlig forhold til Ham.
"Laodikea-budskapet er en "overraskende irettesettelse", og likevel er det et budskap fullt av kjærlighet. Dersom vi gir akt på rådet fra det sanndrue vitne og åpner hjertedøren, slik at Kristus ved sin representant, den Hellige Ånd, kan komme inn, skal vi motta guddommelig kraft til å seire over enhver skjødesynd og glede oss over den forrett det blir å sitte sammen med Kristus på Hans trone." – Heftet Beredelse for senregnet, s. 7.
Pinsefesten
Jesus hadde lovt at disiplene skulle få den Hellige Ånd. Like etter Jesu himmelfart, så var disiplene sammen med sine venner. De var 120 tilstede. De brukte tiden til å be og gjøre opp med hverandre. Det står at de hadde et samstemt sinn. Det var det som gjorde at de fikk den Hellige Ånd. Paulus skriver at "Den Hellige Ånd blir gitt til de som lyder Ham." – Ap. gj. 5,32.
Bibelen sier at det vil komme en ny Pinsefest, senregnet. Akkurat som disiplene fikk tidligregnet på Pinsefestens dag, så vil senregnet komme. Skal vi få del i det, så må vi også gjøre opp med hverandre, og legge vår synd på Jesus, slik at vi kan ha et rent hjerte. Det er kun de som har et rent hjerte, og som sukker og jamrer seg over alle vederstyggeligheten som finnes blant Guds folk, som får del i senregnet. – Esek. 9,4.
"Jeg så at mange forsømte den beredelse som er så nødvendig, og at de så fram til "vederkvegelsens tider" og "senregnet" i forventning om at dette skulle gjøre dem skikket til å bestå på Herrens dag og til å leve for Hans ansikt. Å, hvor mange jeg så i trengselstiden stå uten beskyttelse! De hadde forsømt den nødvendige beredelsen, og derfor kunne de ikke ta imot den vederkvegelsen som alle må ha for å kunne leve for Guds hellige ansikt… Jeg så at ingen kan få del i vederkvegelsen, dersom han ikke vinner over hver eneste skjødesynd, over hovmod, egenkjærlighet, kjærlighet til verden og over alle uriktige ord og handlinger." – E.G. White, Budskaper til menigheten, s. 94,95.
"Senregnet, som modner jordens grøde, representerer DEN ÅNDELIGE NÅDE som bereder menigheten for Menneskesønnens komme. Men uten at TIDLIGREGNET er falt, vil det ikke være noe liv, og de grønne blader vil ikke skyte opp. Med mindre de tidlige regnskurer har utført sin gjerning, kan ikke SENREGNET bringe noe frø fram til FULLKOMMENHET." – E. G. White, Testimonies to Ministers, 506.
"Men det må ikke være noen forsømmelse i å ta imot den nåde som er framstilt ved tidligregnet. Bare de som lever opp til det lys de har, vil motta større lys. Dersom vi ikke daglig har fremgang i virkeliggjøringen av aktive kristne dyder, kommer vi ikke til å innse og forstå åpenbarelsen av Den Hellige Ånd i senregnet. Kanskje det kommer til å falle på hjerter omkring oss, men vi selv kommer ikke til å oppdage eller motta det." – E.G. White, Testimonies to Ministers, s. 507.
"Det ble vist meg at Guds folk venter på at en eller annen forandring skal skje – at en tvingende kraft skal gripe dem. Men de kommer til å bli skuffet, for de tar feil. De må handle. De må selv ta fatt på arbeidet og rope alvorlig til Gud om sant kjennskap til seg selv. De scener som foregår omkring oss, er så viktige at de bør få oss til å våkne og framholde sannheten for alle som vil høre." – E.G. White, Veiledning for menigheten, bind 1, s. 78.
"Bare ved den Hellige Ånds verk i hjertet kan vi bli skikket for Himmelen… Vi trenger til daglig å bli forvandlet ved Åndens påvirkning." – E. G. White, Selected Messages, bind 1, s. 374.
"Vår eneste sikkerhet mot å falle i synd er å holde oss selv stadig under den Hellige Ånds omdannende innflytelse." – E.G. White, Councels on Health, s. 594."Arbeidet vil snart være slutt. Medlemmene som har vist seg å være trofaste i den kjempende menighet, vil bli den seirende menighet." - E. G. White, Evangelism, s. 707.
GUDS SEGL
"Og Herren sa til ham: Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer seg over alle de vederstyggelige ting som skjer der." – Esek, 9,4.
"Befalingen lyder..sett et merke på pannen til de menn som sukker over alle de vederstyggelighetene som bli gjort blant Guds folk. Disse som sukker og jamrer holder fram Livets Ord. De irettesetter, gir råd og trygler og bønnfaller." – E.G. White, Testimonies, bind 5, s. 210.
"Den store mengden av bekjennende kristne vil oppleve bitter skuffelse på Guds dag. De har ikke fått Guds segl i pannen. Lunkne og halvhjertet vanærer de Gud mer enn en som bekjenner seg til å være vantro." – E. G. White, Letter 121, 1903.
"Guds segl vil bare bli plasert i pannen på de som sukker og gråter for alle vederstyggelighetene som blir gjort i menigheten." – E.G. White, Testimonies, bind 5, s. 212.
"Guds segl vil aldri bli plasert på pannen til en uren mann eller kvinne. Det vil aldri plasseres på pannen til den ambisiøse, verdsligsinnede mann eller kvinne. Det vil aldri plasseres på pannen til menn eller kvinner som har en falsk tunge eller et svikefullt hjerte. Alle som mottar Guds segl må stå framfor Gud uten flekk og lyte – kandidater for Himmelen." – E.G. White, Testimonies, bind 5, s. 216.
"Seglet til den levende Gud vil bli plasert på pannen til de som bærer en Kristus-lik karakter." – E.G. White, Review & Herald, 21.mai, 1895.
"Hvem står i Guds råd? Er det dem som faktisk unnskylder det som er galt og urett blant Guds bekjennende folk og som knurrer i sine hjerter, hvis ikke åpenlyst, imot dem som vil irettesette synd? Er det dem som sympatiserer med dem som gjør det som er galt? I sannhet – nei. Med mindre de forlater Satans arbeid med å undertrykke dem som har arbeidets byrde, og slutter å holde opp synderes hender i Sion, vil de aldri motta Guds segl. De vil falle i den generelle ødeleggelsen sammen med de onde." - E. G. White, Testimonies, bind 3, s. 267.
"Vi blir ikke frelst som en sekt, ikke noe menighets-navn vil bringe oss i favør for Gud. Vi blir frelst som individer, som tror på Jesus Kristus." – E.G. White, Reviev and Herald Articles 2, s. 464.
La oss ikke være menighetsstolte, i den forståelsen at samme hva menigheten gjør så er det bra, det vil vi støtte opp om - men la oss hver enkelt gjøre de nødvendige endringene i våre liv, slik at vi kan være helt og fullt på Jesu side. Frelsen er helt personlig. Det er mitt forhold til Jesus Kristus og ditt forhold til Jesus Kristus som er avgjørende. Vi blir ikke frelst gruppevis, fordi vi tilhører en jordisk menighet, men vi blir frelset som enkeltindivider. En jordisk menighet kan være styrkende og en velsignelse for den enkelte troende, hvis de har en høy åndelig standard og er aktive vitner, men en menighet kan også være en forbannelse, hvis en verdslig innflytelse får innpass og gjennomsyrer menigheten. Våg å stå som Daniel, samme hvor du er, men vi trenger å ha en plass å komme til for å bygge opp vårt åndelige liv. Hvis ikke det kan skje i en menighet, så kom sammen i et privathjem eller andre steder. Gud kan møte oss overalt. I mange tilfeller er naturen den beste katadral.
"Kristus har lovt den Hellige Ånds gave til sin menighet, og løftet er gitt til oss akkurat som til de første disiplene. Men lik alle andre løfter, så er de gitt på betingelser." – E. G. White, Desires of Ages, s. 672.
"Vi blir ikke frelst i grupper. Renheten og hengivenheten hos en vil ikke kunne rense mangelen på disse kvalitetene hos en annen. Selv om alle nasjoner vil stå foran Guds domstol, så vil Han likevel undersøke hver enkelt individs sak med stor nøyaktighet, som om det bare skulle være ham på jorden. Hver enkelt må bli testet og funnet uten flekk eller lyte eller noen slike ting." – E.G. White, Great Controversy, s. 490.
Med vennlig hilsen
Abel og Bente Struksnes